Klauvskjærerne ønsker seg mer kunnskap og tydeligere retningslinjer for hvordan de skal håndtere Digital dermatitt. Veterinær Kay Arne Aarset, til høyre.
Det er stort behov for å kartlegge omfanget av klauvsjukdommen Digital dermatitt i norske fjøs, og diskutere tiltak videre.
Liv Kristin Sola, Bondevennen
Klauvskjærere på Sør-Vestlandet var samla til fagdag på Særheim på Jæren, for å øke kunnskapen om Digital dermatitt (DD), dele erfaringer og diskutere tiltak og praksis. Tinerådgiver Kjersti Nærum og Kay Arne Aarset, veterinær i Tine Rådgiving, tok klauvskjærerne med på en faglig gjennomgang av klauvsjukdommen, før gruppa fortsatte dagen i en besetning som har kyr med DD.
Klauvsjukdommen DD er ikke lenger bare noe vi hører om fra utlandet. Stadig nye tilfeller dukker opp. Det kan være hos naboen, eller hos en sjøl. Inntil ganske nylig har vi ikke hatt så sterkt fokus på DD her hjemme. Ifølge de erfarne klauvskjærerne, har mild hudbetennelse vært en vanlig diagnose. Trolig har vi hatt enkelttilfeller av DD mye lenger enn antatt, men at det har vært få tilfeller av den mest aggressive og smertefulle varianten. I land rundt oss er DD svært utbredt. Klauvskjærerne regner med at det samme vil skje her til lands, om vi ikke raskt setter i verk tiltak.
Krevende diagnose
Klauvskjæreren er ofte den første som oppdager klauvsjukdommer, og rapporterer til kukontrollen. Nyanser kan gjøre det vanskelig å stille diagnoser. For en bonde som får konstatert utbrudd av DD, vil det få konsekvenser. For bønder som selger livdyr, kan funn av DD gi restriksjoner.
Koster tid og penger
Digital dermatitt påvirker dyrevelferd, mjølkeproduksjon og fruktbarhet, gir redusert fôreffektivitet, dårligere slaktekvalitet og kan gi tidligere utrangering enn planlagt. Det viser seg at under halvparten av kyr som har utbrudd, viser halthet. Kyr med utbrudd skal behandles og følges opp i ettertid. Bonden bør sette i verk tiltak som forebygger nye tilfeller. Rent og tørt golv, og forebygge sår på klauvene.
Årsak til utbrudd
Hovedårsaken til sjukdommen antas å være ulike typer av bakterien Treponema. Bakterien i seg sjøl er ikke nok til å gi utbrudd. Årsaken til utbrudd er trolig et samspill mellom bakterier, ugunstige miljøfaktorer (bløtt og skittent) og dyr med nedsatt immunforsvar. Bakterien er spiralforma og har stor bevegelighet i fuktig miljø. I bløtt og skittent miljø kan bakterien invadere huden. Over tid kan det føre til varige skader på beinstillinga.
Høytytende kyr, nykalva kyr, eller innkjøpte dyr som skal tilpasse seg nye forhold, har ofte svakere immunforsvar og økt risiko for å få utbrudd.
Overlever i sporeform
Treponema-bakteriene kan kapsle seg inn og være inaktive i perioder. Bakteriene ligger latent og venter på bedre vekstforhold. Hudbetennelser i klauvspalten gir gunstige vilkår for smitte. I fjøs som har påvist treponemabakterier, er det spesielt viktig med reint og tørt underlag der dyra går og oppholder seg. Ei sunn klauv som er rein og fri fra sår, er i stor grad motstandsdyktige mot treponema-bakterien, og er heller ikke smittebærer.
Klauven, slik vi ser den før skjæring
