Begrepet fôreffektivitet har fram til nå vært lite brukt i melkeproduksjonen i Norge. Fôreffektiviteten forteller oss noe om hvor mye melk vi får igjen for det fôret som settes inn i produksjonen.
Jon Kristian Sommerseth
Fagrådgiver, TINE Meieriet Sør
Blant svine- og fjørfeprodusenter har fôreffektivitet vært et velkjent begrep i mange år, og et viktig målstyringsverktøy i produksjonen.
For å drive så lønnsomt som mulig gjelder det å få mest mulig produkt, her som kjøtt og egg, igjen for det fôret som brukes som innsatsfaktor. Vi i Topp Team Fôring ønsker å øke fokuset blant bønder på dette også i melkeproduksjonen.
Hvordan måles fôreffektiviteten?
Fôreffektivitet kan uttrykkes på mange ulike måter. En enkel og lettfattelig måte å uttrykke det på er som
(kg EKM)
(kg TS)
altså hvor mange kilo energikorrigert melk man får igjen per kilo tørrstoff kua spiser. Hva som anses som høy, middels og lav fôreffektivitet er vist i tabell 1. For å måle fôreffektiviteten må man altså vite hvor mange kilo tørrstoff som kyrne tar opp. Dette er den største utfordringen man møter på. Hvor mye kraftfôr kyrne spiser er enkelt å få oversikt over, men grovfôropptaket/fullfôropptaket (PMR eller TMR) er ikke nødvendigvis like enkelt å holde orden på. For å finne ut av dette må man veie hvor mye grovfôr/fullfôr man fôrer ut til kyrne, og også veie tilbake en eventuell rest som ikke er spist. Har man utfôringsutstyr med vekt, er dette forholdsvis enkelt. Har man ikke slikt utstyr tilgjengelig, kreves det naturligvis litt ekstra innsats med å veie fôret «inn og ut» av fôrbrettet.
Tabell 1. Mål på fôreffektivitet.
Fôreffektivitet Kg EKM/kg TS
Høy > 1,4
Middels 1,2 – 1,4
Lav < 1,2
Når man nå vet hvor mange kilo fôr som er gitt, gjenstår det finne ut hvor mange kilo tørrstoff dette er. Tørrstoffprosenten har man tidligere hentet fra grovfôranalysen, eller man har sendt inn en prøve for tørrstoffbestemmelse. Det er alltid mange fordeler med analyse av grovfôret, men analysen er ikke nødevndigvis fasit på tørrstoffprosenten i fôret man har på fôrbrettet akkurat når målingen blir gjort. Dette kan skyldes at fôret ikke samsvarer helt med det analyserte fôrpartiet, eller at det er blandet inn andre fôrmidler. Derfor er det viktig å kjenne tørrstoffprosenten i fôret på fôrbrettet for at målingen skal bli så nøyaktig som mulig. TINE Rådgiving har nå gått til innkjøp av Q-dry (se bilde), som er en tørrstoffmåler. Dermed er det raskt og enkelt å finne nøyaktig tørrstoffprosent i fôret, samtidig som bonden og rådgiveren kan diskutere/gjøre andre ting.
Fôreffektivitet målt mot energibalanse
Hvis man setter fôreffektivitet opp mot energibalanse i et plott (figur 1) kan man se hva som kjennetegner en høy fôreffektivitet. Her ser man at når kyrne er i energibalanse oppnår man en høy fôreffektivitet. Ser man på hva som kjennetegner en lav fôreffektivitet (< 1,2), ser man at kyrne i denne kategorien er overfôret med 15 %. Dette er fôr som ikke går til melkeproduksjon, fosterproduksjon eller vedlikehold, men som legger seg som fett på kroppen. Det sier seg selv at dette er en dyr måte å fôre på, da man ikke får noe igjen for dette fôret.
Hvordan oppnå en høy fôreffektivitet?
En fôringsstrategi som har vist seg å være effektiv mot overfôring, er fôring etter planlagt avdrått (standard laktasjonskurve). Allerede før kua kalver har man satt et mål om hvor mye den skal melke, og fôringa styres etter dette målet. Strategien utnytter kuas evne til å melke av holdet i tidliglaktasjonen, og reduserer også sannsynligheten for feite kyr mot slutten av laktasjonen. Dermed blir mest mulig av næringsstoffene i fôret kanalisert til melkeproduksjon, og fôreffektiviteten blir høy. Man kan selvfølgelig oppnå høy fôreffektivitet med en normfôringsstrategi (ytelsesbasert fôring) også, men dette krever stort fokus på holdvurdering og nedtrapping av kraftfôr i siste del av laktasjonen.
Hva kan du bruke resultatet til?
Fôreffektiviteten i seg selv kan inngå som et nøkkeltall i produksjonen, men en slik måling åpner også for andre muligheter. Etter måling kjenner vi også grovfôropptaket/fullfôropptaket. Ved å bruke informasjon vi har om rasjonssammensetningen, kan man benytte Tine OptiFôr Ku til å beregne forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Da får vi kunnskap om hvordan fôringa faktisk er i forhold til det man kan forvente. Dette kan igjen brukes til å avdekke svakheter i rasjonen, som for eksempel ubalanse mellom protein og energi, forholdet mellom lett- og tungtfordøyelige karbohydrater (vombelastning), tilgjengelig energi for vommikrobene, mineraldekning etc. I tillegg kan vi beregne effekt av tilleggsfôr som for eksempel kraftfôr. Til sammen gir dette et solid grunnlag å vurdere fôrrasjonen ut fra, og enda bedre mulighet til å justere fôringa for en mer effektiv produksjon. Flere målinger gir økt sikkerhet, og som hovedregel bør man gjennomføre en ny måling ved fôrskifter, eller ved endring i fullfôrmiks.
Synes du dette høres spennende ut og tror det er noe for deg og din besetning? Ta kontakt med din Tine-rådgiver og be om en fôreffektivitetsmåling da vel!
Figur 1: Sammenheng mellom energibalanse og fôreffektivitet. Høy fôreffektivitet kjennetegnes av fôring i energibalanse, mens overfôring med energi fører til lavere fôreffektivitet. Energibalanse på 1,00 tilsvarer at kua får akkurat den energien hun trenger.
Stikkord denne saka: Fôr, Storfe
