Ringorm på kjøtfe: Det kan være vanskelig å oppdage, men ta kontakt med veterinæren din eller Mattilsynet dersom du har mistanke om ringorm i besetningen.
Får du påvist ringorm – ta kontakt med praktiserende veterinær for å få hjelp til å håndtere problemet og hindre videre smitte.
Kay Arne Aarset, privatpraktiserende veterinær
I denne artikkelen vil jeg komme inn på ringormen (T. Verrucosum) hos storfe på besetningsnivå, og hvordan vi som er praktiserende veterinærer bidrar i å forsøke å forhindre smitte av denne soppen som vokser i hudlaget. Årsakene til at vi ikke ønsker å ha ringorm i storfeholdet er flere;
- Det er en zoonose, altså en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.
- Det senker dyrevelferden hos angrepne dyr.
- Den påfører storfenæringen store økonomiske belastninger.
- De overnevnte punkter påfører gårdbruker og tilhørende en psykisk belastning.
Når du ringer inseminør og veterinær for besøk, er det viktig å opplyse om alle dyr som skal ses på. Det hjelper oss i å estimere hvor lang tid vi regner med å bruke på besøket, og når vi tror vi kan være hos nestemann.
Vær spesielt obs med å opplyse om dyr med hudforandringer, der det mistenkes ringorm. Da vil vi forsøke å legge besøket til slutt på ruta for å redusere risikoen for å dra med seg smitte videre til neste besetning. Men kommer det akutte besøk som eksempelvis en kalving eller melkefeber, må dette naturligvis fravikes.
Derfor er det viktig at besøkene ringes inn så tidlig som mulig i telefontiden, sånn at en hensiktsmessig besøksrute kan planlegges.
Kontakt veterinær eller Mattilsynet
Har du mistanke om hudforandringer som kan være ringorm, så ta kontakt med din veterinær eller Mattilsynet. I dag er det lett å ta bilder med mobilen og sende til fagpersoner som kan vurdere hva det er. Er vi i tvil, tar vi ut hud- og hårprøver som vi sender til Veterinærinstituttet for analyse. Disse analyser kan det ta 14 dager før man får svar på, da soppen kan være vanskelig å dyrke frem. Dessverre kan det noen ganger være vanskelig å få med materiale som gir vekst, og det må tas ut nye prøver.
Diagnoser og symptomer som kan se ut som ringorm på storfe, men som ikke er det, kan skyldes andre arter av ringorm, muggsopper i miljøet, utvendige parasitter og sinkmangel.
På et besøk i en mistenkt eller kjent infisert ringorm-besetning, har jeg minst mulig med meg inn i besetningen for å kunne gjøre jobben. Alt jeg har med inn (og ut igjen) må vaskes og desinfiseres når jeg kommer hjem.
Bruk smitteslusa
Smitteslusa er den viktigste «barrieren» som kan forhindre at jeg skal dra med meg smitte videre til neste besøk. Samtidig er smitteslusa en like viktig barriere for å beskytte gården og besetningen mot eventuell smitte som besøkende kan ha med. For at smitteslusa skal være funksjonell, må følgende punkt være på plass:
- Mulighet for å henge av seg yttertøy og sette skotøy i uren sone (sone nærmest døren).
- Ren kjeledress og skotøy tilhørende besetningen i den rene sonen (fjøsets sone), som besøkende benytter under besøket.
- Viktig at disse klær vaskes regelmessig på minimum 60 grader. Ved mistanke om ringorm skal de vaskes mellom hvert besøk.
- Engangshansker som besøkende bruker under besøket.
- Jurklutbøtte eller lignende som besøkende legger sitt utstyr oppi og tar med inn i fjøset.
- Vask med både varmt og kaldt vann, og såpe.
- Desinfeksjonsmiddel til hud og utstyr.
Husk at naboen eller kollegaen er like viktig å sende gjennom slusa som inseminøren eller veterinæren. Erfaringsmessig vet vi at det sitter langt inne å spørre naboen om de kan gå gjennom slusa, men det er et viktig punkt. Glem ei heller klauvskjærer og dyrebilsjåføren. De skal også tenke smittebeskyttelse. Her må alle gå litt i seg selv og ta det som en selvfølge at adgang inn i husdyrrom og tilgrensende rom skal skje gjennom slusa.
Smittevern i alle detaljar: Alt utstyr som blir med inn i besetningen skal være reint og alle som skal innom fjøset må via smitteslusa. Du som bonde som er smittevernsjef i eget fjøs.
Informer ansatte og besøkende
Det er viktig å forklare alle som jobber på gården om verdien av smittebeskyttelse, og at smitteslusa ikke skal fungere som en vanlig inngang utenom besøk av fremmede.
Det er du som er smittevernsjefen i din besetning og skal stille krav til besøkende om at de skal opptre smitteforebyggende. Det hviler et stort ansvar på deg om å legge til rette med smitteforebyggende tiltak! Når du har en meldepliktig sykdom på gården, er du også pliktig til å opplyse besøkende om dette.
Tiden der en besøkende kollega, inseminør eller veterinær kommer i sin egen urene kjeledress og støvler bør og skal være historie. Personer som arbeider i besetninger hvor det er påvist smittsom sykdom, bør ikke stelle dyr i andre besetninger.
I tillegg bør du unngå bruk av felles utstyr mellom besetninger, som er i kontakt med dyr. Dette gjelder spesielt børster, grimer, tau, dyrevogner og lignende, der hud og hårkontakt med dyr lett kan bli overført av smittestoffer til neste besetning.
Vær ekstra nøye på vask og desinfeksjon om dere må bruke samme utstyr.
For de som leverer melk er tankrommet et mulig smittepunkt, da sjåfør og slange kommer i kontakt med gulvet og kan ha med seg smitte.
Når det er smittsomme sykdommer i nærområder, bør besetningseier spyle gulvet godt etter melkehenting, gjerne med så varmt vann som mulig, før de selv tråkker på gulvet i rommet.
Alle livdyr skal ha helseattest
Noen viser liten forståelse for at det skal lages helseattest på unge dyr som skal selges til liv. Hensikten her er nettopp å forsøke å oppdage ringorm før det eventuelt får spre seg til en ny besetning. Det er mange eksempler på at ringorm feilaktig har blitt vurdert som lus, skabb eller andre hudforandringer. Er det kun en eller få kalver som skal selges, kan du prøve å få attesten samtidig med at det gjøres annet veterinært arbeid i besetningen, sånn at kostnaden ikke blir urimelig stor.
Smitter fra dyr til mennesker
Ringorm er som kjent en zoonose. Det betyr at den kan smitte fra dyr til mennesker. Smitte overføres først og fremst ved direkte kontakt med dyr som har aktive lesjoner (sår). I en flokk med dyr der bare noen få har lesjoner, vil det alltid være friske smittebærere. Disse kan også utgjøre en fare for smitteoverføring til menneske.
Ringorm kan være til stor sjenanse for mennesker, og kan kreve lengre tids behandling.
Etter påvisning av ringorm kan og bør praktiserende veterinær involveres for å oppnå god smittekontroll gjennom vaksinering og smittereduksjon. I tillegg skal det utarbeides en saneringsplan som har som mål å fjerne ringormen fra besetningen.
