Gjennomsnittlig lammetap har i flere år vært relativt stabilt på rett under 20 prosent, men en kan se fra årsmeldingen fra sauekontrollen at lammetapet va rierer i enkeltflokker fra 0 til hele 35 prosent.

Siv Meling
Veterinær

Kostnadsdrivende

Kostnadene av lammetapet vil nødvendigvis variere mellom flokkene, og fra år til år, men det er de gjenlevende lammene om høsten som bærer kostnadene av lammetapet. Betydelig lammetap vil drive driftskostnadene per lam om høsten opp.
For å få kontroll på lammetapet er det avgjørende å ha en oversikt over når lamma dør og hva de dør av. Lamminga er en travel tid og registrering av lammetap må være oversiktlig, enkel og kunne utføres i fjøset mens en jobber. Registreringer kan føres midlertidig på tavler eller på laminerte skjema på en clip-board, for så å føre registreringene inn på en datamaskin eller i en notatbok ved anledning (daglig/ukentlig).

Registrere risikoperioder

Ved å systematisk registrere alder på lammet når det dør (skjema 1), vil en enkelt kunne se hvilke perioder som bærer høyest risiko for lammetap. Når en har identifisert risikoperioder for lammetap må en ta en nærmere kikk på disse periodene. Forskjellige perioder vil ha forskjellige sykdommer/ problemer som dominerer.
Det neste en bør registrere er hvorfor de dør (skjema 2). Her har mange god nok erfaring og kunnskap til å fastsette årsaken selv. En kan også få hjelp av veterinær eller levere inne døde lam til obduksjon hos NMBU/Veterinærinstituttet for en sikker diagnose.

Målretta forebygging

Når en får kartlagt både når lamma dør og hvorfor de dør, så er det mulig å sette inn målrettede forebyggende tiltak. Dette kan gjøres underveis i lamminga, etterhvert som en kartlegger, men det er også viktig å oppsummere alle registreringene sammen med rådgivende veterinær slik at tiltakene inngår som risikostyrte tiltak i en «Flokk-Helse-Plan». Lammetap under fødselen er ofte, dessverre, et resultat av mangel på tilsyn, erfaring og/eller gode rutiner. Det er vist at 44 prosent av dødfødte faktisk døde under fødselen, og at mange av disse døde som følge av fødselsvansker. Mange lam som dør i løpet av første levedøgnet har fått store fødselsskader. Å drive fødselshjelp er uunngåelig, men det er viktig å kjenne sin egen begrensning og tilkalle hjelp før det er for sent. Lam som har hatt en hard fødsel vil trenger hjelp og ekstra tilsyn i opptil tre døgn.

For lite råmelk

Flere undersøkelser, både norske og internasjonale, viser at de vanligste dødsårsakene den første uka er nedkjøling, matmangel, fødselsskader og infeksjoner som følge av dårlig råmelkstildeling. Flere undersøkelser tyder på at mellom 30 og 50 prosent av lam får for lite råmelk. Fra dette ser vi at tilsyn og råmelkstildeling etter fødselen er svært viktig av flere grunner. I tillegg til at råmelka inneholder viktige antistoffer, både spesifikke og uspesifikke, er den meget energirik og inneholder viktige og gode næringsstoffer som vitamin E og vitamin B12. Råmelka hjelper med å sette i gang fordøyelsen og den modner tarmen.

Født med nødrasjon

Lam er født med en «nødrasjon» av brunt fett som kan gi energi opptil fem timer. Dette sikrer at nyfødte lam kan opprettholde normal kroppstemperatur, reise seg på beina og søke spenen. Våte nyfødte lam i kalde omgivelser vil bruke opp denne energien fort, og det er avgjørende at de får råmelk før dette brune fettet er oppbrukt. Friske lam vil raskt komme seg på beina å søke etter spenen og iveren etter å finne spenen øker de første tre timene, men etter dette vil søket avta. Lam som ikke får råmelk snarlig vil gå tom for brunt fett/energi og bli mindre aktive, og de vil ha problemer med å opprettholde normal kroppstemperatur (39-40 °C).

