Bondelaget skjerper kanaliseringspolitikken

Ledertrioen: Bjørn Gimming (t.v.) er gjenvalgt som 1. nestleder, Bodhild Fjelltveit er ny 2. nestleder, Lars Petter Bartnes er gjenvalgt som leder. Foto: Norges Bondelag

Med storskjermer og videooverføring kom årsmøtet i Norges Bondelag endelig i havn. Næringspolitisk program fikk mest oppmerksomhet denne dagen.

Jane Brit Sande

Norges Bondelag sitt årsmøte ble i år sendt digitalt, på grunn av pandemisituasjonen. Saken det var satt av mest tid til, var næringspolitisk program 2020- 2024. Hovedtemaene i programmet for Bondelaget sin politikk fram til 2024 er:

• Bærekraftig matproduksjon
• Marked, verdiskaping og økonomiske vilkår
• Areal – landbruket skal bruke hele landet
• Landbrukets samfunnsoppdrag

Høy temperatur

Komiteen har gjort et omfattende arbeid med rapporten. Programmet har vært til høring i organisasjonen i flere runder. Alle fylkeslagene har spilt inn forslag til endringer, og fått revurdere etter tilbakemeldinger fra komiteen. 19 forslag til endringer ble vurdert og stemt over i årsmøtet. Bothild Fjelltveit, nå 2. nestleder i styret i Norges Bondelag, har vært leder av programkomiteen.

– Formuleringene om kanaliseringspolitikken har ført til mest temperatursvingninger under behandlingen av programmet, avslørte hun da hun presenterte programmet i årsmøtet.

– Vi bygger videre på, og skjerper også kanaliseringspolitikken. Det er fordi vi vil utnytte arealene optimalt, og det er en nøkkel til norskandel i produksjonen, sa Fjelltveit.

Grep som skal skjerpe kanaliseringspolitikken, er å stimulere til at areal som er godt egnet til korn– og grønnsaksproduksjon, blir brukt til det. Dermed vil videre vekst i ammekuproduksjonen være forbeholdt de områdene der det ikke er egnet for korn og grønt, som i fjellbygdene, Vestlandet, og Nord-Norge. Leder i Sogn og Fjordane Bondelag, Anders Felde, er svært glad for dette. Felde var også med i programkomiteen.

– Men det aller viktigste er sammenhengen i hele programmet. Utgangspunktet er at det er satt mål om å øke selvforsyningen til 50 prosent, sier han til Bondevennen.

Gjennom hele programmet er det flere punkt som støtter opp om dette, ifølge Felde.

– Vi må utnytte arealene på en annen måte, en bedre måte enn i dag. Programmet er en invitasjon til dette, og det vil styrke hele distriktslandbruket, sier han.

Vil fase ut regnskog-soya

Bondelaget vil øke norskandelen i produksjonen. Et grep for å oppnå dette, er å arbeide for at en størst mulig andel av fôret til norske husdyr er produsert i Norge. De mener at bruken av soya fra land med regnskog bør avskaffes som proteinkilde innen 2030.

– Å avskaffe soya som proteinkilde fullstendig, vil ta tid – mye mer enn de fire årene for dette programmet. Det er fortsatt behov for forskning og utvikling på feltet, så vi har en vei å gå, sa Fjelltveit.

Telemark Bondelag la frem forslag om å endre målsettingen, til å mene at soya må erstattes av egne proteinråvarer innen 2030. Dette fikk fylkeslaget ikke oppslutning om fra årsmøtet.

– Vi er skuffet over at vi ikke fikk gjennomslag for utfasing av soya. Programmet er en plan for de neste fire årene. En ambisjon om tilnærma 100 prosent utfasing burde vært mulig i et slikt program. Dette hadde gitt en god klang utenfor landbruksmiljøet, sier Aslak Snarteland, leder i Telemark Bondelag, til Bondevennen.

