Erik Fløystad og Tor Erik Leland ser klare politiske utfordringer for landbruket,
men framtidstroen kan ingen politiker ta fra dem.
Under årsmøtet i bondelagai Agder retta lederne et kritisk blikk mot politikken som former landbruket.
Jofrid Åsland
– Jeg ønsker egentlig ikke å være fylkesleder i en protestorganisasjon. Dersom en klarer å være konstruktiv kritisk og passe på å gi ros for gode forslag og ikke bare kritisere nord og ned, tror jeg en når mye lenger. Men det har ikke vært utprega lett. For det har ikke vært mye positivt. Det positive kan vel oppsummeres til skatteletten på salg av gårdsbruk utenom familie, at jordvernmålet er stramma inn, og ellers at regjeringa ikke har fått til mer enn den har gjort, sa Tor Erik Leland, leder av Vest-Agder Bondelag, innledningsvis i sin tale under årsmøtet.
Hans kollega i Aust-Agder sa det slik:
– Det siste året har jeg hatt behov for forutsigbarhet, og ser bildet slik: Vi har ei samla næring og et folk som står godt bak oss bønder. Det som kommer fra regjeringa er krevende, og heldigvis har vi et Storting som
ikke er i samsvar med regjeringa. Vi bønder må jobbe innmari mye politisk for å oppnå det vi vil, sa Erik Fløystad, leder i Aust-Agder Bondelag.
Han skildret situasjonen som en kattepine, og nyttet talen til å lette på egen frustrasjon.
Vil ha mer støtte til mindre bønder
Leland trakk fram at Fremskrittspartiet før siste valg ville kutte overføringene til landbruket med 5-6 milliarder og Høyre med 1,5 milliarder. Med disse premissa til grunn ser bondelagslederen på resultatet av fjorårets jordbruksoppgjør som «ikke så dårlig».
– Men om rammene ikke har blitt redusert, så har den store omfordelinga fra 2014 virkelig blitt lagt merke til. Jeg unner absolutt de som driver stort å tjene penger, men at det skal tas fra småbrødrene er urettferdig og ikke greit, sa Leland.
At bondelaget valgte å signere jordbruksavtale med regjeringa Solberg var også tema i talen til Leland. Han skildra hvordan krefter i landbruket har fremstilt det som at bondelaget har signert på regjeringas landbrukspolitikk. Men slik er det på ingen måte, ifølge Leland.
– Vi har signert på en middels avtale, fordi det ble vurdert som mer tjenlig enn å bryte. Vi fikk beholde kvoteregionene for melk, det var visstnok en skikkelig hard bøyg, sa han.
Erik Fløystad omtalte skattelette til de større bøndene som omvendt Robin Hood-taktikk. Fløystad snakka også om lausdriftskravet som kommer stadig nærmere.
– For mange handler 2024 om enten å investere eller spikre igjen fjøsdøra. Hvorfor bruker jeg tid på å snakke om dette? Det handler om rekruttering. Spørsmålet er: Vil jeg tilråde neste generasjon å overta?
– Stå på
Begge fylkeslederne i Agder kom til samme konklusjon mot slutten av sine taler under årsmøtet: Stå på for norsk landbruk! Etter å ha trukket fram en rekke politiske utfordringer runda Leland av sin tale slik:
– Dette var det som var, men jeg håper debatten i dag vil dreie seg om hva det skal bli. Hva vil vi med norsk landbruk? Hva skal vi prioritere? Ellers: Takk til alle i fylkesstyret, alle på kontoret, og alle der ute i lokallagene som står på for norsk landbruk. Fløystad pekte også på positive sider ved norsk landbruk mot slutten av sin tale:
– Vi kunne sagt at dette er ille, men vi kan reise hvor som helst ellers i verden og se at det er verre der, for eksempel til Danmark eller Finland.
Lederen i Aust-Agder Bondelag understrekte likevel at det er forskjell på festtaler og virkelighet. Han avslutta med en oppmuntring til økt likestilling i næringa.
– Det er gildt at menn er menn, men enda kjekkere er det å være mann hvis det er mange kvinner med. Hva kan vi gjøre slik at begge parter og eventuelt barn kommer på våre arrangement?
Fløystad lot spørsmålet henge i lufta, og takka for seg.
Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk
