BONDEBLOGGEN

I programmet til Stavanger Høyre foran valget har Inger Lise Rettedal fått inn at kommunenes innkjøp skal være bærekraftig og at kontrakter kan splittes opp for å sikre muligheter for lokale tilbydere, som bønder. Da blir det kanskje kortreist lam, og ikke bare langreiste linser på skolemenyen? Illustrasjon: Bjørn Georg Øie/Bondevennen

Jo, visst går det an, skriver Inger Lise Rettedal, bonde og Høyre-kandidat i Stavanger.

Inger Lise Aarrestad Rettedal

«Du kan stemme hva du vil, men her i huset stemmer vi Høyre.» Det sa alltid mor da jeg vokste opp. Det ble Høyre også for meg, men ikke på grunn av det. Jeg hadde studert politisk idéhistorie og var svært interessert i samfunnsfag på skolen, engasjerte meg veldig i ting rundt meg, ble tidlig aktiv i styre og stell i organisasjonene jeg var med i.
Da jeg var 17 meldte jeg meg inn i Unge Høyre. Ett år senere ble jeg valgt til formann i Stavanger Unge Høyre. Jeg ble første valgte kvinnelige formann siden opprettelsen i 1872. Noen år senere ble jeg valgt til formann i Rogaland Unge Høyre også, første kvinnelige. Det var der jeg traff mannen min, Anders. Livet har forandret seg siden den gang. Vi har flytta på landet, giftet oss, fått barn, driver gård og har engasjert oss i samvirket og landbrukspolitikken. Men fremdeles sokner vi til Høyre. Er nå det kompatibelt da?

Kompass i livet

For meg har det vært tankene partiene er bygget på som var styrende for hvorfor det ble Høyre for meg. Jeg leste alle partiprogrammene, om idelogiene bak, og fant så ut hvilket parti som passet mitt kompass i livet. Kommunisme, sosialisme, konservatisme, liberalisme; det er grunnleggende forskjellig innretning på hva de ulike -ismene vil. Både med hensyn til veien mot målet og målet i seg selv. Der andre partier mener at samfunnet går foran individet, setter Høyre enkeltmennesket i sentrum. Hvis hver og en har det bra, blir fellesskapet bra. Alle skal ha de samme mulighetene, og skape det livet de ønsker å leve. Slik bør det være.

Forandre for å bevare

Jeg har aldri hatt tro på revolusjon, store omveltninger i samfunnet, det å rive opp rota og begynne alt på nytt. Jeg tror på det å forandre for å bevare. I livet, og på gården. En gård forvaltes fra en generasjon til den neste. Vår drift er et resultat av det arbeidet som har blitt lagt ned før oss, og de valg som har blitt gjort i fortiden. Og det vi gjør i dag gir et utgangspunkt og muligheter for generasjonene som kommer etter oss. Det er bondens viktigste jobb; å ta vare på de ressursene man er gitt, og lage enda bedre forutsetninger for de som kommer etter. Forandre for å bevare gjør vi hver dag som bønder. Det ligger også i hele DNA’et til Høyre å forandre for å bevare.

Generasjonsperspektivet

På gården forvalter vi kultur- og naturressurser som skal være til glede for nåtiden og vare for ettertiden. For Høyre står også generasjonsregnskapet sentralt; samfunnet skal etterlates i bedre stand til våre barn enn den vi selv arvet, sier de. Klarer vi det, med klimautsiktene, energikrise og matkrise i verden? Vi må kutte utslipp, uten å stanse utviklingen. Vi må omstille oss og samtidig skape et livsgrunnlag for de som kommer etter oss. Vi må delta i internasjonalt samarbeid, sikre at verden har tilgang til viktige matkilder, for at flest mulig skal kunne leve på best mulig vis. Her i landet må vi sørge for selvforsyning. At vi kun er 39 prosent selvforsynte på matressurser i dag, er ikke bra nok. Vi må sørge for vekst i matnæringa.

Fremgang vs. vill vekst

Er ikke Høyre for vill vekst? Nei, Høyre er for fremgang, forandring, men vill vekst høres ut som rå utnyttelse av natur, rå utnyttelse av folk. Det er ikke noe jeg kjenner igjen fra Høyre. Høyre vil legge stabile og forutsigbare rammevilkår som gjør at næringslivet, det vil si du og meg, gårdene våre, bedriftene våre, skal ha best mulig forutsetning for å skape. For vi må skape for å dele. Høyre støtter opp om privat næringsliv. Ikke fordi vi vil utnytte noen, eller at andre skal utnytte noen, men fordi vi ønsker å legge til rette for arbeidsplasser, skaperkraft, innovasjonsevne og privat initiativ. Det at noen ønsker å skape noe burde ikke sables ned, men hylles. Privat næringsliv skaper muligheter, arbeidsplasser og verdier. Det vet vi som bønder alt om. Som de private næringslivslederne hver og en av oss er.

Utbygging vs. vern

Høyre vil sikre at det er boliger nok til folk. I Stavanger har vi eiendomsskatt, det ønsker vi å fjerne. Det er dyrt nok å bo fra før. Eiendomsskatt er en usosial og urettferdig skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Folk må få styre mer av pengene sine selv. Vi har selv et ansvar for å forvalte midlene på en god måte. Som vi forvalter verdiene og ressursene på garden på en god måte. Høyre ønsker at det er areal nok for næringslivet, men har også fokus på vern av natur. I Stavanger har Høyre programfestet å prioritere jordvern i fremtidige reguleringsprosesser. Det er jeg enormt godt fornøyd med! I tillegg sier programmet at vi vil arbeide for et godt og synlig kulturminnevern og sørge for mer biologisk mangfold. Vi fikk også inn en presisering om at landbruket er den viktigste bidragsyteren til pleie og skjøtsel av kulturlandskapet. Det viser at det nytter å jobbe politisk, og at det er viktig med bønder i alle parti.

Pris vs. kvalitet

Høyre er bare opptatt av at ting skal være billig mulig, sier motstanderne. Nei, Høyre ønsker kvalitet. Det betyr at vi ønsker andre parametere enn utelukkende pris i anbudsprosesser. For eksempel kvalitet. Når Stavanger kommune har laga til skolematordning for noen av skolene i kommunen, så skal de ikke ha kjøtt, fisk eller skalldyr på menyen, men linser og bønner, skrev de til foreldrene ved skolestart. Det reagerte jeg sterkt på. I det som er en av Norges største landbrukskommuner, størst i landet på sau, verpehøns og tomater, skal altså ikke ungene få spise den maten de ser blir produsert bokstavelig talt på sin vei til skolen. De skal heller få importerte linser fra andre deler av verden. Hvor er bærekraften i det?

Bærekraft

 Bærekraft handler også om å kunne tilby kortreist, lokal og ureist mat, bidra til sysselsetting og læring, bruke ressurser på en sirkulær måte, samt utøve god dyrevelferd. Det handler om respekt for naturen, omtanke, kompetansebygging og at vi har et generasjonsperspektiv i det vi gjør. I programmet til Stavanger Høyre foran valget har jeg fått inn at kommunenes innkjøp skal være bærekraftig og at kontrakter kan splittes opp for å sikre muligheter for lokale tilbydere, som bønder.

 Enkeltsaker vs. helhet

Det er mange partier som har gode enkeltsaker. Noen partier er også bygget rundt enkeltsaker og har utviklet bredere program siden. Jeg kunne valgt for eksempel Senterpartiet, hvis jeg kun skulle tenke på én ting, men for meg så må jeg løfte blikket, se helheten. Derfor kan jeg med god samvittighet stille til valg for Høyre. Og de tingene som ikke er bra nok i Høyre, de kan jeg være med å endre. For her i huset, tror vi på å hjelpe de som trenger det, på unnelse’ heller enn misunnelse, muligheter, bærekraftig utvikling og enkeltmennesket.  

Bondebloggen

Inger Lise Aarrestad Rettedal og Anders Schanche Rettedal driver Utstein Gard på Klosterøy i Rogaland.

De driver også bondebloggen.no og én gang i måneden veksler de på å analysere bondehverdagen, samvirke og de politiske rammene for jordbruk, i Bondevennen.

Foto: Baard Henriksen