Muggfritt, takk: Mugg i fôret fører til at grisen får lavere fôropptak, dårlig smakelighet og tap av næringsstoffer. Foto: FKRA
Nye analyser viser at det stadig er aktuelt å minne om viktigheten av god hygiene i fôringsanlegget i grisehuset.
Borghild Njærheim Barstad, Fagsjef svin, FKRA
Hygiene er viktig på flere områder i grisehuset. Vi tenker på hygiene når vi går inn og ut av et grisehus, det er viktig med vask mellom innsett, og hygiene-rutiner rundt grising er viktig for purka og smågrisens helse og overlevelse. Det samme gjelder hygiene i fôringsanlegget. Dette er et tema som til stadighet dukker opp, men nyere analyser viser at det fortsatt er et høyst aktuelt tema.
Våtfôring
Kraftfôret er den største utgiftsposten i en svineproduksjon. Riktig valg av kraftfôr, bruk av fôrkurver, fôrstrategi tilpassa drifta, og valg av fôringssystem er punkter som produsenten må ta stilling til i sin drift. Dersom et våtfôringssystem blir installert i grisehuset, stiller det noen krav til deg som produsent om å følge med på kurver, utfôring og spiseatferd hos dyrene. Det som ofte kan bli glemt er hygienen i kraftfôrtanken, blandetanken og fôrstrengene.
Det starter i kraftfôrtanken
De fleste svineprodusentene mottar kraftfôr flere ganger i måneden. Som regel er det èn tank til hver av kraftfôrsortene, og kontinuerlig drift fører til at tanken sjelden eller aldri er helt tom. Oppbygging av støv, eventuelt heng, kan fort føre til muggdannelse inni selve tanken. Dersom dette ikke blir oppdaga, vil det gå inn i blandetanken, og fôres ut til grisene i små eller store doser. Det er direkte uheldig for grisens velferd og helse. Gode rutiner med å tømme tanken helt et par ganger i året, dunke litt i sidene når tanken er tilnærma tom, og sjekke inni selve tanken (for de som har mulighet til det) kan spare driften for mange utfordringer.
Negativ effekt på produksjonsresultater
Mugg i fôret fører blant annet til lavere fôropptak, dårlig smakelighet og tap av næringsstoffer. I tillegg kan det føre til produksjon av toksiner. Slike toksiner påvirker grisens helse og produksjonsegenskaper negativt i form av f.eks. avvikende brunstatferd, omløp, kastinger, dødfødte spedgriser, redusert melkeproduksjon og dårlig matlyst hos purkene. I tillegg kan det gi dårlig tilvekst, lavt fôropptak, ballonggris, og i verste fall brådød hos både slaktegris og purker.
Rengjøring av våtfôringssystemet
Selv om det er gode rutiner på plass rundt tømming og renhold av kraftfôrtanken, må ikke blandetank og rørgater overses. Kraftfôr blanda med vann danner god grobunn for mugg, gjær og bakterier. Selve blandetanken bør rengjøres minst en gang i uka, og jo oftere dette gjøres, jo lettere blir arbeidet fra gang til gang. I tillegg er det viktig å benytte seg av vaskeprogrammene som finnes på de fleste fôringssystemene slik at rørgatene og nedslippsrørene rengjøres jevnlig. Husk å vaske med såpe et par ganger i året, og ikke bare med vann.
Ta prøver for analyse av hygienisk kvalitet
Én til to ganger i året bør det tas prøver av våtfôret, som sendes til et laboratorium for analyse av den hygieniske kvaliteten. Prøvene kan gjerne tas på høsten, spesielt hvis det har vært en varm og fin sommer. Fôrprøven bør tas i troa hos grisen, rett etter utfôring, for å få nøyaktig det fôret som grisen spiser. Fyll opp en halvlitersflaske. Prøvene bør fryses ned med det samme for å unngå gjæring i flaska, som igjen vil gi et feil analysebilde på fôret. Lever/send inn prøven for analyse, her kan rådgivere fra fôrfirma være behjelpelige.
Figur 1: Eksempel på analyseresultater, våtfôr til slaktegris
Ønsket kvalitet på våtfôr
Melkesyre 1 – 2,5 % (normalt noen millioner cfu/g)
Aerobe mikroorganismer < 100 000 cfu/g
Clostridium Perfringens < 100 cfu/g
Enterobacteriaceae < 100 000 cfu/g
Gjær < 100 000 cfu/g
Mugg < 100 cfu/g
pH 4,2 – 4,5
Cfu/g står for colonyforming units per gram, eller kolonidannende enheter per gram fôr.
Figur 1 viser analyseresultater på en reell våtfôrprøve tatt i mai 2019. Prøven er tatt i troa til slaktegris ved utfôring. Hvis man ser på tabellen over ønsket innhold er det tydelig hygieniske problemer med dette fôret. Melkesyrebakterier ønsker man i fôret, men denne ligger godt over de verdiene som er optimale. I tillegg er det alt for høyt antall aerobe mikroorganismer og enterobakterier som spiser næring i fôret og fører til tap av næringsstoffer til grisen. Også mugg-innholdet er for høyt, noe som direkte påvirker smakelighet, og kan føre til andre utfordringer som er nevnt tidligere. Også pH i denne blandingen er for høy, noe som gir bedre grunnlag for oppblomstring av bakterier og mugg. Med slike resultater anbefales det nedvask og desinfisering av hele fôringsanlegget.
