HØYR!

– Unge i dag er flinkere enn før til å snakke om det som er vanskelig, mener styrelederen i NBU. Hun håper det også gjelder unge bønder.

Jane Brit Sande

Mental Helse Ungdom står bak prosjektet «Unge bønders psykiske helse», som ble lansert onsdag 10. oktober. Norges Bygdeungdomslag (NBU) er med på laget. Prosjektet skal kartlegge mental helse blant bønder mellom 15 og 30 år. Forrige uke ble det største funnet så langt, presentert.

– To av ti bønder har svart at de ofte føler seg ensomme. Ingen skal trenge kalle seg selv ensomme, sier Tora Voll Dombu, styreleder i NBU.

– Hva kan gjøres for å bedre dette?

– Mye. Bønder arbeider mye for seg selv og er alene om å gjøre vurderinger på gården. Men det er viktig å huske at å være alene ikke er det samme som å være ensom. En kan være ensom selv om en har folk rundt seg. Et nettverk og et fellesskap er viktig. Organisasjonene i landbruket er en viktig arena, eller et fellesskap der en bor, som et lokalt idrettslag. Alle må ha noen. Som medmennesker har vi et kollektivt ansvar for å følge med, sier Dombu.

– Hva er ditt inntrykk av unge bønders mentale helse?

– Mitt inntrykk er at den mentale helsen ikke er spesielt dårligere enn den er blant andre unge mennesker. Men unge bønder er en gruppe som er utilgjengelige.

– Hvorfor?

– Jeg tror det handler om kulturen i landbruket. Det er ingen hemmelighet at næringa er mannsdominert. Da blir det lett en machokultur. I landbruket finnes det holdninger som kommer fra en annen tid, tror jeg. Unge i dag er flinkere enn før, til å snakke om det som er vanskelig. Hvis dette også gjelder unge i landbruket, vil vi over tid få en endring. Det er det behov for, sier Dombu.

– Det blir stadig færre bønder – i hvilken grad har det noe å si for den mentale helsen for dem som velger å stå i yrket?

– Det er en kjensgjerning at det er lenger mellom bøndene, enn det var før. Det er ikke lenger lys på hvert gårdsbruk. Brukene blir større, og med det også gjeldsbyrden. Første trinn for å komme inn i næringa er høyt. Ansvaret er stort, og mange vil, men det må også gå rundt økonomisk. I oppstartsfasen er marginene små, og det kan føre til mange bekymringer. Jo flere bekymringer man har, jo dårligere har man det, sier Dombu.

– Hva håper dere prosjektet vil føre til?

– Vi håper det vil føre til bedre kunnskap om psykisk helse; hva det er, hvordan det utarter seg, og hva en kan gjøre for seg selv eller for andre. Selv om prosjektet på et tidspunkt skal avsluttes, må diskusjonene rundt psykisk helse fortsette, sier Dombu.