Engvekstforedling for norske forhold

Norske raigrassorter gir generelt høyere avling og er mer vinterherdige enn utenlandske sorter under norske vekstforhold.

Helga Amdahl, Petter Marum og Kristin Børresen
Graminor

Engvekstforedlingsprogrammet på Graminor omfatter følgende arter: timotei, engsvingel, engelsk raigras, raisvingel, rødkløver og hvitkløver. Målsettingen med foredlingen er å finne sorter som best utnytter våre vekstvilkår. Ved utvikling av nye sorter legger vi vekt på følgende egenskaper: god avling, motstandsdyktighet for forskjellige sykdommer og god varighet. Samtidig må sortene gi akseptabel frøavling.

Ny sort må være bedre enn eksisterende

Sortsutvikling av flerårige vekster er en lang prosess og for at en ny sort skal komme på markedet må den være bedre enn de eksisterende sorter på markedet. Det kan fort gå opp til 20 år fra en krysning til en ny sort er ferdigutviklet. I tillegg, tar det minst fire år for oppformering av sorten før den kan tas i bruk. Sortsutvikling begynner med å identifisere egnede foreldre til en ny sort. Dette gjøres ved å krysse foreldrekloner og teste avkommet for de viktigste egenskapene. Foreldreklonene som gir best avkom blir brukt til å lage nye sorter. Potensielle nye sorter blir først testet internt i Graminor på 3-4 steder. De mest lovende sortene fra denne testingen må i tillegg gjennom en offisiell verdiprøving før de kan komme på sortslista. Den offisielle verdiprøvingen foregår i regi av Mattilsynet og utføres av NIBIO på 5 forskjellige lokaliteter i Norge: Holt i Troms for Nord-Norge, Kvithammar i Trøndelag, Apelsvoll på Toten for Østlandet, Løken i Valdres for fjellbygdene i Sør-Norge, og vekselsvis på Fureneset og Særheim for Vestlandet. Egenskapene til nye sorter og hvor de egner seg best for dyrking er beskrevet i frøkatalogene til frøfirmaer og på Graminor sine hjemmeside. Det er frøfirmaene Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland som selv velger hvilke av de nye sortene de vil ta opp i sitt assortiment.

Figgjo og Liljeros

Av dagens sorter er det ‘Figgjo’-engelsk raigras som er spesielt egnet til Vestlandet. Norske raigrassorter gir generelt høyere avling og er mer vinterherdige enn utenlandske sorter under norske vekstforhold. Figgjo er den norske sorten som utmerker seg med klart høyest avling kombinert med god fôrkvalitet, men også Trygve, Ivar og Fjaler er vintersterke og med høye avlinger (se tabell 1). I tillegg har timoteisorten ‘Ljiljeros’, som er under oppformering hos Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland, gitt gode resultater. Siden Liljeros ble godkjent i 2014, har sorten vært med i flere forsøksfelt rundt om i landet. I snitt for hele landet viser det seg at Liljeros har to til tre prosent høyere avling enn Grindstad. I Rogaland har sorten prestert svært godt, og har et avlingsnivå som ligger sju prosent over Grindstad (se tabell 2). I tillegg er den lik Grindstad på egenskaper som overvintring, resistens mot frost og varighet. Tallene fra veiledningsprøving i Rogaland viser at fôrenhetskonsentrasjonen, basert på data fra tre slåtter og første og andre engår, var 0.840 for Ljiljeros mot 0.828 for Grindstad.