Myra som brenner under graset vårt

Myr i drift: Mye tyder på at omgraving av myr er et godt klimatiltak. Foto: Lars Kjetil Flesland


Mange bønder ønsker myra si dit pepperen gror i et stadig våtere klima. Heldigvis er myra en CO2-versting. Kan det hjelpe oss?


Magnus Haugland, NLR Rogaland


Myrjord kan sammenlignes med brunkull. Begge deler brenner godt. Man skal ikke langt tilbake i tid før det var vanlig på våre kanter å fyre med myrjord istedenfor ved. Myra består av gammelt karbon (CO2) som er tatt ut av atmosfæren og lagret til «evig tid». Naturlige myrer vokser kontinuerlig, og binder over tid enorme mengder karbon. Myrjord har samtidig den ulempen at den brenner, ved at den råtner bort, så snart den blir tilført luft ved hjelp av drenering.
Mekaniseringen av jordbruket gjorde at man har kunnet drenere store myrareal verden over. Mye av dette er tatt i bruk til matproduksjon. Utslippene regnes ikke som landbruksutslipp, men som CO2-utslipp grunnet arealbruksendring. Dette er på samme måte som gjengroing med skog regnes som arealbruksendring som gir binding av CO2. Gjengroinga med skog er nå så stor i Norge, at den for tiden oppveier utslippene fra myrer.
Myr består av dødt, mer eller mindre uforråtnet organisk materiale, som har bygget seg opp over lang tid. Dette er et økosystem med høy grunnvannstand, det vi i landbruket kaller vassjuk jord. Lite tilgjengelig oksygen gjør at døde planterester brytes svært sakte ned, og heller lagres som torv. Siden organisk materiale består av mengder med karbon, er myrer å regne som store karbonlager. Her nord er myrene bygget opp etter siste istid, og vokser fortsatt. På lang sikt er de derfor regnet som det man kaller karbonsluk, som stadig binder opp mer karbon fra atmosfæren. I klimasammenheng defineres arealet som myr dersom det organiske sjiktet er minimum 30 centimeter.

Hva skjer når man dyrker opp myr?

Ved oppdyrking senker man vannstanden, slik at man får luft inn i myra. Dette setter i gang forråtnelse, og gjør at CO2 som var bundet, slipper ut. Man kan sammenligne dette med at myra sakte, men sikkert, brenner opp. Tidligere spadde man opp, og fyrte med torvjord istedenfor ved. Tilførsel av nitrogengjødsel og kalk gjør også forholdene bedre for nedbryting av det organiske stoffet, slik at prosessen går enda fortere.