Potensiale for vekst: I rapporten «Grøntsektoren mot 2035», kommer det frem at utvalget mener at markedet for norsk frukt og grønt har potensial til å vokse med 50 prosent. Illustrasjonsfoto.
Like før påske kom rapporten «Grøntsektoren mot 2035», som ble bestilt i fjorårets jordbruksoppgjør. Korona-utbruddet setter deler av det videre arbeidet på vent. I mellomtiden kjemper næringa for å sikre arbeidskraft til årets produksjon.
Jane Brit Sande
I jordbruksoppgjøret i 2019 ble partene enige om en satsing på innovasjon og vekst i grøntsektoren, med mål om å møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Som en del av satsingen ble det etablert et rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.
Utvalget har hatt medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde– og Småbrukarlag, Landbruks– og matdepartementet, Klima– og miljødepartementet, samt aktører i verdikjeden og virkemiddelapparatet.
Før påske ble rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk» lansert. I denne er det lagt frem seks langsiktige anbefalinger som i et 15-årsperspektiv skal resultere i et retningsskifte med vekst både i grøntmarkedet som helhet, og økt etterspørsel etter norskproduserte varer (se boks).
Vekstpotensial
Utvalget mener at markedet for norsk frukt og grønt har potensial til å vokse med 50 prosent. Ambisjonen for totalmarkedet fram mot 2035 er «fem om dagen», jf. det eksisterende myndighetsmålet om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag.
– Planen var at rapporten skulle brukes som et grunnlag i årets jordbruksforhandlinger. Men med korona-situasjonen blir det vanskelig å gjennomføre disse på tradisjonelt vis. Vi får kanskje sett på rapporten, men kunnskapsgrunnlaget må inn på et senere tidspunkt, sier Bjørn Gimming, 1. nesteleder i Bondelaget og medlem av grøntutvalget.
Blant de seks anbefalingene i rapporten er det flere punkt som ikke er knytet opp til forhandlingene.
– Disse kan de involverte partene jobbe med, men korona-situasjonen setter sitt preg på samfunnet, sier Gimming.
Da Bondevennen gikk i trykken var det fortsatt uavklart hvordan jordbruksforhandlingene skulle gjennomføres.
Mangler arbeidskraft
– Situasjonen produsentene er i nå, er krevende, sier Gimming, med henvisning til mangelen på arbeidskraft fra utlandet.
Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Gartnerforbundet, bekrefter utfordringen.
– Hovedgruppen som trenger sesongarbeidere er frukt-, bær–, frilandsgrønnsaks- og veksthusprodusentene, sier hun.
Røed Meberg sier at mange produsenter er urolige for om de har nok arbeidskraft til høsting. Til veksthusene er det også behov for arbeidskraft til vekstskjøtsel.
Bjørn Gimming
Foto: Norges Bondelag
Katrine Røed Meberg
Foto: Gartnerforbundet
– Mange produsenter er fortvilet fordi de ikke vet hvordan de skal få gjennomført produksjonen som planlagt, sier hun.
Korona-restriksjonene medfører også økonomiske belastning for produsentene.
– Karantenereglene gir ekstra kostnader i form av tilrettelegging for gjennomføring av karantene for de utenlandske arbeiderne. Opplæring av uerfarne, med mangelfull eller helt uten plantekunnskap, til å erstatte erfarne arbeidere som ikke kommer inn i landet, koster både tid og penger, sier Røed Meberg.
I tillegg er mange produsenter usikre på inntjeningen, ifølge Røed Meberg. Hotell, restaurant, og catering-markedet er så godt som borte. Etter det Bondevennen kjenner til, utgjør disse, sammen med storkjøkken, et sted mellom 20 og 30 prosent av markedet. Samtidig har dagligvarekjedene lovet å ta inn mer norskproduserte varer i butikkene, noe Røed Meberg mener er positivt. Bjørn Gimming ønsker at prioritering av norske varer blir regelen, snarere enn unntaket.
– Det er positivt med dette løftet, slik situasjonen er nå. Men butikkene må også være på lag når dette er over. Å sørge for en norsk matproduksjon er viktig, men den kan ikke skrus av og på, sier Gimming.
– Markedet handler nå i større grad om hvilke valg forbrukeren tar i butikken, sier han.
Gartnerforbundet etterlyser også mer tiltak fra regjeringen.
– Vi trenger et tilstrekkelig økonomisk sikkerhetsnett for å sikre produksjonen, sier Røed Meberg.
Like før Bondevennen gikk i trykken, kom Mat- og landbruksdepartementet med melding om at Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten var blitt enige om utformingen av utvidelsen av avlingsskadeordningen for jordbruket slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft.
– Endringen i avlingsskadeordningen som partene nå er enige om, skaper trygghet for bøndene som produserer frukt, bær, grønnsaker og poteter. Det er viktig at den planlagte produksjonen igangsettes for å sikre det norske markedet gode, norske produkter fremover, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad i pressemeldingen.
Gartnerforbundet er ikke fornøyd.
– Dette er langt fra tilstrekkelig. Det må en betydelig bedre ordning til for produsentene, sier Røed Meberg til Bondevennen.
Er optimistiske
På spørsmål om satsingsvilje i næringa, sier Røed Meberg at de i Gartnerforbundet var veldig optimistiske før koronarestriksjonene kom, men at alt ble satt på vent.
– Ønsket om vekst var der, potensialet er der – helt åpenbart. Nå bruker vi all vår energi på å løse utfordringene som oppstår. Vi gleder oss til å ta tak i satsingene i næringa igjen, sier hun.
Seks anbefalinger
Utvalgets langsiktige anbefalinger for vekst i grøntmarkedet og økt etterspørsel etter norskproduserte varer:
- Øke etterspørsel hos forbrukere og i de ulike markedskanalene
Utvalget foreslår tiltak for å øke etterspørselen etter norske grønnsaker, frukt, bær, poteter, planteskole– og prydplanter hos forbrukerne og i markedskanalene. - Utnytte den potensielle innkjøpskraften i offentlig sektor
Utvalget mener at det offentlige må gå foran, og foreslår tiltak for å øke norskandelen av grønnsaker, frukt, bær, poteter, planteskole– og prydplanter i offentlige innkjøp. - Løfte fram bærekraft som tydelig konkurransefortrinn
Utvalget foreslår at det settes konkrete mål for bærekraft, at bærekraftskompetansen styrkes og det settes inn tiltak for å videreføre den gode statusen for plantehelse. - Styrke produsentøkonomi og rekruttering
Utvalget foreslår risikoavlastende tiltak og revitalisering av gartnerutdanningen. - Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger
Utvalget foreslår tiltak for utvidet sesong, og forbedret kvalitet, lagerkapasitet og produktutvikling for norske grøntprodukter. - Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon
Utvalget foreslår tiltak for samordning av næringens innsats innen forskning og innovasjon, prioriterte områder for forskning og innovasjon og rekruttering av nøkkelkompetanse.
Kilde: Rapporten «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk»/ Landbruksdirektoratet
