Ikke klimaverstinger: Skal vi ofre framtidig matsikkerhet, selvforsyningsevne og verdiskaping for et mindre éngangsbidrag for å nå utslippsmålene, spør Sveinung Svebestad. Foto: Istock
Kjøttkutt har kanskje god virkning på utslippsregnskapet, men liten langsiktig virkning på klima.
Sveinung Svebestad,
styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder og Bondevennen
Årets valgkamp satte klima i sentrum. Kjøttkutt var fremme i mange sammenhenger som nødvendig tiltak for å kutte utslipp. Men er det virkelig slik det henger sammen? Kjøttkutt har god virkning på utslippsregnskapet, men liten langsiktig virkning på klima. Skal vi ofre framtidig matsikkerhet, selvforsyningsevne og verdiskaping for et mindre engangsbidrag for å nå utslippsmålene? Nå skal ny klimapolitikk utformes. Under følger noen viktige forhold en må være klar over.
Skeivt ut fra Kyoto
Husdyrproduksjon, særlig fra drøvtyggere, fører til utslipp av metan. Derom ingen uenighet. Men, måten klimautslippene rapporteres kan få store konsekvenser for vår framtidige verdiskaping og matforsyningsevne.
Problematikken stammer fra Kyotoprotokollen 1997. Der ble en enige om en metodikk for å rapportere klimaeffekt. Forskjellige gasser har ulik effekt. Noen er sterkere enn andre. For å sammenligne, omregner en de ulike klimagassene til CO2-ekvivalenter. Metan er 28 ganger sterkere enn CO2, derfor regner vi ett tonn metan om til 28 tonn CO2-ekvivalenter.
Nå øker metankonsentrasjonen i atmosfæren, men det skyldes ikke norske husdyr.
Metan og CO2 oppfører seg ulikt
Metodikken tar ikke hensyn til levetiden til de forskjellige gassene. Det regnes som om de oppfører seg likt og akkumuleres likt i atmosfæren. Men, det gjør de jo ikke!
CO2 har flere hundre års nedbrytingstid og kan derfor regnes som om den akkumuleres kontinuerlig. Metan derimot, har 12 års nedbrytingstid. Stabile metanutslipp over tid gir en tilnærmet stabil mengde metan i atmosfæren. Nå øker sant nok metankonsentrasjonen i atmosfæren, men det skyldes ikke norske husdyr.
Stabil produksjon = stabil oppvarmingseffekt
Antallet drøvtyggere var høyest i Norge rett før andre verdenskrig. Ytelsen har økt betydelig og vi produserer i dag mer på færre dyr. Effektivisering har bidratt til å holde klimagassutslippene nede i vesentlig grad. Så lenge utslippene fra norske husdyr er stabile, vil mengden metan fra disse i atmosfæren i prinsippet være stabilt. Det betyr at utslippene ikke bidrar til ytterligere oppvarmingseffekt.
Årlig reduksjon av metanutslipp på 0,3 prosent eliminerer kuas oppvarmingseffekt. Vitenskapelig ikke helt korrekt, grunnet langtidseffekt av tidligere utslipp må vi redusere utslippet av metan med 0,3 prosent hvert år for å unngå ytterligere oppvarmingseffekt. Gjennom avlsarbeid, tilpasset fôring, og tilsetningsstoffer som reduserer metanproduksjonen i vomma, leverer norsk husdyrbruk i dag på dette, og vil overoppfylle i årene som kommer.
Stabilt: Bidrag til ytterligere oppvarming fra totale norske C02-utslipp i perioden 1850-2018 (grønn linje), samt metanutslipp fra norsk jordbruk i samme periode. Akkumulerte metanutslipp er beregnet med GWP*-metoden (oransje linje). Figur hentet fra AgriAnalyse-rapporten Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass, rapport 13-2019.
Utslippsutvikling 1950 – 2018
AgriAnalyse utga i 2019 rapporten Metan – ny metodikk for en kortlevd klimagass, rapport 13-2019. I den sammenlignes utviklingen i oppvarmingseffekt av metanutslipp fra norske husdyr og oppvarmingseffekt av totale norske utslipp av CO2 i perioden 1950 til 2018.
Oppvarmingseffekten av metan fra norske husdyr tilsvarte i 1950 ca. 186 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Tilsvarende norske CO2-utslipp i 1950 var ca. 450 millioner tonn. Oppvarmingseffekten av metanutslipp fra norske husdyr er i dag 194 millioner tonn, en svak økning på åtte millioner tonn. CO2 har nå passert 2 500 millioner tonn – en økning på over 2 000 millioner tonn! Hva bør ha størst oppmerksomhet? Åtte millioner tonn, eller 2 000 millioner tonn?
Si at vi sluttet med all drøvtyggerproduksjon i Norge. Da ville mengden metan i atmosfæren forårsaket av norske drøvtyggere halveres i løpet av 12 år og forsvinne innen 60 år. Årlige norske utslipp av CO2 er i dag ca. 50 millioner tonn. Enkelt omregnet ser vi at et fullstendig kjøttkutt, etter 60 år gir en engangseffekt på 194 millioner tonn. Det kompenserer for oppvarmingseffekten fra omtrent fire års norske CO2 utslipp.
Truer matsikkerheten
FNs klimapanel har siden Kyotoprotokollen ble lansert, pekt på beregningsmetodens svakhet ved ulik nedbrytningstid. Likevel opprettholdes denne rapporteringsmetoden. Det er synd, fordi det får store konsekvenser for hvordan vi angriper klimautfordringen. Reduksjon av grovfôrbaserte husdyr basert på denne rapporteringen har stor betydning for utslippsregnskapet. Den reelle effekten av en reduksjon vil være en kortsiktig reduksjon av metan, men liten langsiktig klimaeffekt, som vist ovenfor. Da taper også klimaet, i og med at tiltak som gir liten virkning skygger for de tiltakene som er nødvendig om en skal «redde» klimaet på en bærekraftig måte.
Vår matforsyningsevne står på spill – en av de aller største utfordringene knyttet til klimaendringene. Det er verdt å minne om to forhold som FN har påpekt: 1) Tilgangen på mat må øke med hele 60 prosent fram mot 2050, og 2) I FN klimapanels arealrapport (2019) understrekes behovet for å utnytte eksisterende gras og beitearealer for å unngå behov for nye jordbruksareal.
Spørsmålet en ny regjering må ta stilling til: Hva er viktigst – langsiktig matsikkerhet, matproduksjonsevne og verdiskaping? Eller et mindre éngangsbidrag for å nå utslippsmålene Norge har forpliktet seg til, uavhengig av hva slags reell klimapåvirkning det bidrar til over tid?
