MOLDROK

Foto: Julie Lillesæter. Copyright Banyak Films & Differ Media 2017

Mens snøen ennå lå over landet og våronna lot vente på seg, benyttet samboeren min og jeg muligheten til litt ferie. Vi byttet ut kulde og snø med et Kenya i regntid og et landskap på sitt grønneste. Spennende og eksotisk. Selv om landet har mye å by på, gjorde landsbygda og gjensynet med bonden og klimaaktivisten Kisilu Musaya (se Bondevennen nr 33/34 2017) sterkest inntrykk. I klimadebatten er det lett å glemme at klimaendringen handler om virkelige folk, som opplever virkelige endringer. Vi er alle prisgitt vær og vind, men bonden mer enn andre. Når man sitter mesteparten av dagen på et kontor i en by er man skånet fra mye.

Jeg møtte Kisilu første gang under Arendalsuka i fjor. En småbruker fra Kenya som ønsker å gi sine barn en bedre framtid, og som har blitt klimaaktivist gjennom filmen «Thank you for the Rain», laget av norske Julia Dahr. I en stor og ny elbil fraktet vi ham ut av byen på asfalterte veier, til gårdsbesøk på gården vår, Fløystad. Da vi så på de oversvømte jordene var det ikke akkurat takknemlighet for regnet vi følte. Kisulu har sitt å stri med, og vi vårt. Fellesnevneren er at klimaendringene skaper utfordringer for oss begge. Kisilu sier: «Jeg har sett deres utfordringer. Som bønder har vi alle utfordringer med klimaendringene, og vi jobber sammen for å gjøre noe med det».

Det er ikke vei fram til gården hvor Kisilu og kona Christina bor med sine ni barn. Selv pickupen som frakter oss, må gi opp. Når det regner er store deler av området kun tilgjengelig med helikopter. Huset deres er på 15 m2. Maten lages innendørs over åpen ild. Familien driver ca 100 mål med ulike grønnsaker, de har et esel, geit med to killinger og dusinvis av svært frittgående høns. Til pløyinga bruker de et oksespann som de låner fra naboen. Kisilu forteller om god og fruktbar jord, hvis de bare får det livgivende regnet. Kanskje kan hans tørkeperiode sammenlignes litt med vår vinter, en periode da ingenting vokser eller gror, og man må ha lagret mat til folk og fôr til dyr. De siste årene har Kisilu opplevd større variasjoner i klimaet. Regnperioden har endret seg, og også uteblitt. Det betyr ikke bare at det lille overskuddet de skulle selge forsvant, det betyr også at de ikke alltid har mat til familien eller til de få husdyra.

Parallellen til vår hverdag er vanskelig å forestille seg. Hva ville skjedd om vi mistet en vekstsesong, – ikke bare en avling eller en slått? Som bønder har vi til nå opplevd litt lavere inntekt, kunnet regulere dyrehold og kjøpt inn fôr ved bortfall av avling. Et visst sikkerhetsnett kan også ulike offentlige ordninger og forsikringer gi. Hverdagen til norske forbrukere er så langt unna det som vokser og gror, at et skifte til mer importert mat i butikkene knapt ville blitt lagt merke til…

Kompetanse er nøkkelen. Kisilu har fått flere lokale skoler med på klimatiltak. Barna får i sin tur foreldrene med. Kisilu har satt i gang studieringer, der bønder kommer sammen for å bli bedre til å dyrke, foredle planter og prøve ut nye vekster. De testet vekstskifter, effekten av ulike typer og mengder husdyrgjødsel og hvor ofte jorda bør snus. Kompetanse er avgjørende for hvordan de møter klimaendringene, sier bøndene. Ved første øyekast kan landbruket deres virke primitivt, gammeldags og enkelt. Sannheten er kanskje at måten de driver på er vel så avansert som å sitte på en traktor med masse knapper og funksjoner man ikke skjønner halvparten av.

I skyggen av akasietreet til Kisilu går diskusjonen om hvordan landbruket bør drives for å bekjempe klimaendringene. Vi svetter i nærmere 30 grader, Kisilu syntes det er litt kjølig. Strategien han og flere yrkesbrødre har valgt handler, om å bruke ressursene de har, diversifisere, tilpasse seg og se nye muligheter som kan gi nye levebrød. Kunnskap om agronomi og økologi står i sentrum. Det handler om tradisjonell planteforedling, men også om å finne nye vekster. Flere vekster, ulike typer husdyrhold og nye former for samarbeid gjør dem mer robuste, dersom en av avlingene skulle svikte.

Når Kisilu reiser rundt for å spre «gospelet» som han kaller det, er treplanting et av de viktigste tiltakene han snakker om. Avskoging er et stort problem i regionen, og flere områder blitt lagt øde og uproduktive. På åkeren til Kisilu står nyplanta trær på rekke mellom rader av bønner og erter. Trærne skal motvirke klimaendringene ved å fange CO2, men vel så viktig er alle de andre godene de bringer med seg. Skyggen de gir bedre vekst på bakken. Trerekkene skal også verne hus og heim for sterk vind, redusere jorderosjon og hjelpe jorda med å holde på fuktigheten. Frukttrærne skal gi ekstra inntekter, andre skal kylles til fôr eller hugges til virke. Investeringen kan gi resultater fire til åtte år fram i tid, men koster mye, når man har lite.

Kontrasten mellom Kenya og jordbruksoppgjøret, diskusjoner om inntektsstatistikk og høner i bur her hjemme, er enorm. I Norge har vi, – bønder og andre, til nå kunnet forholde oss til klimaendringene litt slik som kontorister i Oslo kan forholde seg til fulle gjødsellager, sen våronn og fotosyntesen. Det er noe som skjer andre steder, og som man ikke forstår eller bryr seg om konsekvensene av.

For Kisilu skjer endringene nå. Tilgangen på vann er avgjørende for å skaffe familien mat og inntekt som kan betale for barnas skole. Selv om utfordringene i hverdagen handler om nok mat på bordet, driver Kisilu og mange sambygdinger et målretta klimaarbeid. På landsbygda i Kenya er klimaendringene alvor. Kisilus arbeid for å aktivisere lokalsamfunnet fortsetter. Vårt besøk har gitt ham innpass på flere skoler og bidratt til å spre ideene hans. Da vi skal reise takker han oss. «Gjennom å forstå hverandres utfordringer, dele erfaringer og kunnskap, kan vi gå framover. Å vite at mine venner i Norge har felles utfordringer, og gjør en felles innsats, gir meg og gruppene dere har møtt ny styrke. Vi er veldig takknemlig. Når kommer dere igjen?»

Vil du se den prisvinnende filmen Thank You For The Rain? Stream den direkte på Vimeo. (vimeo.com/ondemand/thankyoufortherain), eller kom på Bondevennens visning på Bryne 30. mai.