Sørg for energidekning i starten av laktasjonen, og vær spesielt oppmerksom på førstegangskalverne. Følg med på urea-innholdet i mjølka, og velg riktig kraftfôr til grovfôret.
Ola Stene Fagleder Storfe,
Felleskjøpet Rogaland Agder
Fruktbarhet er et overskuddsfenomen. Energidekning i starten av laktasjonen er avgjørende for at kyrne skal vise brunst og bli drektige ved inseminering. Energidekning tidlig i laktasjonen vil også være gunstig for ytelsen.
Ikke brunst?
Nesten alle nykalva kyr er i negativ energibalanse. Det vil si at de bruker mer energi enn de får i seg gjennom fôret. Dette skyldes relativt dårlig grovfôropptak i starten av laktasjonen, kombinert med høgt energiforbruk til mjølkeproduksjon. Se figur1 som beskriver energisituasjonen i første del av laktasjonen:
Førstegangskalvere er spesielt utsatt siden de fortsatt bruker energi til vekst. Tannfelling er også med og forverrer situasjonen. Godt kvigeoppdrett med store, robuste kviger er viktig både for fruktbarhet og avdrått. Gjennom optimal fôring kan en minimalisere perioden med underdekning på energi, og en vil få betalt i form av bedre fruktbarhet og høgere ytelse.
Figur 1: Beskriver energisituasjonen i første del av laktasjonen.
Kraftfôropptrapping
Ved konsentrert kalving bør en sørge for å bruke det beste grovfôret en har til rådighet i starten av laktasjonen. Sørg for god opptrapping med kraftfôr. Øk med et halvt kilo per dag opp til ca 10 kilo for eldre kyr og åtte kilo for førstegangskalvere, og deretter 0,25 kg opp til ønsket kraftfôrnivå. For sterk opptrapping kan føre til sur vom eller matleihet, med nedsatt ytelse og fruktbarhet som resultat. Unngå tak på kraftfôret da dette forlenger perioden med negativ energibalanse.
Egg trenger energi
Kyr som er i negativ energibalanse viser lite eller ingen brunst. I tillegg er eggene av dårlig kvalitet, slik at det ofte blir omløp. Egg som ligger i eggstokken trenger ca. 6 ukers modningstid før de eventuelt kan befruktes. Egga blir ikke modne hvis underdekningen på energi er for låg. Dette er naturens måte å sørge for at dyr som ikke har tilstrekkelig fôrtilgang ikke bruker energi på å få avkom. De naturlige mekanismene fungerer på samme måte også i fjøset. Kyr i negativ energibalanse har ofte dårligst eggkvalitet på brunst nr 3 og 4, og det er gjerne da en prøver å inseminere.
Bilde 1: Negativ energibalanse medfører ofte tap av hår. Pelsen framstår som blassere, og fargenyansen mellom svarte og hvite eller røde og hvite felt blir svakere.
Tegn på energidekning
De som har deltatt på kusignalkurs har fått trening på å se hvordan fargen på kyr kan avspeile energidekning. Negativ energibalanse medfører ofte tap av hår. Pelsen framstår som blassere, og fargenyansen mellom svarte og hvite eller røde og hvite felt blir svakere. Se bilde 1. Ei ku som er i energibalanse vil være tettere i hårlaget og fargekontrastene er veldig tydelige. Se bilde 2. Glatte gulv og høg dyretetthet kan også være faktorer som gjør at dyra viser brunst dårligere. Sliping av spalter og god klauvhelse med gode rutiner for klauvskjæring vil være nyttige tiltak.
Bilde 2: Ei ku som er i energibalanse vil være tettere i hårlaget og fargekontrastene er veldig tydelige.
Hold
Holdvurdering er et godt tiltak for finne dyr i risikosonen. Ideelt hold ved kalving er ca. 3,5 i holdpoeng. Feite kyr har lågt grovfôropptak og vil mobilisere mye fett i starten av laktasjonen. Det vil si at den negative energibalansen er relativt stor. Denne kombinasjonen gir dårlig fruktbarhet og økt risiko for mjølkefeber. Kyr som er i dårlig hold vil også ha dårligere fruktbarhet, da de vil bruke mer energi på å bygge opp holdet. Holdvurdering bør gjennomføres jevnlig, da kyrne har lett for å bygge mye hold utover i laktasjonen. Mange er for rause med kraftfôr i senlaktasjonen. Dette kraftfôret kunne i mange tilfeller med fordel vært gitt i starten av laktasjonen.
Pluss Energibalanse Tørr
Pluss Energibalanse Tørr er et energitilskudd som anbefales to uker før kalving til åtte uker etter kalving med en dosering på ett kilo per dag fordelt på to tildelinger. Pluss Energibalanse tørr inneholder propylenglykol som omdannes til glukose (sukker) i vomma. Glukose har vist positiv effekt på fruktbarhet hos kyr. I tillegg vil økning i ytelse være en ønsket respons for mange.
Blir ikke drektige
Viser kyrne brunst, men blir ikke drektige? Mange har erfart at kyrne viser tydelig brunst, men likevel tar de ikke kalv. Det kan være frustrerende, og altfor ofte får kanskje inseminøren skylda for manglende drektighet. I slike tilfeller skyldes problemene ofte for høg PBV i fôrrasjonen. Mye nitrogen skilles da ut i form av urea i mjølk, gjødsel og urin. Dette påvirker pH i livmora slik at eggene som ligger klare ikke blir befruktet. Enkelt sagt så kommer ikke sædcellene fram til målet.
Urea-innholdet i mjølka gir et godt bilde av situasjonen. Urea-innholdet i mjølka bør ikke overstige 6,5 mmol/l ved inseminering. Hvis en har høgt ureainnhold, bør en bytte til en kraftfôrblanding med låg PBV, dvs en 90-blanding. Hvis en allerede fôrer med en 90-blanding, og ureainnholdet er høgt, er FORMEL Urea Respons en god problemløser. Å erstatte to kg kraftfôr med to kg FK Roesuper kan også være et alternativ.
