Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Det betyr at beitene har en slik kvalitet at de kan gi tilvekst hos beitedyr. Bilde fra Bondevennen sitt arkiv.
Av Norges landareal er 95 % utmark. Nesten halvparten av dette arealet er egna som husdyrbeite. Men ut fra ressursene kan bruken av beite mer enn dobles. Det viser beregninger fra NIBIO, som kartlegger vegetasjon og beiteverdier i utmarkslandet Norge.
Jon Scharer
Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO
For hundre år siden var utmarka det viktigste fôrgrunnlaget for norske husdyr. Det skjedde både gjennom beite og ljåslått. Utmarka har fortsatt en stor verdi for landbruket, og i år høstet sau og storfe fôrverdier tilsvarende en milliard kroner.
– Men beiteressursene er ulikt fordelt, forteller seniorrådgiver Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Det er store regionale og lokale variasjoner både i mengde og kvalitet. Han og hans kolleger ved NIBIO kartlegger vegetasjonen i vegetasjonstyper ved terrengbefaring, og det lages vegetasjonskart som er grunnlag for vurdering av beitekvalitet. Dette arbeidet skjer på oppdrag fra fylker, kommuner eller beitelag.
Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Det betyr at beitene har en slik kvalitet at de kan gi tilvekst hos beitedyr.
– Dette er beite i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene, forteller Rekdal. I vegetasjonskartleggingen klassifiseres beitene ut fra kvalitet. Omtrent ti prosent av landarealet kommer i beste klasse, som er klassifisert som svært godt beite.
– Av fylker kommer Troms svært godt ut. Her er det en enestående god beitekvalitet der hele 22 prosent klassifiseres som svært godt beite, sier Yngve Rekdal.
Regjeringen la i desember fram ei ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. «Å legge til rette for økt bruk norske fôrressurser, herunder utmark» står som ei viktig målsetting. God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen, påpeker Rekdal.
Beite – også en kulturarv
Beitekvaliteten i utmark er ikke bare gitt av naturen sjøl. Det er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap, og mye av dagens vegetasjonsbilde gjenspeiler tidligere driftsformer.
– I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet, sier Yngve Rekdal. Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere tresetting og mindre lys og varme ned i undervegetasjonen. På den beste marka vil urter og bregner komme inn og skygge ut graset.
– Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert på store arealer. Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer han.
I dag blir omlag 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40 % av landarealet som sitt driftsareal.
– Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre arealinteresser, sier Yngve Rekdal i NIBIO, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt.
Saka er tidlegare publisert på NIBIO sine nettsider
Stikkord denne saka: Auka matproduksjon, Beite
