Ta gjerne et blikk over liggebåsarealet. Er det mer enn 10 prosent av kyrne som står i båsen, kan det bety at liggebåsen ikke fungerer bra nok. Fra kua går inn i båsen til hun legger seg, skal det ifølge kusignal ta rundt ett minutt i en bra fungerende liggebås.
En stadig økende andel av norske melkekyr blir registrert med minst èn klauvlidelse, er halte eller har avvikende klauvform. Problemet er størst i løsdriftsfjøs.
Liv Kristin Sola
I 2005 gjennomførte Åse Margrete Sogstad, Helsetjenesten for storfe, en studie som sammenlikna klauvhelse i norske båsfjøs og løsdriftsfjøs. 55 båsfjøs og 57 løsdriftsfjøs og et totalt antall på 2.665 kyr var med i undersøkelsen. Studien viste at 48 prosent av kyr på bås og 72 prosent av kyr i løsdrift hadde merknader på klauvhelse.
Situasjonen i Norge
Utfordringene med klauvhelse er sammensatt, noe som gjør det vanskelig å peke på direkte årsaker til klauvlidelser i de enkelte besetninger. Som i så mange andre situasjoner, kan en vanskelig sammenlikne besetning med besetning, da de ulike faktorene som spiller inn varierer. Fôring, hygiene, dyreflyt, utforming av liggebås, valg av underlag i gangarealet, bruk av kalvingsbinge, er blant de faktorene som påvirker klauvhelse. For sterk fôrrasjon kan føre til sur vom (vom acidose) som igjen påvirker klauvhelsa. Likevel hjelper det ikke å ha en optimal blanding på fôrbrettet dersom fôropptaket er dårlig på grunn av dårlig dyreflyt eller glatte golv. Dårlig utforming av liggebåsen reduserer liggetida, noe som igjen går ut over kviletid og den viktige drøvtygginga.
Høg smerteterskel
Kyr har generelt høg smerteterskel og kan ha ulike lidelser uten å vise ytre tegn til smerte. Klauvproblemene oppstår ofte lenge før kua viser tydelig tegn til halthet eller begynner å krumme ryggen.
En studie av 633 kyr i 14 norske besetninger presentert i Buskap nr 4-2014 bekrefter dette. Studien påviste blant annet mild hudbetennelse hos 42 prosent av kyrne, mens hornforråtnelse blei påvist hos 30 prosent av kyrne. Alle kyrne som var med i studien blei vurdert i forhold til halthet. Til tross for så hyppige funn av mild hudbetennelse og hornforråtnelse, var det bare 3 prosent av kyrne som blei vurdert som halte. Forskerne bak studien forklarer dette med at disse to formene for klauvlidelse normalt ikke forårsaker halthet. Konsekvensene av at disse ikke blir oppdaga, er redusert dyrevelferd og produksjonstap og dermed økonomisk tap. Kyrne forblir syke fordi klauvlidelsen ikke blir oppdaga og håndtert. Dyrlege Peter T. Thomsen, fra Forskningscenter Foulum, viser gjennom to ulike studier, at krumming av rygg og liggetid er viktige indikatorer på halthet. Jo lenger liggetid, dess større er risikoen for at ei ku er halt, ifølge forskeren. Han viser til at ei frisk ku i et velfungerende fjøs, legger seg 10 til 14 ganger i løpet av et døgn, og ligger rundt enn time hver gang. Forsøket til Thomsen viste at ei halt ku ligger mye lenger for hver gang hun legger seg, ofte halvannen til to timer. Ut fra resultatene i forsøket konkluderer forskeren med at hvert tiende minutt forlenga liggetid, betyr åtte prosent økt risiko for at kua har en klauvlidelse.
Liggetid
Optimal liggetid for ei høgtytende ku, er 12 til 14 timer i døgnet. Da skal kua hvile, tygge drøv og produsere melk. Joep Driessen, Nederlandsk veterinær og frontfigur for konseptet Kusignal (www.cowsignals.com), vurderer liggebåsen som en av de viktigste faktorene for å oppnå “happy cows”, god dyrevelferd og høg ytelse i løsdriftsfjøset. Under en diskusjon omkring valg av ulik type golv, poengterte Driessen, at valg av underlag i gangarealet er viktig, men utforming av liggebåsen er viktigere. En uttalelse å ha med seg for de som skal prioritere hardt mellom hva en skal bruke penger på i enbyggefase. Liggebåsen må være så tiltrekkende at kua søker dit for hvile. Gangarealet er ikke en oppholdsplass, men veien til fôr, vatn og melking i et velfungerende fjøs.
