Aslak Snarteland, i Telemarksfelaget og Norsk Bufe, mener det er viktig for landbruket av urkyrne blir bevart.
Dårlige rammebetingelser gir uheldige konsekvenser, er budkspet fra Norsk Bufe til politikerne like før jordbruksoppgjøret.
Basert på en pressemelding fra organisasjonen Norsk Bufe
Landbrukspolitikken i Norge har tatt en dreining mot satsing på moderne kuraser som produserer mye kjøtt og melk. Glemt er de gamle, norske kurasene som dannet grunnlaget for dette. De fleste av disse rasene står nå på rød liste, og det genetiske grunnlaget kan snart være tapt for alltid. Det kan bli en katastrofe for landbruket, skriver organisasjonen Norsk Bufe i en pressemelding.
– Slik landbrukspolitikken føres i dag, ser vi ingen fremtid for de norske urkyrne. Vi ser mørkt på at vårt langsiktige og omfattende arbeid med å ivareta disse rasene ødelegges av uklare, politiske budskap som gir manglende forutsigbarhet for denne delen av næringen, sier Aslak Snarteland i Telemarksfelaget, som er en del av Norsk Bufe.
Han trekker fram at i FN-konvensjonen «Convention on Biological Diversity», som Norge har godkjent, forplikter den norske landbrukspolitikken seg til sikring av biologisk mangfold. Konvensjonen fastslår at mangfoldige, genetiske ressurser først og fremst må verdsettes for sin egenverdi. De gamle, norske storferasene betraktes også som et biologisk kulturminne. Rasene har blant annet genetiske, økonomiske og vitenskapelige verdier for både nåværende og fremtidig norsk matproduksjon.
– Det er viktig for landbruket at vi bevarer de norske urkyrne. Ikke bare er de med på å ivareta vår kulturhistorie, men viktigst av alt må vi gjøre det for å sikre genetisk materiale for fremtidige behov innen forskning, avlsarbeid og husdyrproduksjon, forklarer Snarteland.
Genetisk materiale
Den store revolusjonen for det norske landbruket kom på 1950-tallet. Da ble norsk rødt fe (NRF) fremavlet for økt kjøtt- og melkeproduksjon. Avdelingsdirektør Nina Hovden Sæther i Norsk genressurssenter forteller at det genetiske grunnlaget som muliggjorde denne utviklingen, primært kommer fra de gamle, norske storferasene.
– Enkelte av rasene har i dag færre enn 300 individer. De øvrige bevaringsverdige, norske storferasene er dessverre ikke mye bedre stilt. Det er helt nødvendig å ta et krafttak om disse rasene skal overleve. Når vi har klart å avle frem en så enestående rase som NRF, er vi også ansvarlig for å forhindre at de genetiske byggeklossene som ble brukt til dette bare forsvinner, sier Nina Hovden Sæther.
– Om man er enig eller uenig i politikken landbruks- og matminister Sylvi Listhaug fører, kan man uansett si én ting – det bidrar til debatt om landbruket. Likevel er det på tide at det norske landbruket endres fra å være en ikke-sak for de fleste, til å bli noe de fleste har sterke meninger om. Det handler tross alt om fremtidens mat, som vi er avhengig av for å overleve, tilføyer Snarteland.
Ønsker flere produsenter
Kjøttet og melken de gamle, norske kurasene produserer er ettertraktet av både privatkunder og prisbelønnede restauranter i hele landet. Årsaken er den svært høye kvaliteten og unike smaken. Urfe AS, som blant annet leverer kjøttprodukter til restauranter og utvalgte matforretninger, opplever økt etterspørsel etter kjøtt fra norske urkyr.
– For å kunne levere kvalitetsproduktene de norske forbrukerne ønsker, og for å stimulere nye bønder til å drive med gamle kuraser, er det avgjørende at tilskuddordningen for bevaringsverdige raser øker. Slik situasjonen er nå, opplever vi en favorisering av bøndene som har drift på NRF. Slike rammebetingelser gir dessverre uheldige konsekvenser for alle oss som ønsker å ta vare den norske urkua, sier Snarteland.
Miljømessige gevinster
Snartteland trekker fram at de norske urkyrne trives svært godt i utmarksbeite. Utnytting av marginale jordbruksområder og utmark til beiting er derfor en miljøvennlig måte å produsere mat på, og frigjør jordbruksområder som kan brukes til å produsere andre nyttevekster enn gress. Samtidig vernes regnskoger, fordi behovet for importert soya og palmeolje, som brukes i kraftfôr, reduseres betydelig.
– De gamle, norske kurasene er ikke minst et viktig genetisk grunnlag som kan være til hjelp den dagen vi endelig innser at vi ikke kan flytte maten rundt halve jordkloden, sier Snarteland.
Om Norsk Bufe
- Norsk Bufe er en paraplyorganisasjon for de som driver med de gamle, norske kurasene. Organisasjonens formål er å gjøre verdien av disse rasene mer synlig, samt informere om og skape mer interesse for nytterverdien ved bruk og bevaring.
- De norske landrasene av storfe består av nordlandsfe, dølafe, telemarksfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle, østlandsk røkolle, jarlsbergfe og sidet trønderfe.
- De norske landrasene er godt egnet til økologisk drift, da ca. 20-25 prosent av de norske rasene er økologiske dyr.
- De gamle rasene er også overrepresentrert i setermiljøene, som også kan kalles en utryddingstruet driftsgren og landbrukskultur.
