De siste månedene er det påvist gule stafylokokkbakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika, i dyrehold i Rogaland. Mattilsynet har gitt de berørte produsentene restriksjoner og pålegg om sanering.
Hallgeir Herikstad, regiondirektør
Mattilsynet i Rogaland og Agder
Typen bakterier som er funnet er Meticillinresistente Staphylococcus aureus (forkortes til MRSA). MRSA er gule stafylokokker som er resistente mot enkelte typer antibiotika. At bakteriene er motstandsdyktige øker ikke bakterienes evne til å gi sykdom i seg selv, men kan hemme rask og effektiv behandling av infeksjoner som krever antibiotikabehandling. De motstandsdyktige bakteriene gjør at noen antibiotikatyper slutter å virke.
Viktig å hindre spredning
Alvorlig MRSA-infeksjon oppstår oftest hos personer med et nedsatt infeksjonsforsvar. For å verne pasienter som er utsatt for å få alvorlige stafylokokkinfeksjoner, har Norge omfattende smitteverntiltak for å hindre at MRSA etablerer seg som en del av bakteriefloraen ved sykehus og sykehjem.
Folkehelseinstituttet, Svinenæringen, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Den Norske Veterinærforeningen står samlet bak en målsetting om å holde forekomsten av MRSA på lavest mulig nivå i Norge.
I henhold til Matloven § 19 har alle plikt til å hindre at det oppstår fare for at smittestoffer som kan overføres fra dyr til mennesker utvikles i et dyrehold, eller spres til andre dyrehold
Vanligere enn før
MRSA er altså en spesiell variant av gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika. I følge Veterinærinstituttet rapporteres det årlig ca. 1000 tilfeller av MRSA hos mennesker her i landet. De siste årene har det i mange land blitt stadig vanligere å finne MRSA også hos husdyr, særlig hos gris.
Kjøtt og kjøttprodukter regnes ikke som viktig årsak til smitte med MRSA fra dyr til mennesker.
Høyt forbruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika, regnes som viktig årsak til økende forekomst av MRSA i mange land.
MRSA er ikke spesielt sykdomsfremkallende hos gris, men den kan smitte både fra gris til menneske og fra menneske til gris. Bakterien gir sjelden alvorlige infeksjoner hos ellers friske personer, men det er viktig å unngå at den spres til helseinstitusjoner, som sykehus, pleiehjem og sykehjem, hvor den kan forårsake alvorlige infeksjoner som er vanskelige å behandle.
Spres lett
Den MRSA-stammen som nå er påvist ved fem gårder i Rogaland, og flere gårder på Østlandet, er en stamme som spres lett i svinebesetninger og videre til de som arbeider med dyrene. Det er ikke påvist spredning av denne stammen i Norge tidligere.
MRSA spres mellom besetninger først og fremst ved flytting av dyr, men den kan også spres via personer og forurensede gjenstander, inkludert dyrebiler.
Status i Rogaland, i skrivende stund, er at MRSA-smitten er påvist i én besetning med smågrisproduksjon og fire besetninger med slaktegris. En av disse har også storfe som har testet positivt for MRSA. Mattilsynet fortsetter å undersøke kontaktbesetninger. Andre kontakter og personell hos disse gårdbrukerne blir undersøkt for smitte.
MRSA-smitten i Rogaland ble oppdaget da en røkter gikk til legen med ett sår som ikke ville gro. Testing påviste MRSA.
Sanering og restriksjoner på driften
Mattilsynet jobber for å begrense formeringen av MRSAbakterien. Bøndene som har fått påvist MRSA i Rogaland har fått restriksjoner av Mattilsynet på hvordan de kan drive gården framover.
De skal informere om besetningens MRSA status til veterinærer, slakterier og andre personer som har kontakt med dyr på gården.
De har forbud mot å selge svin til andre enn faste mottakere som allerede er testet positiv.
De skal levere gris til samme slakteri som før MRSA ble påvist
Én av produsentene har fått pålegg om å avlive den smittede smågrisbesetningen sin.
