Sjåfør som lesser av dyr. Med tiden til hjelp vil dyktige sjåfører utnytte grisens gode luktesans og nysgjerrige natur.

Sjåfør som lesser av dyr. Med tiden til hjelp vil dyktige sjåfører utnytte grisens gode luktesans og nysgjerrige natur.




Grisen flyttes fra et trygt fjøs, drives ut på en rampe og inn i en ukjent bil. Ved ankomsten til slakteriet går grisen fra bilen og inn i et ukjent fjøs, noen mer villig enn andre. Finnes det et forbedringspotensial når vi ser på grisens reise, fra gården til den henger død på linjen?


Gro Myhrene
Mattilsynet



Kunnskap om dyrevelferd hos alle involverte betyr at vi ser, forstår og evner å utføre god dyrevelferd i praksis. Dyr er individer som føler smerte. Ikke alle griser kan bli til mat.
Logistikken på slakterifjøset, måten grisen blir håndtert på, hvordan og hvor lenge grisen står oppstallet – alt har betydning for dyrevelferden. God dyrevelferd fører til rolige dyr, som gir god kjøttkvalitet, som igjen gir god økonomi.

Fra grisebingen til bilen

Ute på det enkelte gårdsbruket blir grisene jaget ut fra grisebingen til et utendørs «venteområde» eller til rampen på bilen. «Venteområdet» må være beskyttet mot vær og vind, også mot varm sommersol. Så kort ventetid som mulig før pålessing er selvfølgelig viktig.
Området/rampen må også være godt opplyst, slik at bonden og sjåføren kan gjøre gode observasjoner og vurderinger sammen.

Bondens og sjåførens vurdering – lessing

Bonden har ansvar for at de dyrene han sender med slaktebilen tåler turen de skal ut på. Hun/han kjenner dyrenes helsetilstand og bruker kompetansen sin til å vurdere om hvert enkelt dyr er skikket til transport eller ikke.
Bonden har ansvar for å informere sjåføren dersom han er i tvil om dyra er egnet. De gode vurderingene gjøres i fellesskap mellom bonden og sjåføren, med alle fakta «på bordet».
Så snart dyra er om bord i dyretransporten er det sjåføren som er ansvarlig for dyra han/hun tar med seg. Dersom sjåføren oppdager et dyr som ikke er transportdyktig har han/hun både rett og plikt til å avvise dette dyret.
I tvilstilfelle har bonden også mulighet til å søke råd hos en veterinær. Dersom bonden eller andre han rådspør seg med vurderer det slik at et skadet dyr likevel kan tåle transporten, bør det følge med skriftlig informasjon om vurderingen som er gjort. Slakteriet eller sjåføren kan gi råd om i hvilken form informasjonen skal følge dyret, om det ønskes i et dedikert skjema.
Skriftlig informasjon følger dyrene og kommer frem til dyrevelferdsansvarlig på fjøset og kjøttkontrollens stedlige veterinærer. Informasjon viser at bonden har gjort jobben sin med å vurdere enkeltindivid.

Grisene ankommer slakteriet

Grisene blir mottatt av slakteripersonell som har kompetanse og erfaring i å håndtere griser. Slakteriet har en ansatt som er utnevnt som dyrevelferdsansvarlig. Denne personen har et ekstra ansvar for å sikre god dyrevelferd
fra dyrene ankommer til de er slaktet. Spesielt viktig er drivingen og håndteringen av dyrene.
Mattilsynet er også til stede i slaktefjøset hver dag. Alle dyr som skal slaktes må gjennom en kontroll av en veterinær før de blir godkjent for slakt.
Dersom slaktingen er avsluttet for dagen når dyretransporten ankommer slakteriet, er det sjåføren som avliver griser som av dyrevelferdsmessige årsaker ikke kan overnatte på slakteriet. Alle dyr som ankommer etter avsluttet slakting blir kontrollert morgenen etter for å se om de er friske og har det bra.

Fakta:
Avlivingsforordningen krever at slakteriene har en dyrevelferdsansvarlig. I tillegg må alt personell som håndterer levende dyr søke Mattilsynet om kompetansebevis etter å ha fullført og bestått eksamen i godkjent opplæringsprogram.

Disse dyrene skal ikke bli til mat

Noen dyr vet vi helt sikkert ikke skal bli til mat. De skal ikke transporteres til slakteriet:

  • Dyr som ikke tar støtte på alle fire bein
  • Prolaps, endetarmsprolaps og børprolaps
  • Dyr med store sår, også alvorlige halesår
  • Alvorlig tilfelle av brokk
  • Dyr over 90% inn i drektigheten og som har født siste uke.

Bonden skal ikke sende dyra.
Sjåførene skal ikke ta med dyra.
Mattilsynet skal ikke se dyra på slakteriet.

Av dyrevelferdsmessige grunner er disse dyrene ikke mat. De bør avlives på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Griser med prolapser eller store åpne sår kan bli påført unødig smerte på veien til slakteriet. Andre griser kan komme borti såret, og de kan også tygge på det. Dersom grisen har en alvorlig brokk for eksempel, kan det i verste fall skje at brokken blir tråkket på og sprekker under transporten. Dette er svært smertefullt for grisen.
På slakteriet blandes griser fra ulike gårder. Dette øker sjansen for at andre griser tygger på eksisterende prolapser eller åpne halesår.
Både sjåføren og bonden risikerer overtredelsesgebyr dersom de sender avgårde griser som ikke burde vært transportert. Sjåføren kan i ytterste konsekvens også miste godkjenningen sin. Når Mattilsynet gir skriftlige tilbakemeldinger til sjåfør eller transportør om feilvurderinger, skal vi alltid informere bonden samtidig.

Kunnskap om avliving

I alle besetninger vil noen griser bli syke eller påføre seg selv eller andre skader. Bønder vil måtte avlive dyr innimellom. Sånn er det. Du som driver med produksjonsdyr bør ha kunnskap om korrekt avliving. Søk kunnskap om avliving hos slakteriene eller spør etter avlivingskurs.
Dyr skal ikke gå med store sår eller skader over lengre tid. Ta beslutninger til dyrets beste så tidlig som mulig! Dyrets egenverdi og dyrevelferd skal alltid komme i første rekke, selv om det betyr at bonden taper penger.

Fakta:
Korrekt avliving: Boltepistolen regnes som en bedøvelse. Korrekt avblødning er alltid nødvendig i etterkant for å sikre riktig avlivning.

Hvor er forbedringspotensialet?

Vi som jobber i kjøttkontrollen opplever at det tas gode avgjørelser til dyrenes beste. Bønder og sjåfører er sitt ansvar bevisst og viser omsorg for dyra.
Å ta vare på dyrs egenverdi handler om å se, vurdere og handle. Alle som håndterer dyrene, fra dyrene gjøres klare til å forlate gården til de henger på slaktelinja, bidrar. I detaljene ligger også forbedringspotensialet. Jeg oppfordrer alle til å lete etter forbedringspotensialet. Slik blir dyrevelferden for det enkelte dyret best mulig.

bv20_fag1d

Gris som er tydelig halt og ikke tar støtte på alle fire.

bv20_fag1e

Gris med endetarmsprolaps.

bv20_fag1b

Stort åpent halesår hvor resten av halen er tygget bort av griser i samme binge.

bv20_fag1c

Navlebrokk med større sår

Stikkord denne saka: ,