Husk å rengjøre silo og fôringsanlegg

En silo bør sjekkes, rengjøres og vedlikeholdes med jevne mellomrom. Helst et par ganger i året, og spesielt i sommerhalvåret. Dårlig hygiene i siloen kan gi en del problemer i grisehuset. Samtidig kan dårlig hygiene forplante seg til resten av fôringsanlegget, og da spesielt i våtfôringsanlegg.

Borghild Njærheim Barstad
Fagsjef svin, FKRA

De fleste svineprodusenter i dag har utendørssiloer av mindre eller større type. Det er også svært vanlig med én tank per avdeling/fôrslag, noe som ofte resulterer i at siloene sjelden eller aldri blir helt tømt. Dette er en utfordring med tanke på hygiene og renhold inni selve tanken, men også den hygieniske kvaliteten i resten av fôringssystemet i grisehuset.
Jevnlig sjekk av siloer bør være en rutine på alle gårder, og det er anbefalt med en gjennomgang 4 ganger i året. Husk at det er du som eier som har ansvaret for at siloen er ren. Dersom siloen ikke har inspeksjonsluker kan dette være en utfordrende oppgave, og det understrekes at det ikke er anbefalt å gå inn i/ned i siloen uten at omfattende sikkerhetstiltak er gjort. Aller helst bør slike sjekker gjøres av trent personell. Det kan være lurt med en henvendelse til leverandør av tanken for hjelp, for eks. en gang i året.

Tøm siloen helt

Det viktigste tiltaket du som eier kan gjøre er å tømme siloen helt med jevne mellomrom. For å få ned eventuelt støv/heng langs sidene på tanken kan det hjelpe å banke i veggen på utsiden, slik at mest mulig faller ned. Husk også å sjekke at siloen er helt tett og ikke slipper inn fukt. En lekk silo gir muggent fôr som igjen kan klumpe seg og bli hengende i siloen. Dersom dette faller ned i biter, og følger fôret inn i troa til grisene kan det i verste fall gi store konsekvenser i tap av dyr.

Kondens

Kondens er også en faktor som kan gi samme type problemer. Varme dager og kalde netter, (som på våren og høsten), sammen med restvarme i kraftfôret og varm luft ved innblåsing kan skape kondens inni siloen. Kondens kan gi klumpdannelser og dermed også heng. Hvis det først bygger seg opp et heng, er sjansen stor for muggdannelser. Noen tips til å unngå dette er jevnlig tømming (vær ekstra obs på tanker som står i direkte sollys hele dagen), samt sirkulere fôret i tanken rett etter levering (tømme av en 200-400 kg dersom tanken ikke skal brukes umiddelbart). Der det er mulig kan det også hjelpe med manuell utlufting av tanken ved å for eks. åpne toppluken på de siloene som har det.

Kondemnert fôr ut til grisen

Dersom det er oppstått mugg- og soppdannelse i siloen kan dette kondemnere nytt fôr og følge fôret gjennom skruen og inn i anlegget. Ved tørrfôring kan det være lettere å oppdage dersom det ligger muggklumper i troa, noe grisen mest sannsynlig ikke vil spise. I et våtfôringssystem derimot kan dette være vanskeligere å oppdage da alt som kommer fra siloen blandes med vann i en stor blandetank, og på den måten fordeles jevnt i «suppa». Høye verdier av for eks. mugg og gjær i en fôrblanding kan føre til tap av næringsstoffer, redusert fôropptak og dårlig smaklighet. I tillegg kan det føre til produksjon av toksiner. Slike toksiner påvirker grisens helse og produksjonsegenskaper negativt i form av mykotoksin-lignende symptomer som for eks. avvikende brunstatferd, omløp, kastinger, dødfødte spedgriser, redusert melkeproduksjon og dårlig matlyst hos purker. Også dårlig tilvekst, lavt fôropptak, ballonggris, og brådød hos både slaktegris og purker kan forekomme.

Våtfôrprøver til analyse av hygienisk kvalitet

Våtfôr med høye verdier av mugg og gjær fra for eks. silo føres gjennom rørgatene i grisehuset og gir rom for økende bakterievekst også i blandetank og rørgater. En prøve av våtfôret bør sendes til analyse og kan gi svar på hygienisk kvalitet og eventuelle utfordringer i systemet. Det er anbefalt å ta slike prøver 1 – 2 ganger i året, gjerne på høsten, spesielt hvis det har vært en varm og fin sommer. Fôrprøven bør tas i troa hos grisen, rett etter utfôring, for å få nøyaktig det fôret som grisen spiser. Fyll opp en halvlitersflaske. Prøvene bør fryses ned med det samme for å unngå gjæring i flaska, som igjen vil gi et feil analysebilde på fôret. Lever/send prøven til analyse så fort som mulig, her kan rådgivere fra fôrfirma være behjelpelige.

Ønsket kvalitet på våtfôr

pH 4,2 – 4,5
Melkesyre 1-2,5 % (normalt noen millioner cfu/g)
Eddiksyre 0,1 – 0,25 %
Etanol < 1%
Ikke muggsopp < 100 cfu/g
Ikke gjærsopp < 100 000 cfu/g
Lavt antall aerobe bakterier/mikroorg. < 100 000 cu/g
Ikke stikkende eller vond lukt

NB: På analyseresultater oppgis verdiene på mugg, gjær og bakterier som cfu/g. Dette står for colonyforming units per gram, eller kolonidannende enheter per gram fôr.

Dersom fôret inneholder mye eddiksyre vil det være en vond og stikkende lukt når du åpner luka i blandetanken. Dersom dette er tilfelle vil de si at det ikke er oppnådd ønsket gjæring som igjen kan gi oppblomstring av for eks. enterobakterier (bl.a. E.coli). Mye gjærsopp i fôret vil blant annet føre til tapte næringsstoffer fra blandingen, og grisen vil ikke få i seg alle næringsstoffene den trenger.

pH – intervall

Enkelte bakterier er ønsket i et våtfôr, som for eks. melkesyrebakterier. Disse bakteriene produserer syre som igjen gir en positiv senkning av pH. Det gjelder å skape et miljø som favoriserer de ønskede bakteriene men som ikke er optimalt for uønskede bakterier. pH er en måte å styre dette på, og pH bør ligge mellom 4,2 og 4,5 i ferdig blanding. pH i dette intervallet hemmer vekst av sykdomsfremkallende bakterier, men favoriserer for eks. melkesyrebakteriene. Ved å ha godt renhold i silo, blandetank og rørgater, kan pH holdes i sjakk. Samtidig anbefales det å tilsette syre i blandingen for enda bedre kontroll på pH slik at den ligger innenfor ønsket intervall.

Gode rutiner på sjekk og rengjøring

Som allerede nevnt, gode rutiner rundt sjekk og rengjøring av silo, blandetank og rørgater er viktig. Sjekk siloen 2-4 ganger i året, tøm den helt med jevne mellomrom og bank litt i den slik at støv og eventuelt heng faller ned. Sjekk kjegla og skruen. Spyl over blandetanken minst en gang i uka, jo oftere du gjør det jo lettere blir det per gang. Sjekk også nedslippsrørene over troa, og ta analyser en gang eller to i året for å forsikre deg om at den hygieniske kvalitet ligger den den skal/bør ligge. I alvorlige tilfeller anbefales nedvask og desinfisering av hele anlegget. Dette er selvfølgelig en vurderingssak ved behov.
For de som har mulighet til det kan det være lurt å ha to tanker å bytte på, slik at den ene kan tømmes helt mens den andre er i bruk og omvendt. God kontroll gir gode resultater og friskere dyr.