Smittevern bør være en naturlig del av driften på ethvert gårdsbruk. Det er kun gjennom bevisste holdninger og stabile rutiner at du kan forebygge smittsomme sykdommer i din egen besetning, og hindre at smitte sprer seg til andre.
Bente Fjermestad-Eie og Ingeborg Slettebø Wathne
Mattilsynet
Ingen ønsker syke dyr. Smittsomme sykdommer kan gi dyra alvorlige og smertefulle lidelser. I tillegg kan det bety store økonomiske og mentale belastninger for bonden og familien.
Det er selvsagt mange potensielle kilder til smitte, og mange ulike måter smitte kan spre seg på. Hvert enkelt gårdsbruk er organisert på ulike måter. Noen driver stort, andre driver småskala. Det vil alltid være mange faktorer som spiller inn. Noen smitteveier er likevel mer sannsynlige enn andre.
Det kan være nyttig å bruke noen tommelfingerregler i den daglige driften, for å sikre gode, stabile rutiner rundt arbeid med smittevern.
Noen har kommet langt
Fjørfe- og svineprodusenter har i mange år hatt et bevisst forhold til smittevern. De fleste husdyrrom for fjørfe og svin har i dag en smittesluse som besøkende må gå igjennom. Slik var det ikke for noen år tilbake.
«Føre-var» prinsippet er viktig når det gjelder smittevern. Smitte kommer som regel inn i en besetning en stund FØR en oppdager symptomer på dyra. Når en ser symptomer på dyra er skaden allerede skjedd, og en kan også ha spredt smitte til andre.
Vi må med andre ord hele tiden prøve å være i forkant. En må prøve å tenke på hvordan smitte eventuelt kan komme inn i akkurat min besetning og hva jeg kan gjøre for å forhindre det.
Slik kan du hindre smitte utenfra
Vær kresen på hvem du kjøper livdyr av. Still spørsmål om hvordan dyra blir transportert og om de er i kontakt med andre dyr (livdyrfjøs) før de kommer til deg.
Still krav når du låner landbruksmaskiner, eller kjøper dem fra utlandet. Be om å få maskinene levert ferdig desinfisert.
Still hygienekrav til livdyrsjåfør og tankbilsjåfør. Smitte kan lett bevege seg fra gård til gård gjennom utstyr, klær og biler.
Samarbeider du med andre om beite, utstyr eller avløser? Lag gode rutiner for samarbeidet. Still krav til avløser om å følge avtalte rutiner. Informer de du samarbeider med om eventuelle restriksjoner (båndlegging). Rengjør utstyr hvis det skal flyttes fra ett område til et annet.
Kort sagt handler dette om å heve bevisstheten om smittevern. Still krav om hygiene til dem du samarbeider med.
Slik kan du forebygge smitte i fjøset:
Alle som besøker fjøset må skifte klær. Ha alltid tøy (kjeledress el.l.) og sko/støvler klar til gjester.
Alle besøkende må bruke smittesluse. Dette er spesielt viktig for dem som ofte reiser videre til andre besetninger, for eksempel inseminør, veterinær, klauvskjærer og rådgivere.
En smittesluse skal hindre overføring av smitte inn eller ut av husdyrrommet. En god smittesluse skal:
Være plassert i inngangspartiet til fjøset.
Ha et klart skille mellom «ren» og «uren» sone. Dyras sone er «ren sone» (tenk smitte, ikke synlig møkk).
Ha innlagt kaldt og varmt vann.
Ha egnet plass for inn- og utlasting av dyr.
Ha et egnet sted til å skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr.
Ha tilgang til mjølkerom, fôrlager og servicerom uten å måtte gå gjennom dyrerommet eller gangareal hvor det ferdes dyr.
Mistanke om smitte? Ikke flytt på dyra!
Levende dyr skal ikke kjøpes/selges, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut hvis noen har mistanke om at dyra har en smittsom dyresykdom som kan ha alvorlige konsekvenser for dyra og/eller samfunnet.
Fotråte kom sannsynligvis til Norge gjennom importerte sauer. Fra å være ikke-eksisterende her til lands, er det i dag en sykdom som forårsaker store lidelser hos sau hvert eneste år. Både næringen og myndighetene bruker store ressurser årlig på å bekjempe sykdommen.
Blåtunge var også en ukjent sykdom før den kom til Norge i 2009. Kartlegging av utbredelsen og bekjempelse av sykdommen kostet Norge mange millioner kroner. Norge er i dag erklært Blåtunge-fritt igjen.
Schmallenbergvirus på vei
Vi har en ny sykdom på vei inn i landet vårt. 25. oktober i år meldte Veterinærinstituttet at Scmallenberg-viruset var påvist i Norge for første gang. Viruset ble funnet i sviknott. Når sviknott suger blod fra smittede dyr, kan de overføre viruset til andre dyr de suger blod fra. Viruset kan gi kortvarig sykdom hos storfe og småfe. Dyr som blir smittet tidlig i drektigheten, kan få avkom som er dødfødte, eller som har alvorlige misdannelser.
I skrivende stund er det påvist antistoffer mot viruset i melkeprøver fra storfebesetninger på Østlandet. Påvisning av antistoffer betyr at dyret har vært smittet av viruset på ett eller annet tidspunkt. Veterinærinstituttet antar at smitten har kommet til Norge via Danmark eller Sverige gjennom infisert sviknott.
Veterinærinstituttet skal undersøke ytterligere 1700 prøver. Mattilsynet går i gang med nærmere undersøkelser i noen av de besetningene som har levert melk som inneholder antistoffer mot viruset.
Schmallenberg-virus smitter ikke til mennesker. Det er heller ikke farlig å drikke melk eller spise kjøtt fra dyr som er smittet.
Munn- og klauvsjuke
Det verst tenkelige scenariet er utbrudd av munn- og klauvsjuke. Det er mulig å hindre denne sykdommen i å komme til Norge, hvis alle parter som er involvert i hold og omsetning av produksjonsdyr, jobber aktivt og systematisk for et godt smittevern.
Husk meldeplikten!
Har du mistanke om alvorlig smittsom sykdom hos dine eller andres dyr, skal du alltid varsle Mattilsynet, tlf. 06040.
Ta kontakt med ditt distriktskontor i Mattilsynet dersom du ønsker mer informasjon eller veiledning om smittevern. Se også: www.mattilsynet.no/smittevern