Viktig endring for Agder og Vestland

Agder Bondelag fikk, med god støtte fra årsmøtet, inn forslaget om at det også må gis investeringsstøtte til løsdrift til bruk med færre enn 15 kyr. Opprinnelig hadde programmet formuleringen «Videreutvikle virkemidlene og øke potten innen Investerings– og bedriftsutviklingsmidlene (IBU), slik at overgangen fra båsfjøs til løsdrift blir mulig også for bruk med 15-30 kyr.» I siste del av setningen er dette punktet nå endret til bruk med færre enn 30 kyr.

– Det er viktig for oss at også de gårdsbrukene med færre enn 15 kyr er med videre, sier Knut Erik Ulltveit, leder i Agder Bondelag.

– Disse brukene er også med på å opprettholde miljøene, både faglig og lokalt, sier han.

I Agder er det 95 melkebruk og 270 ammeku-bruk med færre enn 15 kyr, ifølge fylkeslederen.

– Skal disse ha en reell sjanse til å etterkomme kravet om løsdrift, må det investeringsmidler til, sier Ulltveit.

I Vestland fylke er gjennomsnittskvoten i båsfjøs på under 100 tonn, i følge Peder Nernæs, leder i Hordaland Bondelag.

– Vi må få med så mange som mulig fremover. Løsdriftskravet er satt av myndighetene, og for å unngå strukturendringer i melkeproduksjonen, er det viktig at investeringsmidlene og økonomien i driften blir styrket, sier han.

(Saka held fram under bileta)

Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Styrking av importvernet

På spørsmål om særlig viktige punkt i programmet, peker Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag, på arbeidet for å styrke importvernet av landbruksvarer.

– Vi har et stort produksjonsmiljø i fylket, da særlig på Jæren. Her får bøndene generelt lite tilskudd, og mye av inntektene kommer fra markedet. Da er det nødvendig med et sterkt importvern, sier hun.

2020 har vært preget av stengte landegrenser, og nordmenn handler i norske butikker som aldri før.

– Vi trenger at forbrukerpreferansen hovedsakelig er norskproduserte varer, også etter at grensene åpnes igjen, sier Epletveit.

Bondelaget vil også jobbe for at eventuelle konkurransefremmende tiltak i meierisektoren skal være tidsavgrenset og finansieres over statsbudsjettet, og ikke innenfor prisutjevningsordningen for melk.

– Rettferdig konkurranse er viktig for landbruket i hele landet, og ikke bare i Rogaland, sier Epletveit.

Høye forventninger

Forventningene er høye til jordbruksforhandlingene neste år. I vår ble det forenklede forhandlinger og oppgjør på grunn av pandemien. Neste år er det også Stortingsvalg, og det er ventet at dette vil sette sitt preg på oppgjøret.

– I år har vi virkelig fått synliggjort hvor viktig produksjonen vår er, både med tanke på beredskap og arbeidsplasser. Det viktige nå, er at vi samles lokalt, og får medlemmene med på å skape forventning til regjeringen og Erna Solberg. Det er hun som bestemmer til slutt, sier Agder-leder Ulltveit.

Også Peder Nernæs mener at 2020 har vært et retningsgivende år.

– Forventningene er høye, det blir spennende å se hvor mye landbrukspolitikken vil prege valgåret. Det er fortsatt store investeringsbehov, og vi har ikke lykkes med å skape investeringsvilje på mindre bruk. Dette preger Vestland, og det må prioriteres, sier han.

Aslak Snarteland, Telemark, er spent på våren 2021.

– Landbruksminister Bollestad serverte litt av en hyllest i talen sin til årsmøtet. Nå må hun jammen levere til våren. Vi forventer at forhandlingene skal gi betydelige endringer. Men samtidig er jeg redd for å skru forventningene til et skyhøyt nivå, sier han.

Bondetinget 2021

Det er i tidligste laget å tenke på Bondetinget 2021. Men ved valget i år, kom det inn benkeforslag mot Arthur Salte fra Jæren. Vestfold Bondelag spilte inn Thorleif Müller, med støtte fra Buskerud og Telemark.

– Dette handler om at vi vil få inn en representant fra grøntnæringa på fast plass i styret. Det er et problem at det er seks melkeprodusenter på faste seter. Benkeforslaget fikk en tredjedel av stemmene. Det er tydelig signal til valgkomiteen, sier Aslak Snarteland.