Dansende kyr
Har du sett ei ku danse? Kusignal, skiller mellom tre ulike typer “dans” som er spesielt framtredende, spesielt der kua går og står på betonggolv.
1. Stepping: kua løfter foten opp og ned for å avlaste smerte i klauven. Varer denne dansen over lenger tid, vil belastningen føre til skade på motsatt klauv.
2. Vals: kua veksler mellom å legge vekta på høyre og venstre fot på grunn av smerter i begge klauvene.
3. Charlie Chaplin: kyr som står og går som den berømte Charlie Chaplin, viser tegn til kronisk smerter på grunn av for lange eller betente klauver. Klauvene vris utover for å avlaste smerte.
Konsekvensar for økonomien
Anne Mette Søndergaard, sjefskonsulent i LandboNord (Danmark), viser til at halte kyr utnytter fôret dårligere, noe som etter hennes beregninger utgjør fire fôrenheter per dag.
I “Kvæg Nyt nr. 05/12, gir Søndergaard følgende oversikt:
Sum 1 = antall halte kyr i besetninga x fire fôrenheter x verdien av disse fôrenheter.
Sum 2 = antall halte kyr x redusert yting på fire til fem kg mjølk per ku.
Sum 3 = antall kyr utrangert på grunn av halthet x livdyrprisen på mjølkekyr.
Summer opp sum 1 til 3 og finn ut hva halte kyr betyr for økonomien i di besetning. Danskene regner at et klinisk tilfelle av klauvlidelse til å koste to til fire tusen danske kroner En studie fra New Zealand har konkretisert prosentvis tap av ytelse relatert til grad av halthet.
Tabell: Sammenheng mellom grad av haltet (locomotion score) og tap av ytelse, basert på studie fra New Zealand (www.cowsignal.com):
- Grad av halthet (locomotion score) gir tap av ytelse i prosent:
- Locomotion score 2 gir 1 prosent tap
- Locomotion score 3 gir 8 prosent tap
- Locomotion score 4 gir 11 prosent tap
- Locomotion score 5 gir 34 prosent tap
Grad av halthet
Basert på tilfeldige observasjoner viser det seg at en ikke er i stand til å fange opp mer enn 20-30 prosent av kyr med klauvproblem. Går en systematisk til verks, vil en kunne mer enn doble tall på observasjoner. Når en observerer kyr bør en observere dyret minimum åtte til ti steg på flatt underlag. Se etter følgende:
- Ei velfungerende ku skal plassere bakfoten på same punkt som der framfoten var plassert.
- Kua skal fordele kroppsvekta jevnt under gange og gå med jevn takt.
- Ingen store bevegelser med hodet. (www.dairyco.co.uk)
Det er utarbeida mange ulike skjema med kategorier og vurdering av graden av halthet. Forskjellen mellom dem er stort sett hvor detaljert de deler inn gruppene. Det kan i praksis være ei utfordring å skille mellom graden av halthet dersom en har for mange kategorier.
DairyCo, (England), har derfor funne ei praktisk tilnærming der dei deler observasjonene inn i fire grupper:
0 – ingen tegn til halthet
1 – kua har tilnærma normal gange,men individuelle forskjeller gjør at kua avviker noe fra det en kan kalla normalt
2 – ved observasjon ser en at kua ikke går heilt optimal, tar litt kortere steg enn normalt, krummer ryggen noe, og bruker hodet for å balansere ganglaget.
3 – kua er tydelig halt, har ujamt ganglag, krummer ryggen og viser tegn til at det er smertefullt å bevege seg.
Kyr som blir kategorisert i gruppe 2 og 3 trenger oppfølging. Kyr som blir vurdert i gruppe 2 vil trolig ende i gruppe 3 dersom de ikke blir håndtert forholdsvis raskt.
Om ei ku blir vurdert til å være i gruppe 2 eller 3 er ikke så vesentlig. En er ute etter å observere endringer mer enn å plassere dyret i objektiv rett gruppe. Det er derfor en fordel om det er samme person som observerer hver gang. Det viktigste er at kyr som blir observert som halt blir sjekka og håndtert.
