Ressursutnytting med klimafordeler: En samlet beitenæring ønsker å synliggjøre framskritt, arbeidsmetoder og fokusområder i næringa. Bilde fra heiaføring i Forsand, Rogaland, sommeren 2015. (Foto: Jofrid Åsland)
Tradisjonell beitedrift står seg godt som driftsform i dagens moderne matproduksjon, men fortjener kanskje litt mer oppmerksomhet. En ny fagdag i Oslo ønsker å bidra til det.
Jane Brit Sande
Med fagdagen «Bærekraft i beitenæringa» i Oslo 21. juni ønsket en samlet beitenæring å synliggjøre framskritt, arbeidsmetoder og fokusområder i næringa. Norsk sau og geit, Animalia, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag stod bak arrangementet, som de håper skal bli det første i en årlig møterekke for å løfte fram næringa. Tema denne gangen var dyrevelferd hos sau i utmark, og også atferd og velferd hos sau på utmark, normaltap, sykdomsutfordringer og beitedyktighet.
To millioner sau
Norge består av 95 prosent utmark, og halvparten av utmarka er egnet til beite. I løpet av ett år er to millioner sau på beite over hele landet.
– I Norge er vi under 50 prosent selvforsynt. For å øke norsk kornproduksjon, må vi utnytte andre ressurser, som for eksempel beite. Beite i kombinasjon med grovfôrproduksjon er viktig, og vi må ha en politikk som tillater at utnytting av areal på inn- og utmark, innledet Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag.
– Beitedyra er sentrale for å utnytte beitene. Fôret må gjennom en drøvtygger for at det skal bli menneskemat, sa han.
Beitedrift har flere positive ringvirkninger.
– Beitedrift bidrar til et lavere smittepress blant husdyrene våre, og gir oss mulighet til å holde en høy standard på dyrehelse. Utnyttinga av beiter bidrar også til spredt bosetting og næringsvirksomhet i landet, påpekte Gimming.
Klimafordeler og ressursutnytting
– Beitingas rolle er ikke allment kjent, dessverre, sa Elin Bergedal, styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og sauebonde i Numedal, Buskerud. Hun listet opp en rekke fordeler med beitebruk.
– Vi får utnyttet en ressurs, som ikke har en alternativ verdi. NIBIO anslår at det er én milliard fôrenheter i året i utmarka. Det er god dyrevelferd, og vi ivaretar biologisk mangfold, kulturarv og kulturlandskap.
Bergedal mente fordelene med beitedyr burde løftes i samfunnsdebatten, også i klimasammenheng.
– Vi reduserer bruken av fossil energi ved å ha dyrene på beite, påpekte hun.
Bergedal stilte spørsmål ved dagens avlspraksis. Beitedyra må være sterke, slik at de er rustet til utfordringene de møter på beiter i form av ulendt terreng, varierende tilgang på mat, og vekslende vær.
– Er vi flinke nok på avl og funksjonalitet, eller har vi for mye fokus på kjøttfylde? Prisløypen på slakt er ikke fordelaktig for beitedrift. Flere bønder velger av økonomiske årsaker å levere dyra til slakt, mens det ennå er mat på beitene, påpekte hun.
Saueproduksjonen blir stadig utfordret, både av landbrukspolitikken og markedssituasjonen.
– Vi må hele tiden overbevise om hvorfor vi har beitedyr. Markedssituasjonen er krevende for sau og lam, og de største produksjonene er på sitt mest sårbare når markedet svikter, sa Bergedal.
(Artikkelen held fram under biletet)
To millioner sau: Norge består av 95 prosent utmark, og halvparten av utmarka er egnet til beite., I løpet av ett år er to millioner sau på beite. Bilde fra heiaføring i Forsand, Rogaland, sommeren 2015. (Foto: Jofrid Åsland)
Beiteatferd
Øystein Holand, professor på Institutt for husdyr og akvakultur ved Norges Miljø- og Biotekniske universitet (NMBU), har forsket på beitedyrenes bruk av landskapet.
– Dyrene har sine preferanser, og tar beslutninger i tid og rom, sier han.
Sauebeiting krever mye areal, og med et moderat beitebelegg anslår Holand at det kan være ca. 35 sauer per kvadratkilometer.
– Sauene hindrer gjengroing, for eksempel av bjørk. Vi ser tydelige forskjeller på høy, moderat og ingen beitetetthet. Beitedrift påvirker klimaet positivt, mente han.
Beitedyrene gjør prioriteringer i landskapet, og helt ned til plante- og vegetasjonstyper. Holand beskrev et fjellbeite som en mosaikk av vegetasjonstyper.
– Sauen har tre oppgaver når den er på beite: Overleve, vokse, reprodusere. Produksjonssiden av beitebruk er at lammene skal komme ned feite og fine, sa Holand.
Mot slutten av beitesesongen, ved sterk beitekonkurranse, eller hvis sauen må bruke mye tid på å tygge drøv, har ikke beitedyrene anledning til å være selektive i beitingen.
NMBU-professor: Øystein Holand har forsket på beitedyrenes bruk av landskapet.
– Vi er interessert i å holde beinhardt seleksjonspress for selektiv beiting, for å maksimere energiopptaket, sa han.
Holand har forsket på beitedyrs atferd i to forskjellig områder i NordØsterdalen, Spekedalen, som er et område dominert av dårlig beite, og Bratthøa, et område med næringsrikt beite. Dyrene ble utstyrt med GPS og aktivitetslogger på klaven, med logg hver time.
– Blant alle dyrene begge stedene, var det stor variasjon i arealbruk. Men husk på at hvilket bilde du får av arealbruken er avhengig av hvilken skala du bruker. Det har betydning for hvordan vi ser og tolker dyrene i landskapet, sa Holand.
I begge beiteområdene var det både norsk kvit sau (NKS) og spælsau. Døgnaktiviteten er lik i begge områdene og på begge rasene. Men gjennomsnittlig distanse gått per døgn i løpet av sesongen er forskjellig på de to stedene. I Bratthøa var distansen lavere enn i Spekedalen.
– Det er forbausende liten forskjell på NKS og spæl, det samme gjelder tilvekst, fastslo Holand.
