Årsaker til kasting hos storfe

God oppstalling og drift forebygger kasting: God plass i fjøset og ved fôrbrettet, samt god dyreflyt og rett fôring reduserer risiko for at kyr kaster. Foto: Istock


Kasting (abort) hos enkeltdyr forekommer i alle storfebesetninger, men hos enkelte kan det også være et besetningsproblem. Hvorfor skjer det og hvordan kan vi prøve å forebygge at det skjer?


Kay Arne Aarset, privatpraktiserende veterinær


Når ei ku kaster, utstøter hun et ikkelevedyktig foster. Kasting kan forekomme gjennom stort sett hele drektigheten. Den første perioden oppdages det som oftest ved at dyret igjen kommer i brunst. Senere i drektigheten er fosteret større og kastinga kan lettere oppdages. Ifølge Geno vil rundt fem prosent av de som blir diagnostisert drektige fra seks uker etter inseminering, kaste. Blir tallet betydelig høyere, er det et besetningsproblem.

Årsaker til kasting

Årsakene kan grovt deles inn i infeksiøse (smitte fra bakterier, virus, sopp eller parasitter) eller ikke infeksiøse årsaker (misdannelser, feil fôring eller stress på grunn av oppstalling eller drift).


Infeksiøse årsaker: Det kan være sopp og bakterier fra dårlig, muggent eller råttent fôr, silo, halm, strø og lignende. Bakteriene tas opp i formage, tarm og luftveier uten at det nødvendigvis gir sykdom hos kua. Smitten går via blodbanen til børen, fosterhinner og senere til kalven.
Listeriose er en bakterie som kan forårsake kasting. Listeria-bakterien kommer fra fôr som er forurenset med gjødselrester, torv og jord. Andre bakterier som kan gi kasting er A. pyogenes (sommermastitt), salmonella, stafylokokker og E.Coli (coli-mastitt).