Styreleder i Tine, Trond Reierstad (t.v.) og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, har felles mål om å opprettholde en lønnsom melkeproduksjon over hele landet, basert på norske arealer. Det er avgjørende for legitimiteten til norsk landbruk framover.
Årets resultat i Tine SA, gir handlingsrom til å sikre konkurransekraft for norske meieriprodukter.
Liv Kristin Sola
Produsentlaga i Hå og Time inviterte til det tradisjonelle produsentmøtet på Holmavatn på Høg-Jæren i midten av november. Arrangørene hadde invitert Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og styreleder i Tine, Trond Reierstad til å gi signal om framtida for norsk melkeproduksjon.
Hvordan skal vi opprettholde og styrke posisjonen for norske melkeprodukter i en situasjon der både tollvern og markedsordningen er under stadig press, var sentrale tema.
God økonomi gir økt handlingsrom
– Vi må opprettholde salg av norsk mat som i størst mulig grad er basert på norske ressurser. Det er det som gir legitimitet i det vi holder på med. Veldig mye vil dreier seg om hvordan vi lykkes i å få til dette. Det er i svært korte trekk svaret på dagens oppgave, sa Trond Reierstad, med adresse til dagens tema.
Tine kan vise til et økonomisk resultat, etter tredje kvartal, som er bedre enn resultatet for hele 2014. Resultatet i inneværende år ser ut til å bli det beste noen sinne. Salgstalla viser bare en svak utvikling i volum, noe som betyr at Tine har klart å øke verdien for hver liter melk som blir produsert.
Oppnår Styrk-målet
– Tine har gjort flere langsiktige grep, og Styrk-prosjektet har vært viktig og helt nødvendig for å rasjonalisere ned kostnadsveksten og skape konkurransekraft. Dette er enormt viktig i en situasjon der import tar en stadig større del av markedet, sa Reierstad.
Det fastsatte målet for inntjening i Styrk-prosjektet er allerede nådd, og målet er «strukket» for å holde oppe fokus på kostnadsbesparelse ut perioden. I tillegg til en god etterbetaling, gir resultatet rom for å vurdere hvordan Tine kan styrke sin posisjon i markedet framover.
– Situasjonen gir oss økonomisk handlingsrom til å gjøre gode grep for å styrke økonomien for framtida. Styret må foreta noen strategiske valg på vegne av eierne. Vi må satse på prosjekter som kan skape langsiktig konkurransekraft. Hvor stor grad av risiko er vi villige til å ta? Hvor langsiktige skal vi være? utfordra lederen av Tine.
Endringer i markedet
Melkemarkedet er i rask utvikling og det skjer store endringer. Reierstad var tydelig på at næringa må sjøl ta ansvar for å sikre seg handlingsrom og styre utviklinga.
– Vi må gjøre oss interessante for forbrukeren, og bli det foretrukne valget på det norske markedet, sa han.
Innovasjon og produktutvikling vil være avgjørende framover, å forstå forbrukeren og treffe med tidspunkt for lansering. Konkurransen øker. Mulighetene til å feile blir mindre.
– Vi må ha kraft i selskapet til å drive innovasjon. Denne muligheten blir satt under press dersom vi ikke klarer å skape et resultat som gir oss det handlingsrommet. 1/3 av inntektene til Tine er generert av produkter som har kommet på markedet etter 2008, sa Reierstad.
Den utfordrende Jarlsbergosten
Et spørsmål konsernstyret må ta stilling til, er fortsatt produksjon av Jarlsbergost for eksportmarkedet. En ressurskrevende produksjon som subsidieres over prisutjevningsordningen (PU-ordningen).
– Vi må hele tiden foreta prioriteringer med det som mål å sikre norsk melkeproduksjon, også framover. Skal vi fortsette å subsidiere eksport av Jarlsbergost, eller skal vi bruke tilsvarende ressurser på å styrke vår posisjon i en situasjon med stadig økende importvolum på det norske markedet? utfordret Reierstad.
– Videre satsing på eksport av Jarlsberg representerer en betydelig risiko. Eksportsubsidiene varer neppe inn i evigheten, spådde styrelederen.
Alternativ til eksport
Lars Petter Barnes minna om at Jarlsberg står for 8-9 prosent av det totale norske melkevolumet. Bondelaget sin klare ambisjon er at dette volumet må opprettholdes, og at det finnes handlingsrom i WTO-regelverket til å videreføre Jarlsbergeksporten. Det forutsetter at det ytes like satser i eksport- og på hjemmemarkedet. Spørsmålet er om det er mulig å få til gjennom økt produktutvikling og salg på det norske markedet.
