Et brev i posten har satt melkeprodusentene i bås. Noen er rød, andre er grønne, og mange er litt forvirra.
Liv Kristin Sola
Møteleder Bjørn Høyland, ønsket velkommen til oppklaringsmøte omkring det mange kaller «bokstavsjukdommene ». De som var invitert til å oppklare og forklare, var spesialrådgiver innen helse og fruktbarhet, Anne Cathrine Whist, fra Tine Rådgiving/ Helsetjenesten for Storfe, og Ola Nafstad som er fagdirektør husdyr i Animalia. Odd Finnesand representerte de tre slakteria i området.
F.v. Odd Finnesand, Nortura, Ola Nafstad, Animalia og Anne Cathrine Whist, Tine/Helsetjenesten for storfe.
Mange ubesvarte spørsmål
Trolig var det ikke wienerbrødet og kaffekoppen som trakk folk til Julebygda, i Sandnes kommune, denne kvelden i oktober. Frustrasjonen er stor blant mange. Tineleverandørene har fått tilbakemelding om at det er tatt ut prøver av tankmelka, og at buskapen deres er rød eller grønn. Bøndene har et informasjonsbehov, og de mener Tine har et forklaringsbehov. Det var nettopp det dette møtet skulle rette på. Dialog er som kjent den foretrukne metoden for å skape forståelse og aksept mellom to fronter.
Informasjon til melkeprodusentene
Noen syns de har fått for lite, noen syns de har fått altfor mye, noen syns informasjonen kom for seint, og mange syns det var for vanskelig.
– Informasjonsarbeid er krevende. Jeg legger meg flat for de som sier at dette burde vi gjort mye bedre. Situasjonen kan virke overveldende og vanskelig. Spesielt for de som har fått fargen rødt, og de som selger mye livdyr. Vi må bare fortsette å informere, sa Whist.
Antistoff og virus
– Når vi har påvist antistoff, betyr det ikke at vi har påvist virus hos dere, sa Whist.
Antistoff er en del av immunforsvaret. Dyr som blir utsatt for virus, danner antistoff mot dette spesifikke viruset. Dyr kan også danne antistoff uten at de blir syke. Etter en infeksjon, kan dyra være immune over kortere eller lenger tid, men antistoffene
gir ikke livslang immunitet selv om de kan finnes i dyret hele livet.
Når antistoff blir påvist i melka, betyr det at det er dyr i besetningen som har vært i kontakt med viruset og laget antistoff. Men det sier ingenting om det er virus i besetninga på det aktuelle tidspunktet. Dyr som har vært utsatt for smitte skiller ut antistoff i melka hele livet. Kjøper en inn dyr til besetningen, kan disse dyrene også være kilden til antistoffene som er påvist i tankmelka.
Store økonomiske tap
BRSV og BCoV (coronavirus) er to virussjukdommer på storfe som forårsaker redusert avdrått, økt celletall og frie fettsyrer, problem med fruktbarhet og kalvehelse. Et utbrudd gir relativt store økonomiske tap. Whist anslo kostnadene per besetning til å variere fra 100 til 300.000, avhengig av besetningsstørrelse, antall smittede dyr, og hvor lenge smitten er i besetningen.
Tall fra 800 besetninger på Østlandet, viser et gjennomsnittlig produksjonstap på 40.000 liter per år. Gitt et dekningsbidrag på melk på kr 3,00 blir tapet 120.000, bare på tapt melkeytelse.
Whist viste til et enkelttilfelle, der en produsent mistet 20 av 60 kalver på grunn av BRSV. Tapet ble kompensert med innkjøp av ti kviger. Inkludert utgifter til veterinær og medisin, kostet sykdomsutbruddet rundt 230.000 kroner, bare i rekruttering. I tillegg kommer produksjonstap i form av tapt tilvekst hos ungdyra, og redusert avdrått hos melkekyrne.
Coronavirus (BCoV)
Rundt 75 % av besetningene har fått påvist antistoff mot coronavirus. Småkalvene (1-3 uker) rammes hardest. Sjukdommen kan gi kraftig og langvarig diare, og avmagring på kalvene.
– Kalven får i seg coronavirus gjennom avføring fra dyr som har viruset. Viruset angriper tarmcellene og skader tarmtottene, og kalven får diare, sa Whist.
BRSV
BRSV er et virus som angriper lunger og luftveiene. Rundt 45 % av besetningene har påvist antistoff mot BRSV. Viruset er svært smittsomt og besetninger med BRSV mister ofte mye kalv. Kalvene får store pusteproblem og redusert tilvekst. Ved langvarig sjukdom kan lungene være skadd for resten av livet. Kyr som har hatt BRSV som kalv, vil ha redusert lungekapasitet, redusert oksygenopptak, og de vil ikke prestere maksimalt som melkekyr.