Kritisk periode: Våte, nyfødte lam i kalde omgivelser vil bruke opp nødrasjonen, det brune fettet, fort. Det er avgjørende at lamma får råmelk før fettlageret er oppbrukt.

Må håndtere nedkjøling

Dersom kroppstemperaturen synker til 37-39 °C vil lammet fremdeles følge søya, men det vil ikke drikke. Lammet vil prøve å bevare det lille av energi det har igjen ved å bli inaktivt, stoppe opp og legge seg ned. Det er viktig å oppdage disse i tide, før kroppstemperaturen synker ytterligere. Mellom 35 og 37 °C vil lammet ikke lenger klare å følge søya, det har ikke mer energi til å bevege seg, og det har heller ingen sugerefleks. Dersom lammet ikke får energi vil kroppstemperaturen fortsette å synke ned under 35 °C, og da vil lammet gå over i en komatilstand og dø. Det er viktig å ha gode rutiner for håndtering av nedkjølte lam og dette må være beskrevet i en Flokk-Helse-Plan.

Nok råmelk

Hvor mye råmelk et lam trenger avhenger litt av om vi tenker på energi eller antistoff. Et nyfødt lam trenger 200-300 ml/kg fødselsvekt i løpet av det første døgnet for å kunne opprettholde normal kroppstemperatur og aktivitet. For et fire kilos lam vil dette bety om lag 1200 ml i løpet av det første døgnet. Dersom en bruker råmelk fra ku må en beregne 30% mer, da den ikke er så energirik som råmelk fra sau. Et fire kilos nyfødt lam trenger 20 g antistoff (IgG) så tidlig etter fødselen som mulig, da opptaket av antistoff over tarmen er mest effektivt de første timene. For å få et klart bilde av hvor mye råmelk 20 g IgG er, så må en måle kvaliteten på råmelka ved hjelp av et Brix refraktometer. Det er ikke egne tall for omgjøring av Brix verdien til IgG hos sau, men fra ku vet vi at en Brix på 22 prosent tilsvarer IgG på 50 g/L. Dette betyr at 20 g IgG vil dekkes av 400 ml råmelk med en kvalitet på 50 g/L.

Sørg for råmelkslager

Dette volumet bør fordeles på flere mindre måltider slik at en ikke overfyller løpemagen. For søyer med trillinger eller flere, vil det være krevende å ha minst 1200 ml god råmelk så tidlig etter fødselen. En bør sørge for å ha et ekstra råmelkslager eller tilgang på råmelkserstatninger slik at en kan sørge for tilstrekkelig antistoffopptak hos alle lam tidlig. En må huske på at kvaliteten på råmelka i juret synker med 3,3 g IgG per liter per time, slik at det er kun den første råmelka som er av god nok kvalitet.

Oppsummert

For å oppsummere, så er det viktig at en har en overordnet Flokk-Helse-Plan, og at en tenker forebyggende helsearbeid gjennom hele året. For å kunne finne ut akkurat hva som skjer i egen flokk er det nødvendig å registrere. Når en får kartlagt når problemene oppstår og hva problemene er, så er det lettere å finne fram til målretta tiltak. Dette bør bli en kontinuerlig prosess der en gjør tiltak underveis samtidig som en tenker fremover med nye rutiner som blir en del av en Flokk-Helse-Plan.

Registrering av lammetap

Disse enkle skjemaene kan skrives ut og lamineres slik at de tåler skitne hender og fjøslukt. Bruke en «White-Board» tusj slik at skjemaene kan brukes om igjen. Det er ikke nødvendig å registrere individnummer, da dette er flokkregistreringer.

“Når dør de?” Trykk her for å laste ned skjema

Bruk disse enkle registreringene i dialog med veterinær slik at det blir enklere å finne frem til målretta tiltak som kan hjelpe i egen flokk.