Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin, møtte grisbønder på Sørlandet til dialog.
Kjempeviktig melding til landets slaktegrisprodusenter: Følg med på vektene. Slakt ut til rett tid. Unngå overproduksjon.
Liv Kristin Sola
2015 var et godt år for svineprodusentene. Det fastslår Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin, i møte med svineprodusentene på Sørlandssamlinga. Nå starter den utfordrende kunsten å holde balanse i markedet. Ikke for mye, ikke for lite, skal prisene holdes oppe og gi næringa noe å leve av, også i kommende år.
– Det er i realiteten bare norske svineprodusenter som tjener penger om dagen. Det er vanskelige forhold for gris internasjonalt, sier Grøholt.
Den skjøre balansen
Han konstaterer at økt etterspørsel etter GMO-fri soya øker volumet og presser prisene ned. Soyapriser på vei ned, balanse i svinemarkedet, hele økningen i kornprisen blei nedskrevet under sist jordbruksoppgjør. Situasjonen er skjør. Det er både produsentene og Grøholt smertelig klar over.
Grøholt vil gjerne ha innspill fra salen:
– Jordbruksforhandlingene 2016, hva skal vi mene? Hva gjør andre aktører, som kan påvirke vår situasjon? Hva tror vi om framtida? Hva tåler vi av økt pris? Er arbeidsvederlaget på et akseptabelt nivå?
Store variasjoner
Stikkordet arbeidsvederlag bringer fram et nytt tema. Resultater og tall viser at det er store forskjeller i produksjonsresultater og økonomi i næringa.
– Det er potensiale til å bli bedre. Det er mye å hente på god drift, sier Grøholt.
Han forteller om enkelte lokallag som har stor aktivitet. Det viser seg at det er en sammenheng mellom høy aktivitet i laget og gode resultat i drifta. Om det er det sosiale, eller de faglige diskusjonene og kompetanseheving som foregår, vil ikke organisasjonslederen mene noe sikkert om.
Hva er galt med Ingris? Ingenting, sannsynligvis. Bortsett fra at den har dårlig oppslutning, spesielt blant slaktegrisprodusentene (20 % av landets slaktegris og 66 % av landets avlspurker er medlem i Ingris).
– Tilvekst vet vi lite om. Det er for få som måler og registrerer resultat, melder Grøholt.
Det er et faktum at kjøttprosenten har gått ned. Grøholt understreker at resultat målt på Delta, Norsvin sin egen råneteststasjon, tyder på at det er potensial til å øke kjøttprosenten, noe som ikke viser igjen ute i besetningene.
Hvorfor klarer vi ikke å ta ut dette potensialet i praksis? Hvorfor er fett fremdeles ett problem på slaktegrisene?
Flere gris til slakt
Tallet på avvendte smågris per årspurke øker. Økt innslag av TN70- purker vil også øke tall på gris. Får vi bukt med MRSA problemet, vil også det bidra til flere slakt.
– Hadde det ikke vært for MRSA, hadde det vært overproduksjon allerede, sies det i salen.
Grøholt bekrefter påstanden. Det har vært nedgang i salg av sæd, noe som i stor grad forklares med MRSA. Forsamlinga er enig om at reguleringslageret ikke må øke i den situasjonen de er i nå.
– Reduserer vi snittvekta med 1 kg, er overskuddet borte, sier en av grisebøndene.
Balansekunsten
Hva tåler markedet? Hva klarer vi å ta ut? Ingen vil tilbake til 2013. Da lå prisen 2 kr under målpris.
Det er mange hensyn å ta, mange faktorer som næringa ikke har kontroll over. Samtidig som produksjonen nå balanserer akkurat, blir det krevende å unngå en negativt utvikling som reduserer inntjeninga i næringa på lenger sikt.
Svineprodusentene i salen tenker høyt. De må følge med på prognosene og på råd som blir gitt av slakteriene. De må følge med på vektene og slakte når de får beskjed om det, spesielt nå fram mot påske. Er de uoppmerksomme, venter for lenge, kan markedet komme ut av balanse.
Svineprodusentene vet at det mest strategiske er å regulere markedet internt, i sitt eget apparat. De må unngå de negative konsekvensene. Prognosene viser at det er realistisk å kunne ta ut målpris. De vil så gjerne klare dette, balansere produksjonen og holde prisen.
Stikkord denne saka: Gris, Sørlandssamlinga