Kontrollprogrammet skal kartlegge
Gjennom kontrollprogrammet, skal besetninger med melkekyr og ammekyr kartlegges for om dyra har antistoff. Kontrollprogrammet er frivilling.
– Målet er å holde de grønne besetningene grønne, samtidig som flest mulig av de rød konverterer til grønne på sikt. Røde dyr skal ikke stå sammen med grønne på livdyrbilen. Derfor vil det bli kjørt dobbel livdyromsetning, forklarte Whist.
Omfattende beregninger er gjort av kostnaden med å gjennomføre kontrollprogrammet, målt opp mot nytteverdien.
– Nytten er betydelig større enn kostnaden, noe som forsvarer å sette i gang kontrollprogrammet, sa veterinæren.
Kalver og antistoff
Vaksinerer du melkekyrne, betyr det at alle kyr, inkludert 1.kalvskyr, vil ha antistoff i melka. Da må du rett på trinn 3. Ta blodprøver av kalvene for å se om du har virus eller ikke i besetninga. Ikke ta prøver av kalver som du vaksinerer. De vil ha antistoff i blodet resten av livet. Vent til du har kalver over 6 mnd., som ikke er vaksinert, og ta prøve av disse.
Kalvene må være eldre enn 6 måneder før du tar blodprøve. Det er tida det tar før antistoff (immunstoff) i råmelka fra kua er brutt ned. Dersom kalvene ikke har antistoff i blodet, er besetningen fri for BRSV og coronavirus. Besetninga blir da erklært grønn.
Er det mulig?
I Rogaland er BRSV veldig lite utbredt, mens coronavirus er påvist i rundt 90 % av besetningene. Tallet kan ta motet fra de fleste; er det verdt innsatsen å prøve å kontrollere dette?
– I de aller fleste tilfeller vil smitten brenne ut av seg sjøl. Men da må dere hindre at smitte kommer inn i fjøset. Klarer dere å kontrollere dette, er jeg ganske sikker på at 50 % skal være grønne innen et års tid, svarte Whist.
Dersom du forblir rød, er det viktig å kartlegge sjukdomssituasjonen på gården de siste åra. Vurder hvordan smitten kommer inn i fjøset. Hvordan kan du redusere smittepresset ved bruk av smittesluse og bedre rutiner ved besøk av slaktebilsjåfør, livdyrhandel, veterinær, inseminør og andre som er innom fjøset regelmessig?
Barna løper gjerne inn og ut av fjøset, hos seg sjøl og andre. Vi må lære dem å sluse seg inn og vi må fortelle dem hvorfor de må gjøre det. Ha kjeledresser og sko i ulike størrelser lett tilgjengelig. Barn syns det er gøy å vaske hender og skifte klær.
Steng smitten ute
Luftbåren smitte er lite sannsynlig. Fugl, katt og hund er svært lite sannsynlige smittekilde, spesielt fugler. Smitte overføres ved direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte gjennom persontrafikk som bærer smitten med seg, ifølge Whist. Står dyra med
direkte snutekontakt over gjerdet, da har du direkte kontakt. Utfordring med gjerdeplikt, leie av beite der eier har gjerdeplikt, det er mange potensielle konflikter som ligger i ulmer.
For en enkelt bonde i husdyrtette område som Jæren, kan det virke nytteløst å ta opp kampen. Alle de tre innlederne oppfordret bøndene til å dra lasset sammen, ikke la seg overvelde av utfordringer som de mer eller mindre har kontroll på.
– Gjør det dere kan, og stol på at andre gjør det samme, oppfordra innlederne.
Som en oppmuntring, understreka Whist at BRSV og BCoV er mindre komplisert enn det BVD var i sin tid.
– Det må også være en motivasjon for dere. Dette skal vi få til. Men det forutsetter at dere er smittevernsjef i egen besetning. Dere bestemmer hvem som kommer inn i fjøset, og at de bruker smitteslusa, oppsummerte Anne Cathrine Whist.
Tre trinn (figur)
Trinn 1: Har du rødt på tankmelkprøven, snakk med veterinær eller rådgiver om du skal gå i gang med trinn 2 eller trinn 3.
Trinn 2: Mener du at du ikke har hatt sykdomsutbrudd, ta en samleprøve av melk fra 1. kalvskyrne som er født i din besetning, og send til mastittlaboratoriet i Molde. Blir det ikke påvist antistoff i prøven, kan besetningen bli erklært grønn.
Trinn 3: Har du hatt sykdomsutbrudd de siste årene, da har du antistoff i besetningen og går rett på trinn 3. Ta blodprøve av 4-5 ungdyr over 6 måneder, og send til analyse.
