– Regjeringen tror den kan vinne

– Vår utfordring er at Regjeringen tror den kan vinne, ikke minst de urbane velgerne på å mobbe landbruket ved å bygge opp under mytene om at vi er oversubsidierte og mottar en feit giro uten å si noe om hvilket samfunnsoppdrag vi har fått. 
 
Her Erik Fløystad, fylkesleder i Aust-Agder Bondelag, sin tale til årsmøtet.
 
Alle liker bonden- langt færre liker bønder.

Alle er opptatt av maten de spiser, men ingen liker landbrukspolitikk.  Dette er kjensgjerninger vi må forholde oss til når vi skal vinne opinionen for ai vi skal ha ei framtid som matprodusenter. Vi må gå via hjertet og magen og ikke gjennom hjernen sier Ingebrigt Steen Jensen.

Alt tyder på at vi har folket i ryggen i vårt ønske om å levere rikelig med trygg og god mat basert på norske ressurser. Siste års hendelser med antibiotika resistente bakterier i svin og fjørfekjøtt, salmonella og GMO viser at det er viktigere enn noen gang å ha kontroll over det vi produserer. Den ofte utskjelte KSL har vært oss til stor nytte og viser at sporingssystemer og et gjennomsiktig omsetningssystem er nøkkelen til at vi kan håndtere uønska sjukdom og smitte på en måte resten av verden bare kan misunne oss. EN sterk allianse med forbrukeren er den beste garanti for norsk landbruks framtid. Kjærlighet for norsk mat, er slagordet som må innprentes hos folk flest for at vi skal ha rammebetingelser som gjør at vi og kommende generasjoner får de nødvendige rammebetingelser. Vi er og blir nemlig avhengig av politiske rammebetingelser.

Hvem eier virkeligheten?

Når jeg hører på Landbruks- og matministeren må leg innrømmer at jeg føler norsk landbruk hadde fortjent bedre. Når jeg hører rapporter fra tidligere budsjettkonferanser der statsråder har kjempet og grått for sine ansvarsområder kan jeg knapt se for meg at vår statsråd har bedt om ei krone. Når det nå synes som det arbeides systematisk for å rive ned mest mulig uten å måtte be om Stortingets velsignelse er det all grunn til bekymring. Dama er nemlig dyktig på kommunikasjon. Jeg får ofte assosiasjoner til Ludvig Holbergs Erasmus Montanus med det kjente resonnementet « ergo er Mor Nille en stein» når Dama framfører sine postulater om Steinalderen eller melkeroboten osv.

Eller hva skal en si om forrige ukes melding fra SSB om bonden inntekt som var godt over 500.000 kroner. For godt til å være sant sier du, dessverre ja. Forklaringen lå i at flere hadde tatt mer lønnsinntekt utenom bruket samt at investeringene hadde gitt betydelig renteøkninger som ikke var trukket fra – renteinntekter  var imidlertid tatt med). Ta forslaget om endinger i melkekvote regioner der det snakkes om 2, 5 eller 9 regioner, men knapt nok nevnes at kun 2 av 7 i utvalget anbefaler en endring fra dagens fylkesvise inndeling.

Vår utfordring er at Regjeringen tror den kan vinne, ikke minst de urbane velgerne på å mobbe landbruket ved å bygge opp under mytene om at vi er oversubsidierte og mottar en feit giro uten å si noe om hvilket samfunnsoppdrag vi har fått. Verdensmarkedets pris løftes opp som en sannhet uten å si noe om hvor liten del den representerer. Alt er subsidier til bonden og ikke prisnedskrivning til forbruker. Nokså utilslørt mener mange av disse liberalistene at vi er ei forhistorisk næring.  Vår styrke er at vi er over alt og ikke minst i et lokalvalgsår som i år bør alle kluter settes inn for å endre holdning på det matpolitiske området hos H og FrP for de har vel fortsatt ambisjoner i den enkelte kommune. Det er viktig at vi med stolthet får fram hva vi leverer av mat, opplevelser og samfunnstjenester.  Del egne og andres suksesshistorier og livet på gården , det skaper bondevenner.

Jordbruksforhandlinger

2014 er historie, men fjorårets brudd var nødvendig. Den omvendte >Robin Hood politikken ble avslørt og resulterte i det historiske at Stortinget endret Regjeringens ramme, samt reverserte de verste utslagene av Regjeringens omfordeling. Stortinget var også tydelige på at de forventet at for kommende år måtte man ta hensyn til Stortingsflertallet  i jordbruksforhandlingene. Vi får se om de er lærenemme og om KrF og V har den nødvendige innflytelse.

