Rapporten etter den eksterne granskingen av Mattilsynet er ramsalt lesning frå ende til annan.
Jane Brit Sande
Revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG fikk i september tildelt oppdraget med å granske Mattilsynets forvaltningspraksis. Landbruks- og matdepartementet (LMD) var oppdragsgiver. KPMGs mandat har vært å ta stilling til om Mattilsynet har et godt nok system og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn, og om Mattilsynets organisering og styring legger til rette for god forvaltningskvalitet i tilsynene. Aktuell tidsperiode har primært vært 2017-2019. Granskingsrapporten ble offentliggjort og overlevert til LMD for videre oppfølging 10. desember.
Granskingen ble bestilt i kjølvannet av at pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås i vår gikk til NRK med sin historie om et tilsyn utført på gården hans i fjor sommer. Rapporten, som ble skrevet av en ansatt som ikke var med på tilsynet, konkluderte med at pelsdyrholdet hos Lauvås måtte avvikles. Da Mattilsynet kom tilbake på gården, viste det seg at rapporten var full av faktafeil, og den ble trukket på stedet. Kort tid etter avsløringen fratrådte daværende administrerende direktør Harald Gjein sin stilling.
Avdekker systematisk svakheter
Den eksterne granskingen konkluderer med at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Organiseringen av Mattilsynet bidrar til mangelfull enhetlighet, svak styring og lite effektiv ressursbruk. Etaten har ikke et system som sikrer en oppdatert og enhetlig fortolkning av regelverket. Kontroll på gjennomføring av tilsyn har mangler. Dette bidrar til at kvaliteten i gjennomføringen av samfunnsoppdraget ikke er god nok. Resultatet av granskingen viser utfordringer som kan utgjøre en risiko både for rettssikkerheten til tilsynsobjektene og for gjennomføringen av samfunnsoppdraget for øvrig.
– Funnene i granskingsrapporten er svært alvorlige. De viser at vi må forbedre måten vi jobber på som organisasjon. Granskingen har avdekket systematiske svakheter i Mattilsynet, og dette tar jeg umiddelbart tak i, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet, i en pressemelding.
Godal tiltrådte stillingen som administrerende direktør 18. november. Hun mener derfor at det er for tidlig for henne å si noe om hvorfor Mattilsynet har havnet i denne situasjonen.
– Det viktigste for meg er at vi nå gjør noe med det, sier hun.
Som forventet
Per Olaf Lauvås sin sak har vært gjennomgående i rapporten, da den var en av to enkeltsaker som utløste tillitskrisen til Mattilsynet. Lauvås er ikke overrasket over granskingsresultatet.
– Granskingen ser på systemfeil, og resultatet var som forventet. Blant annet er det ikke mulig å utføre etterkontroller på tilsynene, og det har tatt lang tid før tilsynsrapportene er sendt ut, sier han til Bondevennen.
Lauvås, som er bonde i Sandnes i Rogaland, sier at han trodde problemene var mer lokale, men at granskingsrapporten viser at de er mer utbredt.
– Jeg mistenker at det er uærlige inspektører, med personlige meninger og egen agenda i bildet, i hele landet. Det er forskjell på å gjøre feil og å være uærlig. Jeg er ikke i tvil om at det er utøvd maktmisbruk blant inspektører i Mattilsynet.
Inspektører har brutt lovverket som skal beskytte produsentene. Bønder er blitt fremstilt som dyremishandlere basert på enkeltavvik, sier han.
Lauvås synes granskingsarbeidet er veldig bra.
– Det påpeker systemfeil. Jeg vil understreke at dette ikke betyr at alle ansatte i Mattilsynet gjør feil, men det betyr at det er rom for dårlig praksis, sier han.
– Bønder i Rogaland, og kanskje særlig på Jæren, har ropt varsko om forskjellig praksis blant inspektørene. Tror du at dette ikke er tatt alvorlig før nå?
