Mattilsynet er imponert over hvordan griseproduksjonen har bidratt i MRSA-kartleggingen.
Nå skal alle smågrisprodusentene (over 10 purker) ha fått svar på prøvene som ble tatt i mai-juni. Gratulerer alle sammen. Ingen nye positive besetninger i Rogaland og Agder.
Arvid Reiersen
Seniorinspektør / veterinær
DK Midt-Rogaland
I Rogaland har vi funnet grisevarianten av MRSA i tre smågrisbesetninger og sju slaktegrisbesetninger som hadde mottatt smågris fra disse. Det er også funnet denne typen MRSA i en del besetninger på Østlandet. Folkehelsemyndighetene ser på utbredelsen av denne typen multiresistente bakterier i grisebesetningene som en trussel mot folkehelsen. Det som ble gjort før selve kartleggingen har vært et prøveprosjekt der en ønsket å se om det gikk an å sanere og bli kvitt denne bakterien fra norske grisebesetninger. Til tross for internasjonal skepsis har vi gjort oss nyttige og gode erfaringer. Det ble derfor tatt et initiativ til et nasjonalt prosjekt for å kartlegge utbredelsen av griseassosiert MRSA. Resultatet ble bare en ny besetning på Østlandet.
Samarbeidet
Vi i Mattilsynet er imponert over hvor godt vi er blitt tatt imot når vi har tatt kontakt og kommet ut i besetningene. Bare positive og imøtekommende produsenter. MRSA gir ingen problemer hos grisene, men likevel er det tydelig at grisenæringen har sett behovet for å gi et bidrag for å sikre folkehelsen. Erfaringene fra Danmark viser at en gjennomsnittet grisepopulasjon i neste omgang fører til denne multiresistente bakterien blir vanligere blant mennesker. Dette skaper ikke bare problemer for gamle og sjuke. Friske mennesker som akutt legges inn for operasjoner eller skader og ulykker, kan få alvorlige komplikasjoner i etterkant. Det står respekt av at griseprodusentene har bidratt på en slik god måte i denne MRSA-kartleggingen. Vi må likevel ikke glemme de produsentene som har fått påvist MRSA i sine besetninger, og som har avlivet og slaktet hundrevis av tilsynelatende friske dyr, vasket og desinfisert, nye prøvetakinger og innsett av nye dyr. Mange har hatt netter uten søvn med spekulasjoner om en klarte å bli kvitt smitten eller om en må «på an igjen». Det er ikke tvil om at flere har hatt økonomiske bekymringer i forbindelse med saneringen. Næringen var usikker på ordningen om økonomisk kompensasjon og en har sett på hvordan en skal kunne gjøre den bedre.
Veien videre
Nå er det bare en slaktegrisbesetning igjen der det er påvist MRSA. Denne besetningen skal tømmes for dyr i begynnelsen av august. De som skal slaktes skal sanitetslaktes for å ha kontroll med smitten. Det er sendt ut informasjon sammen med prøvesvarene om hvilke tiltak produsentene kan og bør gjennomføre for å hindre at deres besetning skal få introdusert MRSA. Informasjon om smittebeskyttende tiltak er ikke gått ut til alle griseprodusenter, men den kan skaffes fra Svinehelsetjenesten eller Mattilsynet. Det er vår erfaring at det er størst fare for å få inn smitte med folk som har vært i utlandet. Denne bakterien er relativt vanlig i sør og østlige deler av Europa og i andre verdensdeler, både blant mennesker og dyr. Mennesker kan være symptomfrie bærere i ukevis og det nytter lite med karantene på noen dager etter ankomst til Norge. Bruk alltid smittebeskyttelse og ta prøver etter opphold i risikoområder. I helsevesenet er det er stort fokus på antibiotikabruk og MRSA. De viktigste tiltakene er redusert bruk av antibiotika, og redusert bruk av bredspektra antibiotikatyper. Dette gjelder også for dyr og det er viktig å gjennomføre dette også for produksjonsdyr og kjæledyr. Statistikken viser at det blir brukt lite antibiotika på norske produksjonsdyr i forhold til andre europeiske land. Vi har ikke grunn til å tro at antibiotikabruken i Norge har gjort at nasjonale bakteriestammer har utviklet resistente MRSA. Vi regner med at de er importerte. Vi vet at det er store forskjeller i bruk av antibiotika (mengde og type) mellom veterinærer og besetninger. Det er angitt at introdusert MRSAsmitte lettere vil kunne etablere seg og spre seg i besetninger der det brukes mye eller bredspektra antibiotika. Antibiotikabruken i de positive norske MRSA-besetningene gir oss ikke grunnlag for å konkludere annerledes og vi må gå ut fra at dette også gjelder i Norge.
Med bakgrunn i den relativt gode resistenssituasjonen vi har i Norge og et begrenset produksjonspress, er det likevel et potensiale for å gjennomføre flere forebyggende tiltak for å redusere antibiotikaforbruket. Utfordringen videre vil bli å opprettholde den gode resistenssituasjonen i Norge på tross av økt internasjonal reising og smittepress. Alle må bidra for å møte denne utfordringen.
