Ny giv: Inn på tunet kan levere velferdsgoder til samfunnet, samtidig som gårdsdrifta i større grad kan sysselsette hele familier. Her fra Østre Tveite gård i Agder.
Ti år etter forrige løft, kan fylkene i vår søke om ti millioner kroner til pilotprosjekter for å styrke gårdenes satsing på sosiale tjenester.
Ole Dag Kvamme, frilansjournalist
– Vi ønsker å søke om midler til et pilotprosjekt for å få kommuner til å kjøpe plasser på Inn på tunet-gårder for personer med demenssykdom i samarbeid med Agder, sier seniorrådgiver Bjørn Steinar Berg i Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Rogaland.
Om han får gjennomslag for pengene, vil de trolig bli brukt til en koordinatorstilling, samt som støtte til kommunene, som dermed får penger til å kjøpe tjenester av Inn på tunet-gårder.
Inn på tunet ble innført som begrep fra 2001, med satsingen på «gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren ». I 2010 fikk Innovasjon Norge midler til Inn på tunet løftet I, for å hjelpe kommuner til å bli flinkere til å kjøpe sosialtjenester fra gårdene frem til 2022.
I jordbruksoppgjøret i fjor ble partene enige om et nytt løft for å styrke Inn på tunet som attåt-næring for norske bønder. Pengene er tenkt brukt til fire pilotprosjekter: Ett for arbeid med demens, ett for ungdom i barne- og ungdomsskolen, ett for videregående skoler og ett for området psykisk helse, rusomsorg og arbeidstrening.
Ti millioner til fylkesmenn
Fylkesmannens landbruksavdelinger har hatt et regionalt koordineringsansvar for Inn på tunet. Fra og med regionreformen overtar fylkeskommunen ansvaret for regionale tilretteleggingsmidler.
Begge instansene kan nå søke midler fra Landbruksdirektoratet. Etter planen skal ti av tolv millioner kroner gå til pilotprosjekter og to millioner til deling av kunnskap.
Seniorrådgiver Berg vil utnytte at det fra januar i år har blitt lovpålagt for kommunene å ha dagtilbud til hjemmeboende personer med demens. Per i dag tilbyr en håndfull Inn på tunet-gårder i Rogaland og Agder dagopphold for demente. I Rogaland har særlig kommunene Tysvær og Klepp vist interesse for Bergs foreløpige forespørsel, så han satser på et prosjekt som innebærer disse to kommunene.
– Det blir som prøvedrift og etableringshjelp for kommunene som vil satse. Går det bra, satser vi på at kommunene vil bruke tilbudene permanent etter hvert, sier Berg.
Advarer mot direkte tilskudd
Seniorrådgiver Ann-Kathrin Billing håndterer saken i Landbruksdirektoratet. Hun advarer mot å søke midler som skal gå til kommunene for kjøp av tjenester fra gårdene.
– Reglene sier at det ikke blir gitt støtte til innkjøp av Inn på tunet-tjenester, sier Billing.
Billing sier midlene kom i oppgjøret fordi partene ønsker å styrke næringsutviklingen som skjer på gården.
– Inn på tunet kan levere velferdsgoder til samfunnet, samtidig som gårdsdrifta i større grad kan sysselsette hele familier, forklarer Billing.
Hun antar at mye av midlene vil gå til prosjektstillinger for å styrke koordinering for å komme forbi det hun omtaler som bøygen for å øke samarbeidet med Inn på tunet gårder: nemlig å koble på innkjøpsleddet hos de offentlige innkjøperne hos NAV, kommuner og fylkeskommuner, sier Billing.
– Pilotene skal kartlegge hvilke utfordringer kjøper møter ved oppstart, hvilke kriterier som vektlegges ved valg av leverandør og hvilke løsninger som foretrekkes. Det skal også gjøres en vurdering av kostnadene og kvaliteten ved bruk av IPT-tjenester sammenlignet med tilsvarende tilbud, sier Billing.
Alle gårder som skal selge Inn på tunet- tjenester i pilotprosjektene må være godkjente IPT-gårder gjennom Matmerks godkjenningsordning.
Ann-Kathrin Billing
