Mineraler og vitaminer til storfe

Det er viktig å sørge for god nok dekning av mineraler og vitaminer til kviger på beite. Foto: Helene Sejersted Bødker.

Vitaminer og mineraler er viktige byggesteiner for kroppen. De er ikke en stor del av  dietten, men likevel viktig for helse, produksjon og reproduksjon.

Helene Sejersted Bødker, Tine, Anja Våg Skjold, Tine og Tore Sivertsen, NMBU.

Dyrekroppen, som menneskekroppen, må inneha en god balanse av stoffene den trenger for å fungere optimalt. Stoffene bør vurderes sammen fordi de har en innbyrdes kompleks samhandling. Får vi en ubalanse kan det få like store konsekvenser som ren mangel på ett mineral. Eksempler på slike ubalanser i fôret er for mye fosfor i forhold til kalsium, eller for mye molybden i forhold til kobber. Både mangler og ubalanser av mineraler kan utvikle seg gradvis over uker eller måneder.

Mineralbalansen i kroppen vil også variere med det enkelte individets fôrinntak, vombelastning, stressnivå, tid på året, alder,  aktasjonsstadium, ytelse, sykdomstilstander med mer. Kroppen tar opp, lagrer og skiller ut mineraler etter behov. Mineralnivåer i kroppen er ikke i en statisk tilstand. Den er i stadig endring ettersom kroppen prøver å opprettholde en god balanse til enhver tid, med de forutsetninger den er gitt.

Makro- og mikromineraler

I fôringa skiller vi gjerne mellom makromineraler, som det trengs mer av i fôret, og mikromineraler eller sporstoffer, som det trengs mindre av. De makromineralene vi oftest ser en mangel eller ubalanse av, er kalsium, fosfor og magnesium. Av mikromineralene er det særlig kobber,  selen og jod vi bør passe på dekningen av i Norge. Men det er også fornuftig å sikre tilgang på sink, kobolt og mangan.

Generelt er makromineralnivåene i fôret sterkt påvirket av drift og gjødsling, mens mikromineralnivåene varierer mer mellom   jordsmonnet i ulike deler av landet. Mangel på jod er i hovedsak et innlandsfenomen. Selenmangel er også verst i innlandet, men aktuelt i hele landet. Risikoen for kobbermangel kan være størst på Sørlandet, Sørvestlandet og i Lofoten/ Vesterålen.

Analyser kan gi oss svar

Det er ingen tvil om at noen produksjonsdyr kan ha mangler og ubalanser i sitt mineralnivå, også i Norge. Det verserer mange tilskuddspreparater på markedet som vi kan gi dyrene. Noen spørsmål dukker da opp. Vet vi hva vi gjør når vi gir tilskudd? Har vi tatt blodprøve/vevsprøve av dyret, eller utvidet fôranalyse?

Dette for å se om det vi gir eller ikke gir er nødvendig, veldig nødvendig, ikke nødvendig eller kanskje produksjonshemmende for dyret? Kanskje kan vi spare litt utgifter?

Analyser av hva vi fôrer dyrene med kan være en veldig nyttig investering. Grovfôret kan inneholde utilstrekkelig eller feil forhold av mineraler og vitaminer. Grovfôranalyse, utvidet til å inkludere mineraler, vil gi oss en pekepinn og gjøre oss i stand til å vurdere type og mengde kraftfôr og mulig tilskudd for å opprettholde god helse, produksjon og fruktbarhet hos kyrne.

Blodprøve og eventuelt vevsprøve viser oss hva dyret faktisk har i kroppen på tidspunktet prøven er tatt. Det gir oss et ganske godt bilde av hvordan fôringen fungerer.

Jordanalyse vil gjøre oss i stand til å vurdere hvordan vi bør gjødsle, og eventuelt innhold av høye eller lave nivåer av enkelte mineraler i jorda.

Tine Rådgiving har tatt en del blodprøver av kyr hos sine medlemmer for å vurdere mineralnivået. Resultater viser, som forventet, at det er en del ubalanser hos melkekyr, spesielt hos sinkyr og kviger som ikke får mengder med kraftfôr. Enkelte besetninger har veldig gode verdier på sine kyr og kan fortsette med sin fôringsstrategi. Andre har varierende nivåer og kan med fordel gi tilskudd i forhold til de verdier vi ser i prøvene.

