CRISPR – en genteknologisk revolusjon

GMO har vi tatt i ti år. CRISPR er på full fart inn. Næringa må ta noen viktige debatter – og det haster!

Liv Kristin Sola

Dette var gjennomgangstonen da avlsorganisasjonene Geno, Norsvin og TYR hadde sine årsmøter på Hamar sist uke. Årsmøtene var lagt til samme sted og samme tid. Ikke tilfeldig. For å stå sterkere og få en bredere debatt, samla de tre organisasjonene seg til et felles program med tema: Nye metoder i avlen – hvilke dilemma vil dette stille oss overfor?
Avlsorganisasjonene står foran mange utfordringer, som også myndigheter og storsamfunnet må håndtere. Til å innlede hadde programkomiteen fått seniorrådgiver ved Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie og Eli Grindflek, FoU-sjef i Norsvin.

Forskjellen på GMO og CRISPR?

GMO er endring av den genetiske sammensetningen i dyr, planter og mikroorganismer.
– GMO, slik vi kjenner det, er å ta gener som koder for en egenskap, og putte det inn i arvestoffet til en annen organisme. Disse genene plasserer seg tilfeldig et eller annet sted i arvestoffet på den organismen, sa Bratlie.
Metoden er kontroversiell. Bratlie understreker at den er tidkrevende, vanskelig tilgjengelig og svært dyr. Norge har sagt nei takk til GMO, og importerer bare GMO-fri mat og råvarer. I 2012 fant forskerne en ny metode for å gjøre endringer i genene. Mange års studier av bakterier har vist at de har et system som gjøre dem i stand til å forsvare seg mot virusangrep. Ved å klippe og redigere i sitt eget DNA, kan de tilpasse seg ytre trusler. Bratlie forteller at denne kunnskapen kan overføres og brukes på alle levende organismer. Genredigering (CRISPR) gjør oss i stand til å gjøre mye mer enn med GMO, og metoden er langt billigere og mindre komplisert.
– Med genredigering kan vi klippe ut deler av arvestoffet, flytte på eller bytte ut små biter i arvestoffet, og vi kan sette inn små biter i arvestoffet. Vi kan gjøre mange endringer – samtidig og målretta, sa seniorrådgiveren.

Betydning for landbruket

Metoden er på full fart inn i landbruket. En av fordelene er at vi får mer kunnskap om genene. Kunnskap som kan brukes til å lage nye produkter.
– CRISPR kan få stor betydning for fremtidens mat og helse. Spørsmålet er hvordan vi kan bruke CRISPR-metoden til det beste for samfunnet, sa Bratlie.
Forskeren ramsa opp ulike fordeler som resistens mot meldugg i hvete, tomatplanter som blomstrer oftere og gir høyere produksjon, samt mais med økt motstand mot tørke, og tilsvarende endringer og tilpassinger.
– I disse tilfellene er det ikke satt inn nye gener slik som med klassisk GMO, men det er gjort endringer i planten sitt eget arvestoff for å få disse endringene, sa forskeren.
Det er få tilfeller med genmodifiserte dyr, men nå skjer det mye også på dette området. Vi kan for eksempel bytte ut genet for horn med et kolla gen for å få kolla kyr. Hos laks er CRISPR brukt til å gjøre fisken steril slik at den ikke er i stand til å formere seg, med tanke på rømming. Får vi CRISPR-mat på tallerken innen fem år, slik enkelte forskere spår? Vil næringen ta teknologien i bruk? Bratlie oppfordra landbruket til å ta debatten om hvordan de skal forholde seg til CRISPR-teknologien. I praksis er vi nå i stand til å endre genene for en egenskap, og målretta redigere arvestoffet i en organisme. På denne måten er vi blant annet i stand til å fjerne uønska gener som er knytta til arvelige sjukdommer, og å påvirke organismers motstandsdyktighet mot infeksjonssykdommer.

GMO eller ikke?

– Spørsmålet myndighetene må ta stilling til, er om dette er genmodifisering (GMO) eller ikke, sa Bratlie.
Sverige er et av få land som har tatt stilling til CRISPR-teknologien. Landet konkluderer med at så lenge det ikke blir satt fremmede gener inn i DNA’et til en organisme, er det ikke å definere som en genmodifisert organisme. EU har ikke bestemt seg for hva de skal mene om teknikken. Det har heller ikke Norge. Spørsmålet er om vi får ei konkurransedyktig næring med eksisterende lovverk.
– Teknologien kommer fort og vil får betydning for framtidas matproduksjon. Vi må få en ny debatt om disse tingene, og komme opp av skyttergravene vi havnet i med GMO-debatten, sa Bratlie.
Lovregulering må til for å beskytte helse og miljø. Hvordan kan vi sørge for at utviklinga blir samfunnsnyttig og bærekraftig, og samtidig legge til rette for at vi kan bruke denne teknologien på en god måte? Hva forbrukerne tenker om denne teknologien, vet vi lite om enda, men undersøkelser viser at flere er positive dersom produkter er samfunnsnyttige og bærekraftige, ifølge Bratlie.

CRISPR og avlsarbeidet

Sjef for forskning og utvikling (FoU) hos Norsvin, Eli Grindflek, viste hvordan CRISPR-metoden kan brukes til å få bukt med ulike sjukdommer. PRRS er en sykdom som gir aborter og dødfødsler hos purker. Sykdommen er ikke påvist i Norge, men er den mest utbredte sykdommen i svinenæringa på verdensbasis.
– PRRS muterer hyppig og finnes i mange varianter, forklarte Grindflek.
Med CRISPR er det mulig å kutte ut domenet som er knytta til PRRS, og gjøre purka resistent mot sykdommen. Så langt er det ikke oppdaga bivirkninger.
– Slik har forskere løst et problem som har stor økonomisk betydning for svinenæringa over hele verden. Kan vi bruke metoden på denne måten, vil det også ha positiv innvirkning på dyrevelferden, sa Grindflek.
For avlsorganisasjonene vil det bli mulig å øke framgang på enkelte egenskaper på en kontrollert måte. Men FoU-sjefen understreka at vi trenger mer kunnskap.
Norsvin følger med utviklinga. De er opptatt av å bygge kompetanse, både om selve teknologien, men også på biologien og molekylær biologien som det grunnleggende for avlsarbeidet.
– CRISPR vil få betydning for avl og for matproduksjonen, men når, og i hvilket omfang, er veldig vanskelig å svare på nå, konstaterte Grindflek.