Det er ikke bare bonden og dyra som kan nyte godt av at tre blir brukt som byggemateriale.

Jane Brit Sande

I Norge er det totale Co2-utslippet på 55,1 millioner tonn i året. Landbruket er relativt uskyldig i utslippssammenheng med sine 4,8 millioner tonn. I klimasammenheng er skogen et viktig bidrag for å binde og lagre karbon; tilveksten binder, stående skog lagrer. Bygg i tre lagrer også karbon, og byr i tillegg på flere andre fordeler. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Agder og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder inviterte til seminar om landbruksbygg i tre, i håp om at flere bønder vil la seg friste.

Stort potensial

Dagens avvirkning er på ca. 10 millioner m3, men potensialet er høyere; hele 15 millioner m3. I følge SKOG22-rapporten fra Innovasjon Norge (IN) er det totale verdiskapingspotensialet på 160 milliarder kroner årlig.
– Dette forutsetter ei satsing på bygg i tre, sa Reidar Tveiten, rådgiver ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
Fylkesmannen oppfordrer til bruk av skog som et klimatiltak.
– Lenge har vern av skog vært det gjeldende klimatiltaket. Det er lagt helt dødt. Aktiv bruk av skogen er det beste, fastslo Tveiten.
Og skogbruken i Agder øker.
– I 2016 ble i overkant av 700.000 m3 hogd i Agder. Det er veldig bra, sa Tveiten.
Til sammenligning var avvirket kvantum i Agder-fylkene i 2015 643.000 m3. Fylkesmannen er ikke alene i sine ambisjoner om å få bønder til å la seg friste til å bruke tre som byggemateriale.
– Det er aktuelt med aktiv stimulans for bruk av tre i landbruksbygg. Noen fylker har operert med støtte per kubikk tre som blir utnyttet. Dette er en modell vi vurderer, sier Roar Flatland fra IN Agder.

Fordeler med fjøs i tre

Det finnes flere grunner til å velge et fjøsbygg i tre. Tre er bondens eget råstoff, og byr på gode muligheter for egeninnsats og utnyttelse av egne ressurser, samt at det bidrar til lokal verdiskaping. Det er konkurransedyktig i pris, og et godt grunnlag for robuste konstruksjoner. Innomhus erfarer flere bønder med fjøs i tre, at miljøet er bedre. Både uønsket støy og støv er kraftig redusert. Det blir ikke kondens inne i et bygg av tre, da tre er et hygroskopisk materiale; det trekker til seg vanndamp fra omgivelsene.
– Men dersom en setter opp tre mot stål eller plast, og ikke tar hensyn til treets egenskaper, vil det oppstå kondens i disse områdene, presiserte Alf Gunnar Nøkland, bygningsrådgiver i NLR Agder.
– Inneklimaet er godt, selv i gamle fjøs, sa Sven Reiersen. Han er bonde i Evje og Hornnes, og en av flere bønder som delte sine positive erfaringer med fjøsbygg i tre, gjennom en informasjonsfilm. Reiersen har sauefjøs i slipplaft med tak i tre.
– Det er god dyrehelse her, og jeg er overbevist om at det har en sammenheng med materiellet, forklarte han.

Lagrer varme

En annen av treets gode egenskaper, er varmelagringsevnen. Dette bidrar til en jevn temperaturkurve hele året, noe blant andre Ole Helle, bonde i Kvinesdal, påpekte da han delte sine erfaringer.
– På den kaldeste dagen i fjor vinter, var det -22 grader ute. Da målte vi en minusgrad i et halvfullt fjøs, sa sauebonde Stein Føreland Straume, fra Setesdal.

Utfordringer

En utfordring med bruk av tre, er at det kan råtne. Jordkontakt, muggsopp, mus, vedlikeholdsintervall – og kompleksitet, samt vindlast er alle faktorer med skadepotensial.
– Det er viktig at bygningsdelene får tørke opp. Ved hjelp av gode konstruksjonsløsninger er det fullt mulig å legge opp til at element kan skiftes ut ved behov, sa Nøkland.

