Kompass: Trinn 1 i Lidls nye dyrevelferdsmering sikrer at kjøttet er produsert etter lovpålagt standard. Trinn 2, «standart pluss», innebærer at dyrene får ti prosent mer plass og at svin har tilgang til rotematerial. Trinn 3 inkluderer krav om utegang og fôring med ikke genmanipulert fôr. Trinn 4 sikrer økologisk produksjon.
Faksimile, Die Zeit 12.april
…, og ligger dermed et hestehode foran det tyske bondelaget og landbruksministeren.
Daniela Dobbert, frilanser, Hamburg
Tidligere denne måneden lanserte den tyske dagligvaregiganten Lidl dyrevelferdsmerking av alle egne kjøttvarer. «Dyreholdskompasset» viser hvordan kjøttet er produsert med hensyn til dyrehold, gradert i fire nivå. Trinn 1 sikrer at kjøttet er produsert etter vanlig, lovpålagt standard. Trinn 2 kalles «standart pluss» og innebærer at dyrene får ti prosent mer plass og at svin har tilgang til rotematerial. Trinn 3 inkluderer krav om utegang og fôring med ikke genmanipulert fôr, og trinn 4 sikrer godkjent økologisk produksjon, som blir regnet som det beste.
Dyrevelferd i fokus
Lidl, som er den nest største dagligvarekjeden i Tyskland etter Aldi, hevder at de med dette initiativet svarer på økte forbrukerkrav om bedre dyrevelferd. Muligens henger dette sammen med at tyskere nå spiser mindre kjøtt enn for få år siden, særlig svinekjøtt. I tillegg sier 88 prosent av befolkningen at de er villige å betale mer for kjøtt, dersom det er produsert på en miljøvennlig måte og med god dyrevelferd. I en meningsmåling gjennomført av BUND (det tyske naturvernforbundet), svarte to tredjedeler av de spurte at de ønsker et strengere regelverk for dyrevelferd i landbruket. Når det gjelder kjøtt, var fire av fem for en lovpålagt merking som viser hvordan dyrevelferden ivaretas.
«Initiativ dyrevelferd»
Dyrevelferdsdebatten har rast lenge i Tyskland. I 2015 tok det tyske bondelaget, samvirkeorganisasjonene, kjøttindustrien og dagligvarehandelen konsekvensen av forbrukerkrav om bedre dyrevelferd og dannet Initiative Tierwohl – Initiativ dyrevelferd, med egen logo. Særlig ble forholdene i svine- og kyllingproduksjonen vektlagt. Kriterier for bøndene som deltar i initiativet innebærer kontroll av klima og drikkevannskvalitet i fjøsene, krav om dagslys for dyrene og at antibiotikabruken skal journalføres. Fra og med i år kommer i tillegg krav om ti prosent mer plass og nok rotematerial. Næringsmiddelindustrien støtter initiativet ved å gi 6,5 cent (ca. 6 kr. ) per solgte kilo kjøtt til et av fondene som er etablert i sammenheng med initiativet. Her kan bøndene søke om tilskudd og lån for å investere i bedre dyrevelferdstiltak på gården.
Tross gode intensjoner har initiativet fått mye kritikk fra forbrukerorganisasjoner som mener at kriteriene bare er hakket bedre enn eksisterende, lovpålagte minimumskrav. Initiativet får også kritikk for at varene er så dårlig merket at forbrukerne ikke kan se om det kun er butikken som støtter initiativet, eller om kjøttprodusenten er med. Også noen av Lidl sine produkter på trinn 2 er merket med «Initiative Tierwohl»-merket (se bildet), da de tilfredsstiller de samme kravene som Lidls egne.
Bondelaget hiver seg på
I mars i år gikk det tyske bondelaget et skritt videre og flagget støtte til innføring av en statlig ordning for dyrevelferdsmerking. Bondelaget forslår tre kvalitetstrinn og økologisk kjøtt som trinn 4, ikke ulikt systemet som Lidl nå har innført. Bondelagslederen Joachim Rukwied sier til ukemagasinet Die Zeit at han ønsker å skape tillit og transparens overfor forbrukerne. Tyske myndigheter er også på saken. Ifølge landbruksminister Julia Klöckner kan regjeringen være klar med en ny merkeordning våren 2019.
Positiv mottakelse
Lidls nye dyrevelferdsmerking har stort sett blitt positiv mottatt. Kritikerne retter nå først og fremst sitt skyts mot det de mener er regjeringens nølende holdning til en lovpålagt merkeordning. Anton Hofreiter, parlamentariker fra de Grønne, kaller det er en fallitterklæring for regjeringen at dagligvarekjeder nå utvikler egne kjøttmerkingskriterier fordi regjeringen ikke makter å gjør jobben sin.
