Gjødselsonar: Til venstre: Oversikt over mengde gjødsel frå storfe og gris for ulike delar av Jæren. Dette gir eit grunnlag for (til høgre) dimensjonering av biogassanlegg som kan supplera Bio Jæren AS på Grødeland – det einaste prosjektet som så langt har planavklart areal. Figuren er henta frå analysematerialet som Klepp kommune og Statsforvaltaren gjekk gjennom i eit dialogmøte om biogass 9. september. Den lilla sirkelen til høgre markert med 200 000 tonn, symboliserer Dalane Biogass sitt behov for husdyrgjødsel. Illustrasjon: «Kunnskapsgrunnlag biogass i Klepp. Status 3.oktober 2024», figur 37, s. 24.

Då biogassaktørane flokka seg om Klepp, tok kommunen kontakt med Statsforvaltaren for å avklara vegen vidare. Dei tydlege signala derifrå kan nå bli retningsgivande for kor biogassanlegg kan bli etablert både i Klepp – og på Jæren.

Bothild Å. Nordsletten

Før sommaren tok Biokraft, Lyse og Havila biogass kontakt med Klepp kommune. Alle dei tre biogassaktørane presenterte planane sine for å etablere seg i kommunen. Havila og Lyse ville såleis vita kor det var ledige tomter for eit større biogassanlegg. Biokraft, som blir støtta av Q-meieriene, var klar med to eigne plasseringsforslag.

For å sikra lik handsaming av alle initiativa hadde administrasjonen i Klepp førebudd seg. Svaret dei tre fekk var: «I Klepp er det ikkje sett av areal eller tomter til biogassanlegg».

Dette kjem fram av sakspapira som kommunedirektøren i Klepp, Torild Lende Fjermestad, legg fram til hovudutval for samfunn og kultur 15.oktober. Den konkrete saka utvalet då skal handsama heiter «Biogassanlegg i Klepp – status og videre arbeid».

I saksgrunnlaget til dei folkevalde kjem det vidare fram at kommunen haldt eit dialogmøte med Statsforvaltaren 9. september. Målet var å sikra gode prosessar for mogleg biogass-etablering.

Så mykje husdyrgjødsel seier biogass-aktørane på Jæren at dei treng i året

Bio Jæren: 600 000 tonn

Biokraft: 1 million tonn

Havila: 400 000 tonn fordelt på to anlegg. Vil også bruka fiskeslam.

Lyse Bio: 400 000 tonn (Lyse er òg med i Bio Jæren på Grødaland. Dei 400 000 tonna nemnt her er tenkt til eit ytterlegare, eige anlegg lengre nord i same region.)

I møtet fekk Klepp kommune signal om kva Statsforvaltaren kjem til å leggja vekt på i vidare prosessar rundt etablering av biogass på Klepp og Jæren.

Bondevennen vidareformidlar her Statsforvaltaren si haldning, slik den føreligg punktvis i refereratet etter dialogmøtet:

Statsforvaltaren sine førebelse signal

• Statsforvaltaren er tydeleg på at minst mogleg overlapp med influensområde for planavklart biogassprosjekt på Grødaland er ein premiss for å redusere unødig transport av gjødselråstoff.
• Av same grunn skal storleiken på anlegg som supplerer biogassanlegget på Grødaland vere tilpassa den gjødselmengda som er tilgjengeleg («ledig») i nærområdet med ein avgrensa transportavstand.
• Biogassanlegg skal primært plasserast i område som er avklart i reguleringsplan, eventuelt vist i kommuneplan som framtidige næringsområde.
• Statsforvaltaren er tydeleg på at ei eventuell etablering innafor LNF-område berre kan skje på bakgrunn av ein full planprosess etter plan- og bygningslova og konsekvensutgreiing etter KU-forskrifta.
• Statsforvaltaren vil leggje avgjerande vekt på at nye biogassanlegg primært bidreg til å løyse klima- og miljøutfordringane for landbruket på Jæren for å vurdere etablering i LNF-område. Det er fleire omsyn enn jordvern som då kan bli utfordra.
• Det er lite aktuelt å godta etablering av biogassanlegg i landbruksområde kor ein større andel av gasspotensialet er basert på behandling av marint råstoff eller anna energirik substrat frå områda utanfor landbruksområdet på Jæren.

Klepp + Statsforvaltaren = Samd

Kommunedirektøren i Klepp innstiller dei folkevalde om å slutta seg til at signala frå Statsforvaltaren blir lagt til grunn for kommunen sitt vidare arbeid med biogass.

I si vurdering av Statsforvaltaren sine punkt skriv kommunedirektøren:

«Dersom det kjem forslag om biogassanlegg på område som er sett av til næring, vil dette måtte vurderast opp mot dei vedtatte planane for det aktuelle næringsområdet som all annan næringsverksemd.

 Dersom det skal etablerast biogassanlegg utanfor avsatte næringsområde, vil det være i strid med våre overordna arealplanar, og sannsynlegvis komma i konflikt med viktige landbruksområde eller verneområde.

 Det er difor naturleg at myndigheitene sørgjer for at det blir ei god plassering og størrelse som gjer at gardsbruka på Jæren samla blir godt dekka, og at det ikkje blir ein overetablering.

 Kommunedirektøren er einig i Statsforvaltarens signaler, og føreslår at dei blir lagt til grunn for kommunen sitt arbeid med etablering av biogassanlegg og at dette blir dei signala kommunen gjer til aktørane som ynskjer å etablera biogassanlegg.

 Kommunedirektøren vil og påpeika at det vil vere svært vanskeleg å få igjennom eit prosjekt i strid med Statsforvaltaren sine signal, spesielt når prosjektet vil væra i landbruksområda våre.»

«Boom»-status

Til sakspapira innfor møtet i Klepp kommune 15. oktober ligg også ein rapport, «Kunnskapsgrunnlag biogass i Klepp», som kommunen har utarbeidd på kommunedirektøren si tinging.

Rapporten på 26 sider samanfattar bakgrunn og status for dei ulike biogass-satsingane i Rogaland og på Jæren. Den vurderer dei ulike kriteria for plassering av eit mogleg biogassanlegg i Klepp, og omtalar dei ulike aktørane og initiativa som gjer seg gjeldande på Jæren.

Rapporten tar også for seg tal for mengda tilgjengeleg gjødsel i regionen, klima- og miljøeffektar av biogass, køyreavstandar og dilemma kring arealbruk og jordvern.

Her er òg ein rekke illustrasjonar og kart (sjå øvst i saka), som set den tilsynelatande biogass-boomen i perspektiv, og som kan vera til nytte for bønder som nå vurderer kva aktør dei skal forplikta gjødsla si til.

Sjå omtalte saksdokument frå Klepp kommune her (ekstern lenke).