Hva hvis det brenner?

Stål mister halve sin styrke når det varmes opp til 700 grader, og ved en eventuell brann skjer dette veldig fort. Mens stål vil bøye seg, vil treverk jobbe for å beskytte seg selv mot flammene, ved at treet forkuller seg.
– Når bygget planlegges, er det viktig å tenke på rømningsveier. Den bør være samme vei som dyra er vant med å gå, påpekte Nøkland.
Selv om treverk vil jobbe for å beskytte seg, vil det ikke vinne over flammene.
– En utfordring med tre i tilfelle brann, er at det brenner helt opp, sa Nøkland.

Trives i trefjøset

Ole Magne Byremo åpna fjøsdøra slik at kursdeltakerne kunne stifte nærmere bekjentskap til landbruksbygg i tre.

Byremo tok fjøset i bruk 1. desember 2016. Fjøset er bygd i slipplaft med limtredragere og tak i tre. Tømmermateriell er levert av Alvdal Skurlag. Fjøssystemer har levert innendørsmekanisering.
– I taket var alternativet takstoler i stål, med det ville jeg ikke ha. Alt er i tre, dragerne er en meter i høyden, forteller Byremo.
Taket er dimensjonert til å tåle tre meter med snø. Bærekonstruksjonen har all tyngde på søyler. Melkebonden var gjennom hele planleggingsprosessen sikker i sin sak – han skulle ha et fjøsbygg i tre.
– Det gamle fjøset er et bygg i betong. Jeg synes det er mye finere og lunere luft i trebygget. Både jeg og dyrene trives her.
I fjøset er det totalt 70 liggebåser, 60 av disse er til melkekyr. Fôrbrettet er 4,30 meter bredt, og bonden fôrer med rundballer.
– Med en slik størrelse på fôrbrettet kan jeg kjøre inn med traktor, eller hva jeg vil. Det er port i begge ender, forteller bonden.
I fjøset er det mekanisk ventilasjon, med to vifter i taket og én på kortveggen ved melkekyrne. Ventilasjonsanlegget er fra Big Dutchmann. Under det diagonale spaltegulvet blir gjødsla brakt til en ekstern gjødselkum med vakuumtrekk. Det er nyttet både fangfronter og skråfronter. I taket er det halogenlys fra Agrilite med røde nattlys.

Betong innvendig

Selv om hele bygget er i tre, men innvendig, har Byremo fått på plass betong på gulv og som skillevegger. Dette hadde de besøkende spørsmål om. Særlig lurte de på nytten av tette betongvegger, i stedet for lignende løsning i tre, som en del av kalveoppsettet.
– I utgangspunktet var planen å bygge inn kalveoppsettet, men veterinæren frarådet meg dette. Jeg kan fortsatt bygge det inn, dersom dagens løsning viser seg å ikke fungere. Betongmuren er satt opp slik for å unngå trekk på kalvene når jeg åpner porten for å kjøre inn fôr. Den kalde luften trekker mot betongen og oppover.
Det er også satt opp halvvegger i betong ved melkeroboten, og som vegger i de forskjellige gardene. Byremo begrunner dette med at betong er lettere enn tre å holde rent.

Produksjon i vekst

I dag er det 280 tonn i melkekvote på gården. Byremo sier at planen er å øke produksjonen etter hvert.
– Jeg har holdt igjen produksjonsøkningen slik at jeg starter opp i det nye fjøset med kontroll og oversikt over dyra, forklarer han.
Kostnaden på fjøset ligger på mellom 8 og 8,5 millioner kroner. Byremo har fått én million kroner i støtte fra Innovasjon Norge til byggeprosjektet.

Stikkord denne saka: Driftsbygning, Mjølkeproduksjon