Helene Sejersted Bødtker er naturterapeut og veterinær. Hun forsker på bruk av naturmedisin på egne melkekyr. Se film av hvordan hun behandler kyrne.
Jofrid Åsland
Helene er holistisk terapeut også kalt naturterapeut. Da minstemann var 1,5 år begynte Helene på kurs i Sandefjord. Kurset bestod av 26 helger over 2,5 år. Hun høstet lærdom om akupunktur, pulsdiagnose, homeopati, urteterapi, osteopati på hest og kraniosakralteriapi.
– Det er fantastisk når du finner noe som er så interessant. For meg var det så spennende at jeg klarte å få tid til å delta på alle helgene, forteller Helene.
I dag driver hun som behandler ved siden av gardsdrifta i Fattnes i Suldal, og behandler produksjonsdyr, kjæledyr, hobbydyr og mennesker.
Kyrne i eget fjøs får også hjelp av Helene. Forskningsprosjektet hennes har tidligere vært godkjent som forskningsstasjon for akupunktur på ku. Hun skal snart sende inn ny søknad på grunn av omlegging av regelverket. Da hun startet forskningen skulle hun forske på akupunktur i forhold til celletall i melkeproduksjonen. Det var vanskelig.
– Jeg tror vi kan mer om celletall enn gjennomsnittet, sier Helene.
Hun forklarer at celletallet i melka kan sprette opp og ned av mange ulike årsaker. Celletallet kontrolleres ved hjelp av «online cell counter», celletallsmåler, som er montert på melkeroboten som ekstrautstyr. Kua 661 er for eksempel veldig sensitiv i forhold til fôring, og dersom hun får grovfôr som er litt dårlig fyker celletallet i melka til værs. At celletallet blir påvirket av så mange ulike faktorer gjør det vanskelig å basere forskningen på celletall alene.
– Nå gransker jeg generell helse hos kyrne i forhold til akupunktur, forteller hun.
Helene følger med på kyr som har risiko for å bli sjuke, og behandler dem med akupunktur i form av en laserstråle. Her behandler hun 752 for lav nyreaktivitet.
Hjelp før det er krise
Helene er veldig takknemlig for bakgrunnen som veterinær. Hun vet når hun skal ta på seg dyrlegehatten eller be folk dra til legen. Akupunktur hjelper ikke mot alt. Samtidig taler resultatene for seg selv. Helene følger med på data fra roboten: Melkemengde per jurdel, celletall, aktivitet, fôropptak og konduktivitet i melken. Til sammen gir all informasjonen et bilde av hvordan kyrne reagerer på behandlingen. Tilbakemeldingene fra menneskene hun behandler er også med å bygge opp under troen på at noe fungerer.
– Skal du ha resultater av akupunkturbehandlingen må du ta ting på et tidlig stadium, og ikke vente til dyra er skikkelig sjuke, forteller Johannes Fattnes, mannen til Helene.
Ute i fjøset viser Helene hvordan hun legger inn all informasjonen om behandlinger på datamaskinen, slik at hun senere kan presentere resultater og konklusjoner fra flere års arbeid. Helene arbeider for det meste forebyggende med mål om å holde dyrene friske, men behandler også syke dyr.
Helene går bort til en ku, og klemmer på juret. Hun kalvet tidligere enn estimert, og har vært litt hard i juret.
Les reportasje fra garden til Helene og Johannes i Fattnes i Bondevennen nummer 38.
Fakta om naturterapi
Akupunktur er en gammel medisinsk metode. Man diagnostiserer og behandler i forhold til organsystemer i kroppen. Kroppen kan deles inn i for eksempel 14 forskjellige områder eller energibaner. 12 organsystemer; lunge, tykktarm, mage, milt, hjerte, tynntarm, blære, nyre, hjertesekk, tredobbelt varmer, lever og galle. I tillegg du-mo og ren-mo, som er henholdsvis midtlinjen bak og foran på kroppen. Disse områdene ligger som energibaner på kroppens overflate; meridianer. Her kan di lese mer om akupunktur (ekstern lenke).
Helene bruker pulsdiagnose hvor hun kjenner på 12 forskjellige steder på menneskepasientens puls, eller på sin egen når hun tar puls på dyrene. Hun kjenner en forandring i kvaliteten på pulsslagene i blodåren i håndleddet, og hun kjenner en forskjell på pasientens forskjellige pulser seg imellom, og også forskjeller i forhold til sin egen puls. Det er fysiologiske forandringer som blir oppdaget. Noen ganger kan terapeuten kjenne et blodtrykksfall på sin egen puls når hun når et område/organsystem som trenger behandling. Etter pulsdiagnose vil akupunktøren behandle med akupunktur i henhold til den diagnosen som ble stilt. Metoden som brukes her leter etter et underskudd, og behandler det. Noen ganger behandles et sammenfallende overskudd også. Alt for å hjelpe pasientens selvhelbredende mekanismer. Stort sett er det ikke der pasienten har vondt, som er årsaken til smertene. Smertene er bare et symptom på et underskudd (lite energi) et annet sted.
Homeopati er en gammel lære og er læren om at lignende kurerer lignende. Samuel Hahnemann var den første som systematiserte dette og utgav sin første utgave av Organon i 1810. Det er en bok med læresetninger. Han fant ved å prøve forskjellige preparater på friske mennesker, mye seg selv, og så hvilke symptomer de forårsaket. Midlene som fremskaffer symptomer som ligner symptomer ved sykdom vil hjelpe mot sykdommen. Teorien er at hvis man har en egenskap i et element, at man kan behandle en skade som dette elementet har forårsaket med et lignende element, og få en bedring. Som for eksempel tinktur av brennesle som behandling ved brannsår. Homeopatiske remedier er produsert ut i fra en tinktur av en urt eller et element. Denne tinkturen blir blandet med vann or ristet for at vannet skal blandes med tinkturen, og teorien er at vannet får samme egenskap som den opprinnelige tinkturen, men den er fortynnet og ved skadelige stoffer har det egenskapen, men ikke virkestoffet i en så høy konsentrasjon. Dermed kan organismen, menneske eller dyrekroppen, tolerere det. Et homeopatisk remedium blir potensert, gjort sterkere, jo flere ganger den blir fortynnet og ristet. Et D6 preparat er tynnet ut 1 del tinktur og 9 deler vann og ristet 6 ganger og sluttproduktet er enten blandet med sprit eller blandet med bærestoff i tabletter. Hahnemann mente at et remedium ble mer effektivt om terapeuten valgte det ut, laget det selv og gav det selv til pasienten. Mer informasjon om homeopati kan du få her (eksten lenke).
Kraniosakralterapi har som mål å stimulere klientens kropp til å helbrede seg selv ved hjelp av svært lett berøring av blant annet hode, nakke, ryggrad, korsbein og halebein. Mer informasjon finner du her (ekstern lenke).
Kilde: Helene Sejersted Bødtker
