En balansert fôrrasjon er viktig for å opprettholde god vomfunksjon og oppnå effektiv utnyttelse av fôret.
Omtrent halvparten av næringsstoffet i grovfôret er fiber. Det har i høst vært fokusert på stor andel ufordøyelig fiber i en del av årets grovfôr. Jeg vil med denne artikkelen redegjøre hva fiber er og hvorfor fiber er så viktig ved fôring av drøvtyggere, samt vise noen av analyse tallene vi har fra grovfôret 2014.
Ingrid Ropeid
Fagleder storfe og tilskuddsfôr
Felleskjøpet Rogaland Agder
Hva er fiber?
Fiber finnes i plantenes cellevegger, og er også kalt celleveggstoff. Fiber vil på analysebeviset en får av grovfôret være oppført som NDF. Celleveggene består i hovedsak av cellulose, hemicellulose og lignin. Hemicellulose er fordøyelig NDF. ADF er en betegnelse som en også finner på noen grovfôranalyser. Denne viser andelen av cellulose og lignin. En god del av cellulosen vil være fordøyelig om vommiljøet er bra. ADL betegner NDF som er bundet til lignin. Dette er ufordøyelig fiber. Utviklingsstadiet til graset bestemmer totalmengden med NDF. Beitegras kan typisk inneholde 35 prosent NDF, mens gras høsta ved blomstring kan inneholde 60 prosent NDF (se figur). Mengden ufordøyelig fiber(ligninbundet fiber) vil også øke med utviklingsstadiet. (Figur)
Figur: Utvikling i næringsinnhold i gras ved forskjellig utviklingsstadium. Hentet fra Surfôrboka av Magne Mo (2005).
Hvorfor er fiber viktig for drøvtyggeren?
NDF er en viktig energikilde for drøvtyggere. Ved nedbrytning av NDF i vom dannes eddiksyre, som er en «snillere» syre enn propionsyra som dannes når stivelse blir nedbrutt. Fiber og strå er viktig for en god vomfunksjon. Partikler av NDF og ufordøyelig fiber vil legge seg som et lag over vomvæska. Dette flytelaget er viktig da det holder igjen fôr som trenger å drøvtygges, slik at dette ikke går ufordøyd videre til tarmen. Stive strå vil stikke i vomveggen og stimulere til drøvtygging. En god drøvtygging vil gjøre at dyret produserer mye spytt. En voksen melkeku produserer ca. 200 liter spytt i døgnet. Spytt er en viktig buffer som hindrer pH-fall i vomma, som igjen fører til sur vom.
Hvordan er fiberinnholdet i grovfôråret 2014?
Fra analyser levert på Felleskjøpet Rogaland Agders grovfôrlaboratorium (tabell) ser vi at mengden ADL, som er den helt ufordøyelige delen av NDF, er akseptabel i gjennomsnitt. 2. slåtten skiller seg ut her med noe høyere innhold enn 1. og 3. slått. Det er noen som vil oppleve utfordringer med høy andel ufordøyelig fiber på 2.slåtten.
Når det gjelder totalt innhold av NDF ligger vi i år på normale nivå i forhold til samme område i tidligere år. Rådene fra Blgg har et lavere nivå enn hva vi i Norge ser på som akseptable verdier. Jeg synes ikke de norske snittverdiene er bekymringsverdige. Timotei høsta ved begynnende skyting oppnår ofte en NDF-verdi rundt 550 g/ kg TS. ADF-verdiene er også noe høyere enn hva Blgg anbefaler. Vi ligger normalt noe høyere i Norden på grunn av mye bruk av mer strukturrike grasblandinger enn sørligere deler av Europa. Mye av den potensielt fordøyelige fiberandelen vil være fordøyelig med riktig fôring og god vomfunksjon.
Hvordan tilpasse fôringa til fiberinnholdet i graset?
Det ideelle nivået for fiber i en rasjon til melkeku er snevert. Det er allikevel mulig å tilpasse fôringa slik at en kan få til en bedre produksjon basert på grovfôr som avviker fra dette idealområdet. En kan for eksempel justere fôringa ved å tilføre halm, justere mengden kraftfôr eller bytte kraftfôrtype.
Lite fiber i grovfôret.
Når det er lite fiber i grovfôret er ofte mye av fiberen lett fordøyelig. Dette kan gi utfordringer med å holde et stabilt flytelag i vomma. Partikler som skulle blitt drøvtygd, vil kunne gå forbi vomma og passere ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet. En vil kunne finne igjen en del ufordøyd fôr ved å studere gjødsla til kyrne. Noen av næringsstoffene som forsvinner med gjødsla, skulle blitt brukt til å produsere melk. Fôring av mye og feil kraftfôr vil kunne forverre situasjonen og gjøre vomma sur. Tilsetting av finkutta halm vil tilføre ufordøyelig fiber (ADL). Halmen vil forsterke flytelaget i vomma og dermed forbedre vommiljøet. Det er ofte lite halm som skal til for å gi denne effekten.
Mye fiber i grovfôret
Et fiberrikt grovfôr har ofte lav energikonsentrasjon. I tillegg vil mye fiber (spesielt om det er ufordøyelig) fylle mye i vomma og begrense fôropptaket. Fôret vil kreve mye tygging og lang tid for å bli fordøyd. Høy ytelse krever høyt fôropptak og mye energi. En vil oppleve at en må opp i kraftfôrmengde for å oppnå samme ytelse som en har hatt med et mindre fiberrikt fôr. Riktig kraftfôr vil også kunne gi en bedre fiberfordøyelse. En bør bruke et energirikt kraftfôr som er sammensatt for å ta vare på vomma og tilpasset høye kraftfôrmengder.
Gjødselkonsistens er ingen fasit – ta grovfôrprøve!
Tiltakene over er generelle betraktninger og ikke ment som spesifikk veiledning. Det er vanskelig å vurdere fiberinnhold i grovfôret ved å se på fôret og gjødselkonsistens. En kan bli lurt av gjødselkonsistensen til dyra. Kyr kan ha fin gjødselkonsistens selv med problemer med vomfunksjon og omvendt. En grovfôranalyse vil kunne gi en forklaring på hvorfor kyrne ikke produserer som forventet, og en vil kunne få optimalisert en fôrplan som er tilpasset det grovfôret en har.
