Ungdom søker landbruksstudier

Namnet Gjermundnes har namn frå vikingen Kong Gjermund rundt år 1000. Garden var altså kongsgard i vikingetida. Ein periode seinare var garden futesete og danskefuten styrte frå Gjermundnes.
Det eldste bygget på tunet er frå 1898. Eit staseleg bygg i sveitserstil, som i lag med gamlefjøset frå same tidsperiode, er Landbruksmuseum for Møre og Romsdal. Historikaren Gerhard Schøning skriv i 1764 at garden var ein av dei største og beste i Romsdalen, med 12 hestar, vel 50 mjølkekyr og ei kornavling på 250 tønner.
Ein tur i tunet og parken er ei vandring gjennom ei lang historie. Området har spor av dei første busetnadane i regionen.
Onsdag er praksisdag. Alle elevane er delt i grupper og plassert ut på ulike arbeidsoppdrag.
Skulen eig om lag 300 dekar dyrka jord, og leiger 100 dekar i tillegg. Eigedomen omfattar også 1.300 dekar skog, og gode beiteområder. Ned mot fjorden ligg eit felt med blant anna potet, kål, gulrot og purre. Skulen dyrkar grønsaker som vert selde i gardsbutikken.
Skulen har 30 vinterfôra sau. Dei er med i Ulvådalen Beitelag, og sender kvart år rundt 90 sau på sommarbeite.
Kalvinga er konsentrert til sein sommar, med 20 av 30 kalvingar i august. – Det passar fint at me kan starta skuleåret med kalvingsperioden. Då får elevane med seg heile syklusen gjennom ein laktasjon, seier gardsstyrar Knut Einar Urke.
Skulen har rundt 25 mjølkekyr og ein kvote på 170.000 liter. Det er plass til småkalvar og 10 rekrutteringskviger i fjøset, resten vert selt til liv. Alle oksane vert også selde.
Alle kyrne er avsina og skal ut på beite for sommaren. Elevane er med i arbeidet. Den siste kua ville helst vore att inne i fjøset. Men då ho først kom ut, valde ho å ta beina fatt og gi Daniel ei utfordring.
Elevane er nøgde med utdanninga dei får på Gjermundnes. Vekslinga mellom teori og praksis gjer at dei lærer betre enn om det berre var undervisning frå skulebenken. F.v.: Aadne (rektor), Ingvild (lærar), Sofie, May Liss (miljøarbeidar), Even, Sigurd, Knut Einar (lærar), Daniel. Framme sit Sveinung og Tonje.
Torild, Kristine og Olav representerte Gjermundnes vgs i NM i Skogbruskferdighetar, i 2015. Kvart år møtest nærmare 100 elevar frå 15-20 naturbruksskular i landet, for å konkurrera i NM i skogbruksferdigheter
God presisjon. Torhild demonstrerer under- og overkapp.
I gartneriet bognar det av sommarblomar, i tillegg til tomat og agurk.
Ein del av undervisninga går føre seg i veksthusa. Her er det f.v. Siw Beate, Sigurd, Sveinung, Tonje, Olav og Daniel som er i aktivitet i gartneriet.
Skulen har stallplass til 25 hestar, og elevane kan ha med eigen hest. Nede ved luftegardane ligg ein romsleg og moderne ridehall, ein treningsbane og rundpaddock for dressurtrening.
Elevane har ansvar for stallvakter og tilsyn med hestane. Her repeterer Linda Marie f.v., Frida, Ingrid Marie, Birte og Silje Helen, før eksamen.
I verkstaden driv elevane med ei innretning som dei er stolte av, og som dei trur vil ha nytteverdi for bønder som driv med utegangarsau. Dei sveisar på ei vekt som enkelt kan fraktast ut på beitene for å vega sauene.
Skulen har utvikla eit godt samarbeid med industrien i kommunen. Elevane får grunnutdanninga si på skulen, og vert utplasserte i industrien i kommunen. Slik sikrar dei eit høgt fagleg nivå på undervisninga.
Andreas, Kristoffer og Vegard driv med sveising og toleransedreiing.
Når kyrne er ute for sommaren, der det lov å ta seg fem minutt. Skulen har ei tradisjonell drift med dei vanlegaste husdyrproduksjonane. Den fruktbare jorda på Gjermundnes er historisk og har vore i drift heilt sidan vikingetida.

Gjermundnes er en av de videregående skolene som opplever sterkest økning i antall søkere som ønsker utdanning i landbruksfag.

Liv Kristin Sola

Antall søkere til høyrere utdanning som har landbruk og husdyrfag som sitt førstevalg, har økt med 20 prosent fra i fjor. Det viser en oversikt fra samordna opptak.

Naturbruksutdanninga ved de videregående skolene har en økning i søkertall med 16 % (Vg1) fra i fjor. Det utgjør 257 flere elever enn i 2015.

Trendy å være bonde

«Dette viser at ungdom ønsker å være en del av et grønt skifte og ønsker muligheten til å skape seg ehttps://www.bondevennen.no/11702-2/?preview=truen fremtid innenfor landbruket. (…) Vi merker også at det er blitt litt «in» å være bonde. Unge folk er blitt mer opptatt av hvordan vi forvalter jorda, tar vare på dyrene og produserer mat. Det er vi glade for». Slik kommenterer nestleder i bondelaget, Brita Skallerud, den gledelige økningen.

Kilde: www.bondelaget.no 20.04.2016

Populært på Gjermundnes vgs.

En av skolene som har merket en markant økning er Gjermundnes vidaregåande skule i Møre og Romsdal. Skolen er den eneste i fylket som tilbyr studieprogrammet naturbruk og grønn utdanning.

Skulen har plass til 130 elevar. Gjermundnes er den einaste vidaregåande skulen i fylket som har internat, og tar imot elevar frå heile fylket. Internatet huser rundt 70 elever. Skulen tilbyr naturbruksretningene landbruk, anleggsgartner og hest- og hovslagerfag.

Rektor Aadne Runar Haarr, forteller til bondelaget.no, at søkningen til hestetilbudet har vært stabilt over lengre tid, mens økningen i denne omgang er størst til den tradisjonelle landbruksutdanninga.

Serien av bilete er frå i fjor vår, då Bondevennen var på besøk på Gjermundnes vgs.

Nettside for landbruksutdanning

Norges Bondelag lanserte høsten 2015 ei ny nettside, www.landbruksutdanning.no Bondelaget ønsker å gi bedre oversikt og økt kunnskap om utdanningsmuligheter og arbeid i landbruket. På siden finner du nyheter og linker til utdanningssteder og arbeidsgivere i landbruket.

Nettsiden inneholder info og lenker til:

Videregående utdanning
Fagskole
Høgskole og universitet
Grunnutdanning for voksne
Jobbmuligheter
Materiell om utdanning og arbeid

Kilde: www.bondelaget.no

Del på Facebook

Stikkord denne saka: ung i bygda, Utdanning