Alle som på ulikt vis er involvert i driften ved et gårdsbruk – røktere, inseminører, transportører, slakteri – har en plikt til å hindre at smitte oppstår og en plikt til å hindre at smitte sprer seg videre. Det krever økt bevissthet og økt innsats mot smittevern hvis vi skal stagge framveksten av MRSA-bakterier.
Slik forebygger og hindrer du spredning av MRSA
Slik kan den enkelte gardbruker bidra til å hindre at flere besetninger blir smittet med denne bakterien, og for å unngå at bakterien spres fra besetninger som allerede er smittet.
Tiltak for å unngå å få inn MRSA fra utlandet
Ved besøk i husdyrhold i andre land; bruk engangshansker, hodeplagg og kirurgiske munnbind.
Det anbefales grundig vask og desinfeksjon av hender, helst kombinert med dusj, umiddelbart etter besetningsbesøk i utlandet.
Etter kontakt med husdyr i andre land gjelder generell anbefaling om minimum 48 timers karantene, hvorav minst 24 timer i Norge før en kommer i kontakt med norske husdyr
Personer som har hatt kontakt med husdyrhold i land utenfor Skandinavia (Norge, Sverige og Finland) bør teste seg for MRSA før de kommer i kontakt med norske husdyr.
Ved arbeid med husdyr anbefales det at en inntil negativt svar på MRSA-prøve foreligger, bruker engangshansker og kirurgisk munnbind (ikke maske med ventil)
Vask og desinfeksjon av hender utføres før beskyttelsesutstyret tas på og straks etter beskyttelsesutstyret er tatt av. Munnbind skal byttes ofte, og alltid hvis munnbindet blir fuktig.
Tiltak for å hindre spredning av MRSA fra positive besetninger
Alle skal bruke smittesluse og være særlig nøye med håndvask. Alle besøkende må skifte til overtrekksklær og annet fottøy før de går inn til dyra.
Det skal være utlastingsfasiliteter som muliggjør opplasting av dyr uten at dyrebilsjåfør kommer inn i besetningen
Besetninger som er positive for MRSA bør ikke levere griser på det åpne markedet, men kun til faste kunder.
Etter transport av griser fra MRSA- positive besetninger, skal dyretransporten vaskes og desinfiseres før det transporteres dyr fra andre besetninger.
Utstyr som brukes i flere besetninger må vaskes og desinfiseres mellom hver besetning.
Det bør unngås at personer som arbeider i MRSA positive besetning steller dyr i andre besetninger.
Veterinærer og andre rådgivere skal så langt som mulig legge rutinebesøk til MRSA- positive svinebesetninger sist på dagen.
Tiltak for å hindre smitte av MRSA fra dyr til mennesker
Bruk overtrekkstøy og støvler i fjøset, bruk engangshansker, hodeplagg og kirurgiske munnbind.
Vask og desinfiser hender, og dusj så raskt som mulig etter at arbeidet i fjøset er avsluttet.
Tiltak for veterinærer og rådgivere som blir funnet positive med MRSA
Veterinærer og rådgivere som har arbeidet i MRSA-positive besetninger, bør teste seg for MRSA.
Prøven kan tas hos egen fastlege.
Inntil negativt svar foreligger brukes kirurgisk munnbind og hansker
Ved positivt MRSA funn blir personene det gjelder fulgt opp av helstjenesten.
Slakterier bør også sette i verk tiltak når de tar imot dyr fra MRSA-besetninger. De bør for eksempel hente dyr fra positive besetninger til slutt på ruta, og frakte dem direkte til slakteriet. Ansatte bør ta forholdsregler for å hindre smitte.
Disse anbefalingene kan endres ut i fra hvordan situasjonen utvikler seg.
Husk meldeplikten! Har du mistanke om alvorlig smittsom sykdom hos dine eller andres dyr, skal du alltid varsle Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00.
Ta kontakt med ditt distriktskontor i Mattilsynet dersom du ønsker mer informasjon eller veiledning om MRSA og smittevern.
Se også:
www.mattilsynet.no
