Reko-revolusjon fra bagasjerommet

Kjapt og greit: Kundene henter og betaler forhåndsbestilte varer direkte fra produsenten. Bilde fra utlevering på Årnes.
Fra venstre: Vidar Grepperud, Magne Stenersen, Bjørnstjerne Olavsbråten, Annika Borgaa, Rebekka Bond, Thomas Snellman («grunnlegger» av Reko), Oskar Lorentzeon (svensk landbruksrådgiver og administrator av Reko-ring). Foto: Leonid Rødsten

Facebook-grupper, privatbiler, og offentlige parkeringsplasser. Reko-ringer gjør det lettere for bønder å selge egne varer.

Jane Brit Sande

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt mobiliseringsprosjekt Matnyttig har satt i gang Reko-ringer flere steder i Norge. Konseptet er nytt i Norge.

– Svenskene kaller dette ‘relasjonsmat’, sier Rebekka Bond, prosjektleder for Matnyttig.

Hun viser til hvordan Reko etablerer et direkte forhold mellom kunde og produsent.

– Reko gir flere produsenter muligheten til å leve av småskalaproduksjon. Det er godt supplement til de salgskanalene som allerede finnes, for eksempel gårdsbutikker, lokale arrangement og Bondens Marked. For mange er dette en revolusjon, sier Bond.

– Produsentene har en enkel, billig og tidsbesparende distribusjonsmodell. De når en større kundekrets. Mange kunder er villige til å reise langt for å få tak i varene. Produsentene får økt omsetting, da de sitter igjen med hele salgssummen selv.

Hva er Reko?

En Reko-ring er et lokalt matnettverk bestående av produsenter og kunder som handler i en enkel modell. Kundene bestiller varer fra flere produsenter gjennom en Facebook-gruppe, og møter alle produsentene samtidig, på avtalt sted. Konseptet startet i Finland sommeren 2013, og kom til Norge i fjor høst.

– Per i dag er det tre aktive Rekoringer i Norge, i Årnes, Lillestrøm og Ålesund. Flere ringer er i startfasen, og har hatt første utlevering. Vi hadde nylig et etableringsmøte i Bergen. To Reko-ringer er på trappene her, en i Fyllingsdalen og en i Åsane. Kundene er der, og det er fortsatt rom for flere produsenter, sier Bond.

– Oppstarten av Reko i Norge er noe tilfeldig, og takket være en produsent som henvendte seg til oss og ønsket at Matnyttig-prosjektet skulle sjekke opp om dette var mulig å få til her. Etter en studietur til Sverige, hvor vi i Bonde- og småbrukarlaget kom i kontakt med flere etablerte Reko-ringer, var vi overbevist, sier Bond.

Konseptet passer for både små og store produsenter, og det lokker med varesalg uten byråkrati eller kostbare mellomledd. Produsentene får utvidet kundekretsen, og mulighet til å bygge opp egen produksjon. Reko-ringer er bygget opp på tre grunnprinsipp: Det er ikke lov med mellomledd i salgsnettverket. Produsentene skal selv stå for salg av egne varer. Det skal ikke være noen form for medlemsavgift, verken for kunder eller produsenter. Utleveringsstedet må derfor kunne brukes uten leieavgifter. Produsentene er selv ansvarlige for å følge regler når det gjelder matsikkerhet og korrekt regnskapsføring.

– Enn så lenge er det Matnyttig-prosjektet som står for oppretting og organisering av Reko-gruppene på Facebook. Målet er at disse gruppene skal bli selvstendig driftet av en liten gruppe kunder og produsenter som er med i ringen, sier Bond.

Mange lokalpatrioter

– Vi ser at ringene når hele spekteret av kunder, alt fra hipster til bestemor. Dette gjør arbeidet veldig spennende, sier Bond.

Hun deler Reko-kundene inn i tre grupper: Gourmander, lokalpatrioter, og de som er opptatt etikk, miljø, dyrevelferd, og økologi.

– En gourmand er en mat-elsker, og disse utgjør en relativt liten gruppe. Lokalpatriotene utgjør en stor del av kundekretsen. De vil handle lokalt for å støtte matproduksjonen som holder liv i bygda eller området der de bor, sier Bond.

– Den siste gruppen vil handle mat som er produsert på et bestemt vis. De vil gjerne ha frilandsgris, kjøtt fra grasfôra dyr, økologiske grønnsaker, og så videre. Dette er en voksende kundegruppe. De vil vite, og gjerne se, hvordan maten blir produsert.

Supplement eller motsvar?

– Kan etableringen av Reko-ringene tolkes som misnøye med tradisjonelle distribusjonskanaler?

– Nei, jeg vil ikke kalle det misnøye. Men det manglet noe, og dette tomrommet tror jeg Reko-ringene fyller. Ser vi til Finland og Sverige, er det få produsenter som har ringene som eneste salgskanal. Noen selger ferske varer, for eksempel bær og grønnsaker, og ringene gir en bedre forutsigbarhet for disse produsentene, og dermed også mindre matsvinn, sier Bond.

Bond mener Reko-ringer er like interessant for store som små produsenter.

– Men det er de nyoppstartede og de mindre produsentene som har størst utfordringer når det gjelder distribusjon.

– I hvilken grad utfordrer Reko-ringene det tradisjonelle samvirket?

– Jeg tror ikke dette vil svekke samvirket på noen måte. De produsentene som vil selge varene sine direkte, gjør det uansett. Jeg tror heller Reko-ringene gir plass til andre typer produksjoner, sier Bond.

– Det gir muligheter for de som ønsker en annen type drift til å ta ut en merpris for produktene sine, og på denne måten leve av dette. Jeg håper Reko-ringene kan være med og hindre nedleggelse av mindre og små bruk, og gi et nytt håp for de aller minste brukene.

Bond tror Reko-ringene kan ses på som en moderne form for samvirke.

– Det er et nettverk av produsenter og kunder, men det er uforpliktende for begge parter. Alle produsentene står som selvstendige enheter med ansvar for egen økonomi og produksjon. Distribusjonskanalene er mange for de produsentene som ønsker å selge egne varer.

– Jeg tror det bare vil komme flere former privat organisering av matsalg, sier Bond.

– Flere ønsker å produsere i mindre skala, men ikke så stort at det vil være aktuelt med butikkdistribusjon. Det er også konkurranse mellom lokalmatprodusentene, og også dette vil tvinge frem flere alternativer. Hver produsent må finne sin plass og sin måte å distribuere sine varer på.

Brer om seg

Flere norske Reko-ringer er på nippet til å starte opp.

– Både Hadeland og Ringerike Rekoring hadde første levering forrige uke. I Bergen skal begge ringene ha første levering torsdag 15. mars, og i Kongsvinger planlegges første levering en gang før påske. Det er veldig stor interesse for å være med i en Reko-ring, særlig fra kundene sin side, sier Bond.

Så langt er det ikke tatt større grep for å markedsføre oppstart av Reko-ringene på de forskjellige stedene.

– Vi bruker Facebook aktivt, noe som har gitt gode resultat. Også oppslag i lokalaviser, selv om de er litt små, bærer frukter. Et lite oppslag i lokalavisa Hadeland ga en kjemperespons, sier Bond.