Alt henger sammen

Mineraler virker samen med vitaminer og andre mineraler i et komplekst system. De påvirker hverandres opptak og utskilling både  negativt og positivt. For høy konsentrasjon av ett mineral kan hemme opptak av andre mineraler og vitaminer. Det samme mineralet kan være synergist (et som fremmer opptak) eller antagonist (et som hemmer opptak) i forhold til ulike andre mineraler. På grunn av det komplekse systemet hjelper det ikke alltid bare å se på det mineralet det er mangel av, men søke et godt balansert tilskudd som sørger for optimalt opptak i dyret.

Gjødsling og jordsmonn, utvikling over tid

Jordsmonnet varierer fra område til område og inneholder sannsynligvis det samme mikromineralforholdet som det har gjort i lang tid  tilbake med mindre jorda har blitt påført eller fått tilsig av sporstoffer. Nivåene på de viktige mineralene vil variere fra område til område. Noen områder i Norge har mye molybden i plantene, mens det over hele landet stort sett er lite selen, både i jorda og i plantene. Noen områder kan ha avrenning eller tilsig av mineraler som påvirker opptaket av andre viktige mineraler.

På dyrka mark og innmark blir det tilført makromineraler i form av kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Ved kraftig gjødsling med husdyrgjødsel kan vi få høye kaliumverdier, som direkte vil hemme opptaket av magnesium og dessuten gi høy kation-anion differanse i fôret. Gjødsling med klor, et uorganisk anion, for eksempel i form av magnesiumklorid/veisalt, er effektivt for å endre kation-anion balansen i grovfôr, og gir da et egnet fôr til sinkyr (se Buskap nr. 2-2015 om forebygging av mjølkefeber med grovfôr rikt på klor).

Dyr som får lite kraftfôr (eks. sinkyr og drektige kviger) kan ha et ubalansert vitamin- og mineralbehov. Illustrasjonsfoto: Bondevennen.

Sinkyr, drektige kviger og ammekyr som får små mengder kraftfôr

Dyr som kun får grovfor kan ha en ubalanse i mineraler og vitaminer. I intensiv melkeproduksjon er man avhengig av å holde kyrne i riktig hold gjennom hele laktasjonen. For å unngå fete kyr ved kalving, anbefaler vi vanligvis ikke kraftfôr til gjeldkyr eller drektige kviger. Drektige kviger og sinkyr som ikke får kraftfôr kan derfor ha behov for tilskudd.

Høy er fattig på vitamin E, selv om det ellers er av god kvalitet. I surfôr reduseres mengden E-vitamin betydelig ved lagring. E-vitamin er en sterk antioksidant. Hvis det er lave verdier av dette vitaminet, kan for eksempel fôring med rundballer om våren gi en svak fettmembran og dermed høye verdier av frie fettsyrer i melk.

I enkelte ammekubesetninger ser vi også at det brukes lite kraftfôr for å holde et akseptabelt hold og lette kalvinger. Dette kan medføre at dyrene får for lite av enkelte sporstoffer som for eksempel kobber, selen og jod. Kalver av ammekyr som vokser godt og ikke får kraftfôr eller tilskudd, kan få alvorlige tegn på selenmangel. Bruker man hjemmeavlet norsk korn i kraftfôrrasjonen, vil det i Norge fort bli for lite selen.

Tore Sivertsen, veterinær og tidligere førsteamanuensis ved NMBU.

Kort sagt

Ukens fagartikkel er skrevet av Helene Sejersted Bødker, veterinær i Tine, Anja Våg Skjold, fôringsrådgiver i Tine og Tore Sivertsen, veterinær og tidligere førsteamanuensis ved NMBU.

Artikkelen omhandler vitaminene og mineralene sin viktige betydning for dyrehelse, produksjon og reproduksjon. Forfatterne understreker hvor viktig det er at dyra får nok vitaminer og mineraler, men også at forholdet mellom dem er balansert slik at det dekker behovet til dyra.

Det viktig å ta jordprøver, utvida grovfôranalyser og blodprøver av dyra for å sjekke status. Da har en kunnskap til å vurdere om en skal gi tilskudd og hvilke tilskudd som er aktuelle. For mye tilskudd er kostbart og kan være negativt for dyret. Tilgang til nødvendige mengder vitaminer og mineraler vil variere utfra geografiske forhold, gjødsling og bruk av kraftfôr.

Sinkyr, drektige kviger og ammekyr, som får små mengder kraftfôr, kan være i ubalanse i forhold til vitaminer og mineraler.