En god start: Gi kalven melk av god og stabil kvalitet tilsvarende 20 prosent av kalvens kroppsvekt det første fire ukene. Altså elleve liter fordelt på to måltider når kalven er 55 kilo. Foto: Steffen Schmidt.
Med et høyt og stabilt opptak av melk har kalvene høyere tilvekst, utvikler et sterkt immunforsvar og blir mer motstandsdyktige mot sykdom.
Terese Jarltoft,
Slagte- og kalverådgiver, og PhD-student ved Sagro & Aarhus universitet
Rikelig med energi fra melk er den direkte kilden til et effektivt immunforsvar. Nok energi er derfor den viktigste faktoren for kalven sitt forsvar mot sykdom, forutsatt at kalven har fått i seg nok råmelk.
Kalver som får for lite energi blir mindre motstandsdyktig mot bakterier og virus som de eksponeres for gjennom kontakt med andre kalver og miljøet de står oppstallet i. Et høyt og stabilt inntak av melk, vann og kraftfôr i melkefôringsperioden, er viktig for å få sunne og sterke kalver med høy daglig tilvekst.
Få i kalven nok melk
Når jeg besøker besetninger, både melkog kjøttprodusenter, ser jeg ofte småkalver som viser tegn på energimangel. De er magre, har matt og stri pels, innsunkne øyne, blir lett syke og er vanskelige å få friske etter et sykdomsforløp.
Praten kommer raskt inn på melkefôring, og jeg må konstatere at svært mange produsenter ser seg blinde på å holde melkeforbruket til kalvefôringa på et så lavt nivå at det går ut over kalvens trivsel. Melk er en stor utgiftspost på fôrbudsjettet og det skal ikke sløses, men fra fødsel til kalvene er fire til fem uker gamle, må de få nok melk for å dekke behovet for vedlikehold, tilvekst, og et sterkt immunforsvar.
Restriktiv fôring, som ti prosent av kroppsvekt, eller 5,5 liter melk per dag til en kalv på 55 kilo, dekker bare behovet til vedlikehold og minimal tilvekst under termonøytrale forhold, som er 15-20 grader for kalver under tre uker.
Biologisk potensial for vekst
Kalver som går sammen med kua, vil drikke så mye som 20 prosent av kroppsvekta. Det tilsvarer 11 liter melk for en kalv på 55 kilo. Det gir kalven nok energi til både vedlikehold, god helse og tilvekst. Spesielt de første fire leveukene er kalven svært avhengig av nok energi fra melk, fordi den har svært begrensa energiopptak fra andre fôrslag.
Jeg vil avlive myten om at høye melkemengder er årsak til diaré hos kalv. Utallige studier har vist at en stor dose energi fra melk forbedrer kalvenes immunrespons, reduserer risiko for diaré og lungebetennelse, og gir lavere dødelighet.
Melkerelatert diaré kommer ikke av for mye melk, men av dårlig melkekvalitet, som melk med høgt innhold av bakterier, og/eller fra melkeerstatning med et tørrstoffinnhold som avviker fra det optimale nivået på 13,5 prosent. En annen årsak er for dårlig fôringsopplegg, for eksempel for lav temperatur på melka, under 38 grader, eller dårlig hygiene og renhold.
Med et refraktometer kan du måle og sikre et optimalt og stabilt tørrstoffinnhold i melka. Men vær oppmerksom på at du må legge +2 til Brix-prosenten du får når du måler søtmelk. Det betyr at en Brix-prosent på elleve i realiteten utgjør tretten prosent. Husk at mange digitale refraktometre er følsomme for temperatur der melka legges på glassplata. Temperaturen på melka skal lik temperaturen på glassplata. Vent 30 sekund før du leser av brix-verdien.
Start høyt og trapp ned
En frisk og sunn kalv kan fordoble fødselsvekta når den er åtte uker gammel, dersom den får melk som tilsvarer 20 prosent av kroppsvekta fra dag tre til den er rundt fire uker gammel. Det betyr åtte til tolv liter melk, avhengig av vekta på kalven. Bruk råmelka de første dagene, og trapp opp melkemengden til full mengde i løpet av tre dager.
