Han klorer seg fast mellom stadig flere bolighus og et voksende veinett. Arnstein Røyneberg er bonde nær byen, og tror på romslighet.
Jofrid Åsland
Mange kjenner ham. Bonden fra Sola i Rogaland. Han som helte ut melka på torget da bøndene brøt jordbruksforhandlingene i 2012. Mannen som med stor innsikt prøvde å forklare hvorfor vi trenger et landbruk i hele landet på tv og radio. Med bondelagshatten på snakker storbonden for alle bønder, og mener det.
– Det er viktig at folket forstår at vi må ta alle ressurser i bruk. Vi må utnytte både store og små bruk, om vi skal nå målet: Å øke matproduksjonen basert på norske ressurser.
Regla kommer raskt og uten anstrengelse. Det er ikke propaganda, men kjærlighet til norsk landbruk.
Ansvar som ung
Han var aldri i tvil om at han ville bli bonde, og gå i farens fotspor. Arnstein er en av fem søsken, og nummer fire i rekka. Heldigvis var han velsignet med snille søsken.
– De har vært veldig greie. Da jeg skulle søke på skole skrev de fra seg odelen til fordel for meg.
Han begynte på jordbruksskole i Lyngdal, året 1997. Der skulle han også møte kona si.
– Far var flink til å gi oss ansvar tidlig. Selv likte han best dyra, og barna fikk ta mye ansvar for arbeidet ute. Det har vært til stor inspirasjon for meg tidlig.
Bonden setter pris på at han kan arbeide så godt sammen med faren. Arbeidsgleden er mye av grunnen til at han i dag er en stolt bonde.
– Jeg trives godt med å jobbe. Det må skje ting.
Arnstein liker høyt tempo, og nyter å se resultatet etter hardt arbeid.
Et presset område
Da han var ferdig med videregående i 2000 drev han gården sammen med faren, og overtok i 2007. Første året brukte han til å bygge nytt løsdriftfjøs og bolighus. Det var ikke selvsagt at han skulle satse stort på landbruk i Sola, og vurderte muligheten for å eventuelt kjøpe en annen gård på det frie markedet.
– Vi valgte å klore oss fast. Det tror jeg har vært viktig for jordvernet.
Melkekvoten på gården er på 640.000 liter, og er ei samdrift. I tillegg består drifta av 50 ammekyr.
– I Norge sliter mange bønder med rovdyr. I vårt område går rovdyra på to bein og har kapital.
Arnstein vet en del om å bo i et område presset av boligutbygging. Han bruker å ha ammekyrne gående ned mot veien. Det gir en god følelse når han ser biler stoppe, og mennesker tar seg tid til å studere dyra. Bonden tror det er med på å verne om jorda, som har vært drevet fra vikingetiden. Der plogen sklir lett gjennom mørke masser. Kapitalkreftene vet lite om hvor mye krefter som ligger bak en gård i drift. Bonden forteller gjerne.
– Folk flest liker jo bonden, men ikke bønder. Er det ikke slik? Jeg opplever en økende interesse for yrket mitt, og er stolt av å kunne kalle meg bonde.
Livsstil og hobby
Han kan nevne tittelen på to bøker han har lest i sitt liv. For det meste er det landbrukstidsskrifter og e-post som blir prioritert. Du finner han verken på Facebook eller Twitter. Med ansvar for over 350 dyr døgnet rundt velger Arnstein nøye hva han vil bruke tiden på, og setter stor pris på hjelp.
– Det er viktig å innse at du ikke klarer alt selv. Ellers kan man som bonde arbeide seg i hel.
Arnstein vil heller få ting gjort til rett tid, enn at han skal få gjort det selv akkurat på millimeteren slik han hadde tenkt.
– Får jeg hjelp til å utføre enkelte oppgaver, kan jeg konsentrere meg om det jeg er best på.
Når det gjelder hobbyer utenom gårdsdrift kan han ikke komme på noe.
– Jeg tenkte det spørsmålet ville komme. Alt er jo på en måte hobby. Å være bonde er en livsstil. Jeg pleier å si at fjøset er fristedet mitt.
Arnstein sitter i styret i Norges Bondelag. Dermed blir det en del reising, som stort sett løser seg fint når han bor så nært flyplassen. Han kan ta morgenstellet, og være på et møte i Oslo klokka 10.
– Jeg liker best om jeg kan få morgenen i fjøset. Det handler nok om at jeg liker å ha kontroll.
Tid til familien
Ute på plenen hopper barna på trampolinen. En jente på 5 år, og en gutt på 3 år. De roper og vinker til far så fort han stikker hodet ut av fjøset. Når familien har ferie er det stas å ha med barn og kone i fjøset. De pleier å sette av noen helger til fjøsstell. Arnstein finner også tid til en uke ferie til varmere strøk vinterstid, og en uke med campingvogn om sommeren. Det er en ansatt på gården. I tillegg er Arnsteins far aktiv i drifta.
– Det er trygt å ha gode folk hjemme når jeg reiser bort.
Arnstein setter pris på sin gode samdriftspartner Bent Ove Myklebust.
– Jeg har en veldig god kone. Hun tar mye ansvar for gjøremål inne og for barna. Hun kommer fra en fjellgard i nærheten av Bergen, og vet hva det vil si å drive gård.
Bonden er opptatt av å følge opp barna. Han setter stor pris på melkeroboten, som gjør arbeidsdagen hans litt mer fleksibel i forhold til klokkeslett.
– Det er viktig å kunne være litt romslig, i arbeidssituasjon og ellers i livet. Da kan mye gå godt.
Arnstein Røyneberg (34) er bonde i Sola kommune i Rogaland.
Han er gift med Anne Kristin Røyneberg. De har to barn på 5 og 3 år.
Drifta på gården er melkeproduksjon og ammeku.
Denne bonden sitter i styret i Norges Bondelag.