Sett fra vårt ståsted er det grunn til bekymring for at struktur og distriktsprofilen stadig blir svekket. Vår kamp for å få inn et kantsone eller småteigstilskudd er behørig dokumentert, men så langt neglisjert. Dette kombinert med opphausingen av stordrift, endra konsesjonsgrenser mv bidrar samtidig til en psykologisk utskyting fra næringa.  Skal vi klare de mål for matproduksjonen på Agder som ligger i vedtatt landbruksplan, ja da må alle arealer tas i bruk. Pr i dag er det for dårlig lønnsomhet i å bruke alle arealer og det blir mye dekk og diesel for å rekke over alle arealer. Lite av sørlandets  jordbruksarealer  er tilpasset den struktur det nå legges opp til.

Vi er på landstoppen i jordleie, og jeg er helt enig i at en burde eie mer, men de tiltak som er foreslått til å få fart i salget av landbrukseiendommer vil etter alle solemerker bidra til mere og ikke mindre leiejord. Mitt håp er at en kunne gjøre skattegrep som gjorde at eier og driver ble den samme uten å skru opp prisene slik at den aktive bonde ble diskvalifisert.

Hvorfor må vi ha en sterk distrikts og strukturprofil i jordbruksoppgjøret?

Alle vet at konkurransen i markedet både på salg og kjøp er sterkt. Kampen om de store kundene har økt. Også landbrukssamvirke er med på denne karusellen, og må være det . Det innebærer at det er store forskjeller i betingelser mellom ulike produsenter ut fra størrelse og geografi. Frakttilskudd, distriktstilskudd og strukturelementene er svekket de senere årene. Dette fordi de står stort sett på stedet hvil mens prisene har økt relativt mye

Norsvin har illustrert  hva strukturen betyr for økonomien bare utfra kraftfor leverandør og slakteri sine betingelser i ei plansje til årets forhandlinger. Røfflig får en med 10 årspurkers besetning rundt kr500 pr purke, mens en med 60 får rundt kr4000 pr purke. Skal det være liv laga for mindre produksjoner må det sikres i jordbruksforhandlingene.

Jeg nevnte tidligere melkekvoteutvalget. Sett fra mitt ståsted vil alle de forslag til endringer føre til at melka vil renne ut av fylket dersom vi ikke får endret på de driftsulempene vi har. Kombinasjonen tjene mindre, betale mere synes å være dårlig butikk.

Klimasmart

Jeg har forventninger til at agderbonden skal være i fremste rekke i omleggingen til mere klimasmarte løsninger. Dette gjelder ikke minst på fossilfritt drivstoff. Noen må gå i gang for å vinne erfaringer med framtidas drivstoff. Lauv og kratt har vi rikelig av så dersom vi kan se det som en ressurs har vi mye å glede oss til. Min bruk av biodiesel siste året gir meg tro på at dette skal vi klare.

Det gode liv

Når vi står midt oppe i landbrukspolitiske vindkast og stormvarsler, når bankene skriker etter penger og Innovasjon Norge gjør seg kostbare er det viktig å glede seg over det som skjer på gården, i naturen og i næringa. Det er også viktig å komme sammen for å glede seg over det positive som skjer. Det er viktig å ha møteplasser der en er sammen og gjør ting sammen. Der en heller framsnakker næringa og trekker fram positive ting, framfor å møtes for å forbanne mørket. Det er viktig å bruke lokallaget som en møteplass, til aktiviteter,turer eller opplevelser for hele landbruksfamilien. Det å være bonde kan være ensomt for mange, derfor er denne delen av lagsarbeidet også viktig. Samtidig er det mange plasser mange aktører og få produsenter, Jeg vil derfor anbefale samarbeid lagene i mellom sammen med Tine, Nortura og Felleskjøpet sine lokalledd for å lage et felles tilbud til beste for hele næringa.

Avslutningsvis vil jeg henvise til Bondelagets hjemmeside. Den er vi ganske stolte av, men den må fylles med lokale saker så her ber jeg alle bidra. Finn, Turid og Øystein på kontoret gjør en fenomenal jobb for oss. De bidrar mer en gjerne om dere trenger litt bistand for å komme i gang . Kontoret arbeider utfra mottoet; Til tjeneste for den norske bonde