Rug til beite

Rug har blitt en interessant beitevekst til mjølkekyr i Danmark. Planten kan bli aktuell til beiting også i Norge.

Liv Kristin Sola

Danske Hans Lund var invitert til Økomelk-konferanse i Stjørdal i slutten av januar, for å presentere danske erfaringer med rug til beite. Lund er rådgiver for økologiske storfeprodusenter i Danmark.
En viktig grunn til at rug er interessant som beiteplante, er at den etablerer seg raskt, har god tilvekst og gir høy avling. Ifølge Lund, har planten god smak, gir høyt fôropptak med god fordøyelighet og mye protein. Det gjør den interessant som beitevekst, også i system med melkerobot.
– Kyrne foretrekker rug, både framfor kløver og de fleste grasarter, sa Lund.

Kløvertretthet

Vanlig alder på kløverenga i danske økologisk bruk, er tre til fem år. I eng med mye kløver kan kløvertretthet bli ei utfordring. Kløvertretthet er en sykdomstilstand som gir misvekst hos kløver, forårsaket av sopp, nematoder og opphoping av nitrogen i jorda. Konsekvensen er reduksjon i kløverbestanden og redusert avling. Kløvertretthet er ikke problem i Norge, men i Danmark er det forholdsvis vanlig, spesielt i økologisk drift. Hans Lund anbefalte vekstskifte uten kløver i to sesonger som et tiltak for å unngå problemet. To år med rug, første året i kombinasjon med raigras, andre året med kløver som gjenlegg, er rådet Lund gir til sine danske produsenter.

Dypt rotsystem

Rug har vekstpotensiale fram til september. Danske målinger viser avlingsmengder på 550 kg ts/daa fram til 1. september. Da overtar raigras som dominerende vekst. Raigraset gir et tillegg på 100-150 kg ts etter at rug er ute. Tilsvarende er avlingsmengde for et kløverdominert beite, på 600 kg ts/daa, i danske økologiske system Rug har godt utvikla rotsystem, og kan hente næring og vatn fra dypere lag i jorda enn de fleste grasartene.
– Rug tømmer jorda for nitrogen og gir et godt grunnlag for etablering av ny kløvereng, kommenterte Lund.
I tillegg til høyt innhold av protein, har rug lavt innhold både av av kalsium og natrium og høgt innhold av svovel (se tabell).

Kontrollert beiting

– Fôropptaket bør ligge mellom 4-7 kg ts/ku/dag. Fôropptaket bør ikke overskride 10 kg ts/ku/dag. Det blir for kraftig kost for vomma og fordøyelsen, advarte Lund.
Rug gir mye protein og lite struktur, og kan med fordel kombineres med vanlig eller fiberrikt surfôr på fôrbrettet. Planten har høyt innhold av kalium.
– For høyt fôropptak fører til for høyt opptak av kalium og fare for graskrampe, sier Olav Aspli i Felleskjøpet Agri (FKA), til Bondevennen.
Rug som beitevekst gir store avlinger og mengden areal som sås til med rug må tilpasses antall dyr som skal beite. Planten utvikler mye bladmasse. Blir det for lavt beitetrykk vil kvaliteten og fôropptaket bli redusert. For tett vekst øker risiko for mjøldogg, og fôropptaket stuper. Lund anbefalte 1-1,5 dekar per ku, noe Olav Aspli er enig i. Aspli understreker at rug til beite må sås på jord med god bæreevne.

Frømengde

– Blir det nytta for få frø, vil ugraset overta og beitet blir mindre attraktivt for dyra. 10 kg såfrø per dekar gir rundt 200 planter per m2. Det er nødvendig, sa Lund.
Aspli erfarer at dette gjelder også under norske forhold. 10 kg høstrug og 2,5 kg italiensk raigras, sådd samtidig om våren, er anbefalingene. Rug spirer fort, raskere enn raigras, og vokser svært raskt.
– Dyra må slippes på beite når planten er 12-15 cm. Rug har svært god gjenvekst, og må beites raskt ned for å unngå at den går i stengel. Da blir den fort vraka, sier Aspli.

Gjødsling

– I Danmark har vi gode erfaringer med 2,5-3 tonn gylle per dekar om våren, sa Hans Lund.
Etter eng med kløver, er det etter danske anbefalinger, ikke nødvendig med mer gjødsling så lenge rug er dominerende vekst. Aspli tror det kan fungere også under norske forhold. En god dose husdyrgjødsel om våren, ingen ekstra gjødsling så lenge rug dominerer. Rådgiveren understreker likevel at en må følge med utover vekstsesongen og gjødsle ved behov. Spesielt etter hvert som raigraset overtar mer og mer, samtidig som effekten av husdyrgjødsla avtar. Da er det aktuelt å tilføre ekstra nitrogen.
– 1 kg nitrogen per uke på ettersommeren, kan være en tommelfingerregel. Observasjoner vil vise om det trengs mer gjødsel utover det, minner Aspli om.
Rug kan vise tegn på nitrogenmangel, avhengig av nitrogentilstanden i jorda og jordstrukturen.

