Var alt så mye bedre før? Vi kan lett få inntrykk av det gjennom linsa til NRK sitt program Brennpunkt. I dokumentaren «Framtidsbonden» møtte leserne en bonde som har lukka fjøsdøra for godt, en storbonde som satser på konvensjonell drift og en bonde som drev økologisk. Hadde det det bare vært så enkelt å oppsummere norsk landbruk.
Engasjement for mat og hvordan den blir produsert er viktig. Det er positivt at spørsmål om framtida til bøndene får plass i beste sendetid. Det er blitt trendy med lokal mat produsert på en dyrevennlig og klimasmart måte. Men, det burde vært en selvfølge. I dokumentaren forteller Bjørn H. Westby, fra Nes i Akershus, om sin hverdag som satsende bonde. Han driver med både korn, melk og kjøttproduksjon.
– Jeg liker å se kyrne ute. Men økonomisk sett lønner det seg ikke å ha dem ute i det hele tatt, forteller han til Brennpunkt. Bonden er ærlig, og det skal han ha skryt for. Det hjelper ikke å tegne et romantisk bilde av kyr på beite, dersom sannheten er at kyrne henter 10 prosent av fôret fra beite. Ønsker vi at dyra skal leve mesteparten av livet sitt innomhus med et kosthold der kraftfôr er svært sentralt? I dokumentaren ble kameralinsa vendt mot Sveits.
Norge ligner på Sveits med høye fjell og korte somre. Måten Sveits satser på fjellbøndene på, ble trukket fram som positivt i dokumentaren fra Brennpunkt. I Norge hører vi stadig at nå kommer det et skifte. Vi får servert festtaler med ønske om at tallet på bønder skal øke. Det blir snakket varmt om lokalmat og nisjeproduksjon. Det kan se ut til at alt er mulig på landsbygda. Så hvorfor blir ikke flere unge bønder? Vi må snart se resultater av alle disse ordene. Virkemidler er et sentralt poeng.
Bonden fra Sveits, som ble intervjuet av NRK, fortalte at tilskuddet han fikk for å ha dyra på beite i bratt terreng var avgjørende. Han la ikke skjul på at dersom tilskuddet forsvant ville han straks slutte av det strevsomme arbeidet i bratte skråninger. Vi har hørt bondeorganisasjonene i Norge ta til orde for økt tilskudd til beitedyr flere ganger. Det er ikke uten grunn, men basert på kunnskap om at beite og utmark er en viktig ressurs. En ressurs vi kan utnytte mye bedre.
Det er umulig å stoppe verden, og gå tilbake i tid. Det er hva vi gjør fra nå, som er avgjørende. Vi vil med dette oppfordre alle bønder til å bidra til å vise fram et realistisk bilde av norsk landbruk. Når journalister prøver å tegne et bilde av landbruket ved hjelp av penn, kamera og kommentarer vet bonden alltid bedre. Det er erfaringene som teller. Alle bønder trenger ikke være engasjert i sosiale medier, men alle kan ytre sin mening. «Den som tier, samtykker», heter det.
NRK fortjener pluss i margen for dokumentaren om framtida i landbruket. Hvem er framtidsbonden? Det er et viktig spørsmål. Dersom politikerne ønsker å følge opp alle festtalene, er det avgjørende med en politikk som fører dyr til utmarksbeite. På den beste jorda er det mulig å dyrke menneskematen direkte. Alt var ikke mye bedre før, men kunnskapen om å utnytte utmarka og knappe ressurser kunne vi tatt bedre vare på. Vi tror på politiske virkemiddel som fremmer dyr på beite i hele landet.
Jofrid Åsland