For å unngå å bruke for store mengder melk, kan du trappe ned melkemengden trinnvis til ti prosent av kroppsvekta fra kalvene er fire uker gamle. Kalver som får ti til tolv liter når de er fire uker, kan i løpet av en uke trappes ned til fem seks liter. Ved fire ukers alder er vom funksjonen godt nok utvikla til at de kan ta opp energi fra kraftfôr og grovfôr. Når melkemengden trappes ned, vil opptaket av annet fôr øke.
Når kalvene blir seks til 6,5 uker, kan de trappes ned ytterligere før de avvennes i løpet av sju til ti dager. Tidspunktet for nedtrapping og avvenning fra melk gjelder under forutsetning av at kalvene er friske og sunne, og er godt i gang med å spise kraftfôr.
Figur 1 viser en test som sammenligner trinnvis nedtrapping (Step-Down) med en melkefôringsstrategi der kalvene får ti prosent av kroppsvekta (Conventional), Khan et al. 2007. Denne studien viser at mye melk og trinnvis nedtrapping gir et høyere totalt energiopptak, et høyer opptak av kraftfôr når nedtrappingen starter, høyere tilvekst (figur 2), samt færre tilfeller av diaré. Når melken trappes ned, kan melkemengden med fordel erstattes med vann på 35-38 grader. Fortsett å gi varmt vann i 14 dager etter avvenning.
Fra første dag skal kalven alltid ha tilgang til kraftfôr og grovfôr av god kvalitet. Ikke gi fullfôr før etter avvenning. Først når kalven tar rundt fire kilo kraftfôr per dag kan du gi fullfôr som et supplement til kraftfôr. Gir du fullfôr for tidlig, kan det være en begrensende faktor for energiopptaket.
Figur 1: To melkefôringsstrategier, nedtrapping (Step down) og lav melkefôring (Conventional), illustrert i forhold til melkemengde og alder.
Figur 2: Tilvekstkurver for kalv basert på to fôringsstrategier; nedtrapping (Step down) og lav melkemengde (Conventional).
o melkefôringer gir høyere vekst
Når du skal velge hvor mange porsjoner du skal fordele melkefôringa på, er det flere hensyn å ta. Store melkemengder gitt i en porsjon per dag krever tilvenning slik at løpen kan utvide seg tilstrekkelig.
De fleste danske melkeprodusenter praktiserer to tildelinger per dag, men enkelte gir bare én porsjon. Ved lav melkemengde, rundt seks liter per dag, er det studier som viser at kalven trives like godt om den får melk én eller to ganger per dag. Men når kalven skal fôres for å ta ut det biologiske potensialet for vekst de første fire ukene (åtte til tolv liter), vil tildeling én gang per dag gi fysiske begrensninger i løpen. Risikoen for overløp av melk fra løpe til vom, øker. Melk i vom gir til feilgjæring, diaré og tap av næringsstoff.
Melk har en passasjehastighet på tre timer. Det betyr at kalver som får en tildeling av melk per dag vil stå med tom mage i 21 timer i døgnet. En kalv som legger seg på tom mage, har vanskelig for å holde varmen, spesielt i kalde vintermåneder, og vil få svekket immunforsvar.
To daglige tildelinger framfor én er å anbefale dersom du ønsker høy tilvekst og en frisk og sunn kalv. Én daglig tildeling kan lykkes når kalvene er eldre enn fire uker, gitt at kalven er frisk og har tilgang til annet fôr. Men kalvene skal ha tilsyn minimum to ganger daglig.
Melk fra smokk eller skål?
Ved fri tilgang til melk fra smokk, bruker kalven i snitt 47 minutt per dag totalt på å drikke seks til ti måltider. Kalven får stimulert sugerefleksen og har mindre behov for å suge på inventar og andre kalver. Kalver som drikker fra smokk og bruker tid på å drikke, har økt spyttproduksjon, som gir bedre nedbryting og utnyttelse av fettet i melka. Kalver som får melk fra skål, bruker i snitt 44 sekunder på å drikke melka. Etterpå bruker de rundt seks minutt på å suge på inventar og på hverandre. Unormal sutteatferd på andre kalver er ikke ønskelig. Det kan føre til hårløse parti, hevelser, økt risiko for infeksjoner, samt økt smitterisiko mellom kalver.
Hos noen kalver blir suttebehovet så stort at de begynner å drikke urin fra andre kalver. Det gir dårlig trivsel for begge parter. Melkefôring med smokk kan redusere problemet med unormal sutteatferd.