Beitepussing må til

I Danmark blir det anbefalt å la beitet hvile maks 5-6 dager. Norske erfaringer viser at litt lenger hvile kan være gunstig.
– Ei til to uker mellom hver avbeiting, avhengig av veksten, er Olav Aspli sitt råd.
Han anbefaler rask avbeiting og å la beite hvile til planten når 12-15 cm. For å unngå at kvaliteten blir redusert, er det viktig å pusse av beitet med jamne mellomrom, helst etter annenhver avbeiting.
– Avpussing gir også kontroll med ugrasveksten, understreker Aspli.
Hans Lund sine erfaringer fra Danmark, er at effektiv avbeiting med korte intervaller mellom hver avbeiting, holder planten nede og reduserer behov for avpussing.
– Korte intervaller mellom avbeiting, maks sju dager, er avgjørende også for å holde nede ugrasvekst. Blir ugraset for dominerende, stuper fôropptaket, understreket Lund.

Hett tips til robotsystem

FK-Agri og NLR-Trøndelag har fulgt flere produsenter som har prøvd rug som beitevekst.
Aspli understreker at rug er høyst aktuelt i besetninger med melkerobot, og gir økt andel beite.
– Med effektiv beitetilvekst og intensiv beiting kan flere kyr i system med robotmjølking komme på beite, rett rundt fjøsdøra, tror Aspli.
– Rug som beiteplante øker appetitten og gir mer melk i tanken, forutsatt at den er godt etablert og fri for ugras, er Lund sine erfaringer. Han ga følgende oppsummering:

• Sørg for god etablering.
• Tett plantedekke har god effekt mot ugras. 10 kg frø per dekar.
• Rug er smakelig og kan bidra til økt fôropptak og økt ytelse.
• Øker mulighetene til effektiv beiting nær fjøsdøra.

Norske erfaringer

Torbjørn Støre, økologisk mjølkeprodusent i Skogn i Nord-Trøndelag (www.storegard.no), var blant bøndene som prøvde rug som beiteplante i 2016. Støre har mellom 60 og 70 mjølkekyr i beitesesongen, og sådde 65 dekar med rug våren 2016.
– En uvanlig tørr vår gjorde etableringa litt mer krevende enn jeg tror det trenger å være. I tillegg slapp jeg nok dyra utpå litt for tidlig. Men etter første avpussing blei det god vekst, sier Støre, til Bondevennen.

Effekt på mjølka

Han forteller at rug fungerte godt som beiteplante til mjølkekyrne, og hadde positiv effekt på tørrstoffinnholdet i mjølka. Alternativ beiteplante på garden er raigras. Kyrne fikk surfôr inne i tillegg. Støre nytta 2,5 kg raigras og 8 kg rugfrø.
– Det var litt for lite rug, jeg burde nok hatt 10 kg, kommenterer bonden.
Beitet blei delt i tre skifte. Kraftig vekst utover i sesongen, gjorde at han hoppa over et skifte som han ensilerte i rundballer, og nytta som fôr seinere om høsten, blanda sammen med passende grovfôrkvaliteter.

Gjødsla med gylle

Støre er noe tvilende til å la være å gjødsle mens planten er i vekst.
– I Norge er kløver ikke så utbredt som i Danmark, og vi har nok ikke tilsvarende mengder nitrogen lagra i jorda, sier Støre.
Selv nytta han 6-7 tonn tynn gylle om våren, og tilførte to omganger med 5 tonn gylle i løpet av vekstsesongen.

Råd fra Torbjørn Støre:

• Kjøp vanlig høstrug. Hybridrug er mye dyrere, uten å være bedre.
• Så 1 daa/ku, 10 kg rug/daa.
• Tilfør litt gjødsel gjennom vekstsesongen.
• Puss av beitene når de trengs.

– Ta spireprøver før du sår for å være på den sikre siden. Det var et par tilfeller i fjor, der frøene ikke spirte, forteller Støre.
Spireprøve kan du enkelt gjennomføre ved å plukke ut 100 frø, legge dem på vått avispapir, og telle hvor mange frø som spirer i løpet av ei uke. Torbjørn Støre vil fortsette med rug og anbefaler det gjerne til andre, både som et godt beitegras, og som en del av vekstskifte.

Stikkord denne saka: Auka matproduksjon, Beite, Mjølkeproduksjon, Økologisk