Ein dag om sauehelse - Bondevennen

Emil Kirkeby (10 månader) er med far, Morten Kirkeby, på sauedagen. Han var yngste deltakar.
Bøndene fekk sjå kva parasittar og sjukdomar gjer med organa til dyra.
Marianne Oropeza-Moe, veterinær på Høyland, og Stian Espedal, tilførselsmedarbeider småfe hjå Nortura, gjekk gjennom tilbakemeldingar ein kan få frå slakteriet.
Her ser me levernekrose. Blod har hopa seg opp i levra på grunn av sirkulasjonssvikt.
Bengt Egil Elve, tilførselsleder storfe hjå Nortura, hadde behov for å dokumentere inntrykka.
Her viser Marianne Oropeza-Moe, veterinær, fram ei leverikte i levras gallegangar. Problem med leverikter kjem ofte på hausten når smittepresset aukar, ettersom ikta har vekstskifte med ein damsnigel og må utvikle ineffektivt stadium.
Slik ser ei leverikte ut.
Her ser me spolorm på gris.
Slik vert levra til grisen dersom dyret er ramma av spolorm.
Her ser me me milten til eit lam. Organet er dobbelt så stort som normalt. Det kjem av flått og sjukdomen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Sjukdomen svekkar dyrets immunforsvar og har i dette tilfellet forårsaka sekundærinfeksjon i form av lungebetennelse.
Cecilie Ersdal, veterinær og patolog, går gjennom mageinnhaldet hjå eit lam. Dette dyret hadde ete litt mykje kraftfôr i forhold til stråfôr.
Ersdal fortalde om korleis vom-i-skinn påverkar ein sau. Vom-i-skinn er eit brokk, som oppstår når sauen er høgdrektig. Her kan me sjå at det har danna seg arrvev kring brokket.
Clare Phythian undersøker munnen til ein vêr. Ho understreka at det er veldig viktig å sjekke avlsvêren om lag ti veker før paring. Ho presenterte fem k-ar som hugseliste for arbeidet: 1. kjeften, 2. kjøtt (hold), 3. kjønnsorgan, 4. klauvene, 5. karantene. Veterinæren understreka at det er viktig å halde innkjøpte dyr i karantene dersom dei skulle ha med seg sjukdomar på lasset.
Det er viktig å ta mål av testiklane til vêren. Dei skal kjennast ut som ein stram biceps. Slagordet er; jo større jo betre. Clare Phythian opplyste at ein vaksen vêr bør ha eit mål på 35-36 centimeter rundt breiaste del av testiklane, medan vêrlam bør ha eit mål på 32-34 centimeter.
Snorre Stuen, veterinær og seksjonsleiar, fortel om parasittar og behandling. Han poengterte at det er viktig å ta avføringsprøvar av dyra før og etter parasittbehandling for å ha kontroll over resistensutvikling. Dersom dyra framleis har egg frå parasittar 10-14 dagar etter behandling og dei på førehand er blitt behandla forskriftsmessig er det svært stor mistanke om at dei er resistente mot behandlingsmiddelet.
Dette er avføringsfrøvar klar for analyse.
Majken Hetland, sauebonde i Gjesdal, studerer parasittar i mikroskop.

Obduksjon, parasittar, avføring og fysisk sjekk av vêr var noko av det sauebøndene fekk oppleve på Høyland.

Jofrid Åsland

Det var NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet), Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse på Høyland i Rogaland, som stod som arrangør. Clare Phythian var primus motor.

– Det er fantastisk å møte så mange positive bønder. Eg ser fram til å samarbeide med dei vidare, sa veterinær Phythian.

Ho har jobba på Høyland i seks månader, og flytta til Noreg frå Storbritannia. Motivasjonen for å arrangere ein open dag på Høyland var å bli kjend med bøndene.

Del på Facebook

Stikkord denne saka: Sau