Ved bruk av smokkebøtte eller melkebar, er det viktig å være nøye på renhold og hygiene. Gamle melkerester kan gi diaré. Alminnelig renhold og sunn fornuft vil forebygge de fleste potensielle problem. Jeg anbefaler å skylle bøtter og melkebar daglig med varmt vann, og vask med såpe og desinfeksjonsmiddel én gang i uka. Skift smokkene med jevne mellomrom for å unngå at det danner seg bakterier og belegg i smokken.
Skålfôring: Bildet illustrerer tydelig forskjellen i drikkehastighet mellom fire friske homogene kalver. Foto: Ole S. Haaning.
Kalvene dine drikker ikke like raskt
Når du har styr på melkemengde og melkekvaliteten, vet du hvor mye kalvene dine faktisk drikker? Drikker kalvene dine fra felles drikkekar, er det umulig å unngå at noen vil drikke mer på bekostning av andre. Det vil skje uansett hvor mye du prøver å gruppere kalvene etter alder og størrelse. Appetitt og drikkehastighet styres ikke nødvendigvis av kalvens størrelsen.
Stadig flere danske produsenter har byttet ut felles melkekar med individuelle skåler. For mange har det vært en oppvekker å se hvor stor forskjell det er i drikkehastighet. Bildet, som viser melkefôring fra skål hos Ole S. Haaning, illustrerer tydelig forskjellen i drikkehastighet mellom fire friske og like store kalver. Den hvite kalven har knapt nok drukket noe, mens to av de andre er i gang med å slikke skålene. Den siste ser seg om etter mer melk. Kalver som drikker raskt får i seg mer melk og vil ha høyere tilvekst på bekostning av de som bruker lang tid på å drikke. Gruppa blir uens i tilvekst og størrelse. De som får minst vil være mer utsatt for sykdom og mistrivsel.
Vann – billigst og viktigste fôrmiddel
I tillegg til at åtti prosent av kalvekroppen består av væske, er vann også viktig for de metabolske prosessene i kroppen, som blant annet i omsetning av næringsstoffer fra fôret. Kalvens behov for vann avhenger av alder og vekt, aktivitetsnivå, fôropptak, helsetilstand og temperatur og luftfuktighet i miljøet den står i. Kalver som har diaré har behov for 25-50 prosent mer vann enn friske kalver. Vann er en forutsetning at vomma skal utvikle seg og at fôret kan gjæres og omsettes i vomma.
Kalven må ha vann også i perioden de får melk. Et høyt inntak av fôrtørrstoff, øker behovet for vann. Nettopp derfor blir vannbehovet ekstra stort rundt avvenning fra melk. Etter avvenning er forholdet mellom inntak av vann og tørrstoff 4:1. Det betyr at en kalv som spiser 2-2,5 kilo kraftfôr og 100 gram strukturfôr, har behov for åtte til ti liter vann per dag. Sørg derfor for at kalvene har friskt vann hver dag, og daglig renhold av skåler og vannbøtter.
Generelt foretrekker kalven temperert vann, minst 16-18 grader. Kaldt vann kjøler vomma og senker kroppstemperaturen. Øker du temperaturen til 35-38 grader, drikker kalven dobbelt så mye. En studie fra 2018 viste signifikant færre sykdomsbehandlinger av kalver som fikk varmt vann i melkefôringsperioden, samt under og etter avvenning.
– Kan du sikre god hygiene ved bruk av smokkebøtte, mener jeg det er den beste løsningen, i forhold til sunnhet, dyrevelferd og fôrutnyttelse. Samtidig er det den mest kostbare og arbeidskrevende metoden. Bonden sitt driftsopplegg og vilje til å gjøre den innsatsen som må til for å sikre god hygiene, er avgjørende for om jeg anbefaler denne metoden. Alternativet er individuelle skåler. I Danmark er det lovpålagt at alle kalver skal ha tilgang til narresmokk i melkefôringsperioden, slik at de alltid kan få dekke sitt sugebehov, uavhengig av fôringsmetode, sier Terese Jarltoft til Bondevennen.
Saken er oversatt fra dansk og tilpasset Bondevennen i samarbeid med forfatteren.
Viktig med vann: Et høyt inntak av fôrtørrstoff, øker behovet for vann. Nettopp derfor blir vannbehovet ekstra stort rundt avvenning fra melk.