– Muligheten er til stede, men det forutsetter at vi makter å skape en konkurransekraft som gjør at forbrukeren velger oss, sa Reierstad.
Han viste til at produksjonsvolumet på norske meieriprodukter har økt, uten at totalvolumet har økt. Noe av årsaken er en svak nedgang i eksport av Jarlsberg, men mye av forklaringen ligger økt innhold av tørrstoff i melka.
– Det faktum at fettprosenten har økt fra 4,11 til 4,25 prosent, tilsvarer et volum på 50 mill. liter melk. En effektiv måte å få tak i tørrstoff på, sa styrelederen.
Økt volum fra import
Volumet av importert yoghurt øker, og Tine taper markedsandeler. Lars Petter Bartnes understreka at Bondelaget jobber for at avgift på produksjon av norsk yoghurt bør fjernes. Innlederne understreka at avgifta svekker konkurransekrafta til norsk yoghurt, og faren er at vi skifter ut vårt eget volum med importert volum.
– Folk har betalingsvilje for gode produkt, noe vi ser innenfor yoghurtsegmentet. Dette gir muligheter for økt salg, forutsatt at vi treffer markedet, sa Reierstad.
Melkeproduksjon over hele landet
Begge innlederne understreka hvor viktig det er å opprettholde bruken av jordbruksarealene i hele Norge. Nøkkelen til å lykkes med dette, er å klare å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet. En målsetting som vil kreve betydelige investeringer i nye driftsbygninger fram mot 2024, noe som vil kreve økt bruk av budsjettmidler over jordbruksavtalen.
Ifølge Tine vil det beste tiltaket for å sikre strukturen i norsk melkeproduksjonen og bruk av areal i distriktene, trolig være å tilføre mer investeringsmidler. Store grasareal vil forsvinne ut av produksjon dersom 20-kyrs bruka forsvinner.
– Taper vi kampen om å opprettholde landbruk over hele landet, vil økonomien bli bedre for noen en periode, men hva skjer i et lenger perspektiv? utfordra Lars Petter Bartnes.
Rett melkepris
Bondelagslederen fikk støtte av Reierstad som understreka at en av de viktigste oppgavene Tine har, både landbrukspolitisk og i forhold til medlemmene, er å klare å utbringe en «rett» melkepris til bonden.
– At noen tar på alvor å danne prisen, er helt avgjørende for melkeprodusentene. Derfor er det synd når vi får en debatt om det å få “mere enn”. “Mere enn” hva da? Om det er “mere enn” lite, så er det lite verdt. Det å få “mere enn”, vil bety lite dersom alle får mindre, reflekterte Reierstad.
– Tine må ha styrke og kunnskap til å sette prisen, det er muligheten melkeprodusentene har til å sørge for en bærekraftig melkeproduksjon over hele landet. Tine har aldri vært viktigere, understreka styrelederen.
– Skal vi opprettholde melkevolumet framover, må vi ha fokus på det som gir oss legitimitet. Det er de norske ressursene, sa Trond Reierstad.
Både Bondelaget og Tine er skeptiske til at melkevolumet forflytter seg fra distriktene til mer sentrale områder. I årets jordbruksoppgjør kom staten med forslag om å endre omsetningsområdene for melk. Bondelaget var sterkt imot, og fikk gjennomslag for at fylkesvise områder for omsetning av melk videreføres, som et viktig virkemiddel for å sikre en desentralisert melkeproduksjon.
– Omlegging fra korn til gras i øst, og store areal ut av produksjon i nord og på Vestlandet, utfordrer landbrukspolitikken, kommenterte Lars Petter Bartnes.
Løsdriftskravet
– Bondelaget står midt i en grundig prosess på saken, der høringsrunden med fylkene er avslutta. Bondelaget har fått mange gode innspill som danner grunnlaget for styrets behandling, nå før jul. Vi må diskutere oss fram til et landingspunkt, slik at vi i størst mulig grad klarer å sikre melkeproduksjon som en bærebjelke for landbruk over hele landet. Vi må ta hensyn til behovet for et mangfold av bruksstørrelser over hele landet for å sikre arealbruken. Temaet dyrevelferd vil også bli et sentralt spørsmål i diskusjonen. Dette er med andre ord en omfattende og krevende sak å ta stilling til, avslutta Bartnes.
Stikkord denne saka: Landbrukspolitikk, Mjølkeproduksjon