– Det har ikke blitt tatt alvorlig før nå, nei. Granskingsrapporten underbygger at det er inspektører som har en egen agenda når de er på tilsyn. Bønder er blitt straffet og uthengt på grunn av slike tilsyn. Jeg tror at dette kommer til å bli et kostbart problem for Staten å ordne opp i, sier Lauvås.
Tror det er mulig med tillit igjen
Også Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag, sier at konklusjonen i granskingen er som forventet. Fylkesstyret har allerede en etablert dialog med Mattilsynet regionalt. Dette kontaktpunktet blir viktig også i tiden fremover.
– Vi må følge med, slik at nye og gode rutiner blir etablert i Mattilsynet. Noen av anbefalingene som KPMG kommer med i rapporten, er allerede satt i gang, sier Epletveit.
– Tror du det er mulig for Mattilsynet å bygge opp igjen tilliten hos bøndene?
– Ja, jeg tror det er mulig, men det vil ta tid. Utfordringen er å få dette til å fungere på kontrollnivå, altså tillit mellom inspektør på tilsyn og bonden, sier hun.
Epletveit mener at det må bli lavere terskel for bøndene å gi beskjed om hva som ikke fungerer.
– Det sitter langt inne for mange, men vi oppfordrer bønder som opplever urettferdig behandling om å si ifra, sier hun.
Epletveit mener at den beste måten å varsle, er å bruke Mattilsynet sin egen funksjon på nettsiden. Under valget «Andre kritikkverdige høve» kan det blant annet varsles om misbruk av myndighet. En blir da videresendt til en ekstern varslingstjeneste, og det er mulig å varsle anonymt.
– Vi kan selvfølgelig bistå våre medlemmer, dersom de ønsker dette. Vi kan også videreformidle klager til Mattilsynet gjennom våre faste dialogmøter, som vanligvis er to ganger i året, sier Epletveit.
Fylkeslederen sier at landbruket må ha et fungerende Mattilsyn, som sjekker dyrevelferden og som har kontroll på smittestatus i landbruket.
– Vi forventer at Mattilsynet tar tak nå, sier hun.
– Tror du det vil komme krav om tilbakebetaling av tilskudd?
– Ja, det tror jeg. Det har fremstått som om Fylkesmannen og kommunene kun har lagt Mattilsynet sine rapporter til grunn når tilskudd har blitt trukket. Granskingen sår tvil om disse rapportene, sier Epletveit.
Fra rapporten
KPMG sine vurderinger og anbefalinger for endring av system og rutiner i Mattilsynet:
- Regelverkstolkningen er ikke enhetlig
Anbefaling: Samle overordnet ansvar hos hovedkontorets fagdirektør. Prioriter ferdigstilling av retningslinjer, maler og veiledere. - Kommunikasjon med tilsynsobjekter er mangelfull
Anbefaling: Gjør retningslinjer og veiledere lettere tilgjengelig. Oversiktlige beskrivelser av tilsynsprosessen, som er tilgjengelige for næringen. «Ferdig på stedet». - Svak overordnet planlegging
Anbefaling: Felles prioriteringer for flere fagområder. Følge opp at disse brukes. Skaff passende elektronisk verktøy. - Svakt system for kvalitetssikring og – kontroll
Anbefaling: Sammenstill og oppdater eksisterende rutiner. Styrk internkontrollfunksjonen. - Svake elektroniske systemer
Anbefaling: Oppdater eller anskaffe nytt saksbehandlingssystem. Bedre søkefunksjoner. Rydde opp i kvalitetssystemet. - Opplæringsprogram er ikke satt inn i tilstrekkelig system
Anbefaling: Kompetansekartlegging. Etablere opplæringsprogram. Implementere og følge opp. - Organiseringen av klagesaksbehandling presenterer utfordringer
Anbefaling: Vurdere å opprette uavhengig klageinstans. Sørg for tilstrekkelige informasjonsdeling. - Mattilsynets organisering bidrar til et lite effektiv styring og uklare ansvarsforhold
Anbefaling: Vurdere å innføre 1-nivåsystem.
